17 resultater
Brev 3938/72G Bergarten i området er en veksling av gneiser som for det meste virker dårlig oppsprukket og svært massiv. Det anses å være dårlige forhold for fjellbrønner, og det må påregnes å bore mange hull for å oppnå 4-5 m³/t for hele området. Kilder ovenfor skolen bør undersøkes nærmere. En rekke boreplasser ble anvist.
... ved grunnvann, riksveganlegget Koparnes, Sogn og Fjordane grense, parsell Eikrem-Slagnes ...
... til Georg Vik, riksveganlegget Koparnes, Sogn og Fjordane grense, parsell Eikrem Slagnes ...
... Package 10 of the project “Pilotprosjekt - Kartlegging av marin natur i Møre og Romsdal” – a pilot project for mapping marine nature ...
... viser store løsmasemektigheter (20- 55m) over godt ledende marin leire. Opptaket fra Grandan viser lagdeling med klassisk deltautbygging ...
... over løsmassestrukturer, grunnvannsstand og dyp til marin leire. Georadarmålingene ga meget gode opptak, som viser elveavsetningens tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire. Lagdelingen viser klassisk deltaut- bygging med topset-, foreset- ...
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking i Ørstafjorden. Undersøkelsens hovedformål er miljøgeologisk kartlegging av fjordsystemet m.h.t. forurensningstyper og -mengder. I denne rapporten blir resultatene av den seismiske undersøkelsen presentert, mens sedimentundersøkelsene blir behandlet i en egen rapport. Overflatesedimentene i fjorden består av marine/glasimarine leirer, bunnmorene, randmorene og sand fra dagens delta.
i august 1986 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Frænfjorden, Møre og Romsdal. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge sedimentmektigheter og overflatesedimenter samt å gi generell oppsummering av den glasialgeologiske utviklinga i området. De tykkeste løsmasseavsetningene finnes i et basseng østnordøst av Vågøya der 130 ms er påvist. I de øvrige bassengene varierer mektighetene fra 50-100 ms sedimenter.
NGU har, i et samarbeidsprosjekt med Møre og Romsdal fylkeskommune, foretatt oversiktskartlegging (1:20 000) av hovedtyper og mektigheter av sjøbunnsavsetninger i Surnadalsfjorden. De refleksjonsseismiske målingene gir grunnlag for differensiering mellom glasimarine-, marine- og deltasedimenter samt randsoner som vesentlig er bygget opp av bre-elv- og morenemateriale.
NGU utførte i juli/august refleksjonsseismiske og refraksjonsseismiske målinger innen kartblad Brattvåg. Hovedformålet var innsamling av data for produksjon av det kombinerte land-sjøkart Brattvåg (M 1:50 000). Denne rapporten summerer opp noen av resultatene som underlag for prosjektering av vannledningstraseer. Vanndypet i det aktuelle området varierer ned til drøyt 120 m. Fast fjell i overflaten er registrert vest for Rødholmen samt i et begrenset område sørvest for dette.
... skrålag i urmassene som påvist i grustak. Nedre grense for uravsetningene kan sees på opptakene. Maksimum mektighet av ...
Det er foretatt bakteriologisk undersøkelse av salt grunnvann. Total-antall bakterier ved direktetelling i fluorescens-mikroskop (DAPI-farging) var i størrelsesorden 300.000/ml. Bakterier innen genus Vibrio ble valgt som indikator for mulig forekomst av fiskepatogene mikroorganismer. Vibrio-bakterier er dominerende i det marine miljø, både i vannet, i sedimenter og i fiskens tarmflora. Innen denne bakterieslekten finner en også to utbredte fiskepatogene bakterier; V. anguillarum og V.
The project aims to produce a modern geoscientific atlas and databank to be used in prospecting for mineral resources and in the evaluation of environmental and geochemical issues within a belt extending from W of Norway to the E border of Finland. The N and S limits of the project area meet the coast at Syv Søstrene and Stad respectively.
På oppdrag fra Norsk Hydro Produksjon AS er det sammenstilt kart over bunntyper og mektighet av antatt bløte sedimenter (marine/glasimarine sedimenter) i et område fra vest av Grip til Trondheimsleia utenfor Tjeldbergodden i øst. Kartene er laget på basis av NGUs og IKUs seismiske data, dels på grunnlag av allerede tolkede refleksjonsseismiske data, dels ved retolkning av eksisterende refleksjonsseismiske data.
Georadarmålinger har vært utført 4 steder i Romsdalen. Hensiktem med målingene var å kartlegge skred- og rasmasser i forbindelse med store fjellskred. Skred- og rasmasser er indikert ved alle lokaliteter. Slike masser gir et kaotisk refleksjonsmønster og viser ingen lagdeling. Ved Grytten indikeres et betydelig innslag av blokker i massene. Ved Remmem ser en skredets utbredelse (front) og overgangen til upåvirkede elveavsetninger.
Seismiske og elektriske målinger ble uført som et ledd i generell kartlegging av løsmassestratirafi og fjelltopografi. Hovedvekten ble lagt på refleksjons- seismikk. Det ble indikert løsmassemektigheter på opptil 145 m. På bakgrunn av geologiske observasjoner og VES-tolkning antas at de øverste 20-21 m repre- senterer vesentlig morene og sanduravsetninger (Godøy-formasjonen). Avset- ningene forøvrig kan inndeles i 4 sekvenser i de refleksjonsseismiske tids- seksjoner.
... fra 15 til 25 m langs profilene. Dette viser at det ikke er marin leire ned til disse dyp, men det kan stedvis være avsetninger med ...
Fant ingen ansatte som matchet søket.