25 resultater
Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Høyden ... hele dalføret og er basert på flere MG-verdier i regionen. Marin leire finnes generelt ikke i de skraverte områdene over MG. I det ...
Marin grense ...
Løsmasser og marin grense ...
Marin grense og mulighet for marin leire (Kvartærgeologi) ...
- Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Høyden ... undersøkelse (NGU). Den stiplede linjen viser marin grense, her fra samme sted som bildet over, Høgmælen. Marin ...
Type 1: Svært stor-polygoner som vises over marin grense Type 2: Mer om usikkerhet i det kvartærgeologiske grunnlaget for ...
... kan du gå direkte til karttjenesten. Velg "Kart", deretter "Marin grense og mulighet for marin leire". Her finner du mobilversjonen av ...
... kan du gå direkte til karttjenesten. Velg "Kart", deretter "Marin grense og mulighet for marin leire". Marin leire, herunder kvikkleire, ...
Marin leire ble opprinnelig avsatt på sjøbunnen under og etter siste istid. ... og et skred kan utløses . Hvis vi skal finne marin leire eller kvikkleire, må man være under det vi kaller marin grense (MG). MG er det høyeste nivået havet stod etter siste istid, og det ...
... disse kart som pdf. Kartapplikasjonen  «Løsmasser og marin grense» er tilgjengelig via NGUs nettsider og viser digitale løsmassedata for ...
... og pukk Magnetisk kart Marin grense Havnivået for 12.000 år siden ...
... syner summen av dei to - eit fall i relativt havnivå frå marin grense ned til nåtidas havoverflate. Figur: Harald Sveian, NGU. ...
... av strandlina sitt fall gjennom nesten 12.000 år – frå marin grense på over 80 m og ned til dagens havnivå. Detaljar i utviklinga til ...
Det norske landskapet viser store kontraster, fra slake fjellvidder og rolig innlandsterreng til høyalpine fjell og dypt nedskårne fjorder.
... 2020 er temaet «Geologi i kystsonen», med fokus på marin kartlegging, mineralressurser og utbygging/arealplanlegging. ...
Vekst og velstand, klimaendringer og bærekraft i det grønne skiftet var stikkord for NGU-dagens siste del tirsdag.
I Alaska rykker nå Hubbardbreen fram gjennom Disenchantmentbukta. Fortsetter framrykket, vil isbreen om relativt kort tid stenge utløpet for Russellfjorden slik at denne blir omgjort til en ferskvannssjø.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget et nytt kvartærgeologisk kart over Bjørndalen-Vestpynten på Svalbard. Kartet dekker et mye brukt friluftsområde nær Longyearbyen.
Når forvaltning av dyrkbare landarealer står på dagsordenen, kommer ofte kortsiktige interesser i konflikt med langsiktige. Økonomiske interesser står mot miljøhensyn.
Et dramatisk breframstøt på Svalbard på 1400-tallet stengte av en fjord og dannet øyrikets største innsjø. Nå er funnene presentert i tidsskriftet Boreas.
Ny forskning bryter med klassisk vindteori. Lenge har vi trodd at store sanddyner i innlandet var skapt av vind, men nå viser det seg at de må være dannet under katastrofale tapninger av bredemte innsjøer ved slutten av siste istid.
Klimaet på jorden har variert og årsakene til dette er komplekse. Spesielt de siste 2-3 millionene år har det vært store klimasvingninger på jorden der det har vært skifte mellom istider og mellomistider.
... sier professor Martin Ludvigsen fra Institutt for marin teknikk ved NTNU. Han var med i gruppen som sammen med NGU kartla ...
Lausmassane som ligg drapert over berggrunnen utgjer ein av våre mest verdifulle naturressursar og gjev tilgong til ei stor mengd geologisk informasjon.
... sier professor Martin Ludvigsen fra Institutt for marin teknikk ved NTNU. Eiliv Larsen vurderer om denne blokken som ...
Fant ingen ansatte som matchet søket.