Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

139 resultater
... Olsen, Lars 0800-3416 Sammenstilling av data for marin grense i Norge 2012.063 Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ...
Iversen, E. Krill, A.G. Grense Jakobselv. Berggrunnskart; Grense Jakobselv; 25344; 1:50 000; sort/hvitt; ...
Lebesbye, E.H.T. Bakkejord, K.J. Grense Jakobselv. Kvartærgeologisk kart; Grense Jakobselv; 25344; 1:50 000; trykt i farger; NGU Skrifter nr.70 ...
Saltstraumen i Nordland er definert som verdens sterkeste tidevannsstrøm, og er derfor vurdert som et unikt kystareal med høy verneverdi. Med bakgrunn i etablering av Saltstraumen marine verneområde har Fylkesmannen i Nordland og NGU inngått en offentlig - offentlig samarbeidsavtale om utføring av prosjektet "Kartlegging av Saltstraumen marine verneområde". NGU har gjort maringeologisk kartlegging i verneområdet og utarbeidet marine grunnkart.
Sør-Trøndelag Fylkeskommune ønskjer ein oversikt over undersjøiske sand- og grusressursar som basis for tildeling av opptakskonsesjonar. Det er gjennomført eit skrivebordsstudium for å finne slike moglege undersjøiske kalksand-, sand- og grusressursar i Sør-Trøndelag fylke. Studiet er basert på tilgjengeleg geologisk litteratur, ressurskart frå Grus- og Pukkregisteret ved NGU, topografiske kart og sjøkart, samt på kommunikasjon med biologar og næringsdrivande i opptaksbransjen.
Denne rapporten oppsummerer arbeidet med framstilling av et kart over marine biotoper i Sør-Troms. Med biotopkartet er det nå utarbeidet 8 forskjellige marine grunnkart i Astafjordprosjektet fase II og III (www.astafjordprosjektet.com). Marine grunnkart gir grunnleggende, stedfestet informasjon om sjøbunnen presentert på en slik måte at informasjonen kan legges lag på lag. En biotop er et område med en bestemt sammensetning av plante-og dyrearter som lever under ensartede miljøforhold.
Bærekraftig verdiskapning og god forvaltning av naturressursene i kystsonen forutsetter at brukerne har tilgang til gode grunnlagsdata. Dette prosjektet har hatt som mål å bedre tilgangen til slike data, gjennom å gjøre ny detaljert sjøbunnsinformasjon tilgjengelig gjennom de elektroniske kartplottesystemene som brukes om bord i fartøyer.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har satt av midler for å nyttiggjøre seg informasjonen fra Mareano-programmet innen fiskeflåten. I prosjektet "Nye marine grunndata i fiskeri- og havbruksnæringen" er det utviklet verktøy og prosedyrer for å gjøre detaljerte sjøbunnsdata (dybdedata, sedimenthardhet, sedimenttype) tilgjengelig for fiskeflåten og havbruksnæringen.
In a continuation of the work conducted by F. Reiser et al. (2009) testing the efficiency of Electrical Resistivity Traversing (ERT) land surveys over fracture zones, we have performed a similar study for marine environments and have investigated the possibility of detecting sea-bottom fracture zones.
Airborne and ground geophysical surveys were performed at Byneset, Trondheim in Autumn 2013. On 1st January, 2012 a landslide occurred in the centre of the area. Main aim for these surveys was to see usefulness of Frequency-domain Helicopter-borne ElectroMagnetic (FHEM) data in mapping of the clay ayers/marine sediments and cross-check it with 2D resistivity and refraction seismic. The survey area was also visually inspected to detect exposed or very shallow bedrock.
A total of 73 marine sediment samples from the Barents Sea collected with multicorer equipment in 2003 and 2004 have been analysed for grain size distribution, TOC, carbonate content, clay mineralogy, main elements and trace elements, including heavy metals.
... kort oversikt over kvartærgeologen i Verdal. Isavsmelting, marin grense, landheving og landskapsutvikling gjennom de siste 10.000 år blir ...
Rohr-Torp, Erik 0800-3416 90.064 Borebrønn over marin grense gir salt vann. Saltet kan skyldes nærliggende blyverk. Det anbefales å ...
... ved slutten av istiden for 12 - 13 000 år siden (den marine grense) ligger i dag 60-85 moh. i de kartlagte områdene, og angir en øvre grense hvor høyt marin leire og strandavsetninger kan forekomme. De tykkeste leiravsetningend, ...
... og landskapselementer, med hovedfokus pa områdene under marin grense (MG). Det er ikke funnet spor etter flyktig eller sensitiv marin leire ...
... midtre del av fylket ligg dei fleste vurderte områda under marin grense. Dette medfører at lausmassane der er svært finkorna og generelt lite ...
... med Raet i form av randmorener og breranddeltaer. Under marin grense er det stedvis avsatt mektige finkornige hav- og fjordavsetninger, ...
... etter innlandsisens smeltevann, områder under marin grense/høyeste kystlinjen og sen- og postglasiale forkastninger. Videre vises ...
Norway’s ongoing seabed mapping programme MAREANO (Marine AREA database for NOrwegian waters) includes delineation of the sea floor into large geomorphic units, which are referred to as marine landscapes. These landscape units are mapped in accordance with Version 1.0 of the nature-type classification system Nature types in Norway (Naturtyper i Norge, NiN), and the classification operates at the ‘landscape’ level of NiN.
... land gjennom de siste ~13000 år, og istidens strandlinje (marin grense) gjenfinnes nå høyt over dagens havnivå, eks. ~86 m o.h. ved Vestre ...
... Package 10 of the project “Pilotprosjekt - Kartlegging av marin natur i Møre og Romsdal” – a pilot project for mapping marine nature ...
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med SEA ECO AS fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å utarbeide marine grunnkart over sjøområdene i kommunene Narvik, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Ballangen. Som en del av prosjektet skal de kjemiske egenskapene til havbunnssedimentene undersøkes, og dette vil danne grunnlag for klassifisering av miljøtilstanden til de marine vannforekomstene i vannområdet Ofotfjorden.
A comparative study is presented of granitic groundwaters from the Hvaler islands, southeastern Norway (11 samples) and the Scilly islands, southwestern England (10 samples). The islands display similar bulk lithologies and land use, but differing glaciation and hence weathering histories. The groundwater of both groups bears a strong marine signature, although the Hvaler islands display less marine influence and a greater degree of water-rock interaction.
... geografiske variasjoner i berggrunnen og løsmassenes grense ikke gir systematiske utslag i sporelementinnholdet i barkeprøver fra ...
... som kan knyttes til neotektonikk. Høydedata for marin grense og feltobser- vasjoner av lagdelingen i 3 større grustak gir heller ...
... elveavsetningenes tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire. Lagdelingen viser for det meste skiftninger mellom bølgende og ...
... viser store løsmasemektigheter (20- 55m) over godt ledende marin leire. Opptaket fra Grandan viser lagdeling med klassisk deltautbygging ...
... bergarter med strøk nordøst-sørvest. I dalbunnen ligger marin silt og leire over berggrunnen. Noe sand og grus (strandavsetninger) ...
Uttak av boreplass i varierte gneisbergarter for grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Det frarådes å bore på fremtidig gårdstun; til tross for tykke(?) marine leirer kan en ikke se helt bort fra forurensningsfaren fra fremtidig grise- hus.
Kornfordelingsanalyser på et utvalg sedimentprøver fra forskjel!ige steder i Norge (marine og glasimarine sedimenter) er utfført på parallelle prøver ved hjelp av Sedigraph og Coulter LS200 laser (optisk modell "Leire"). Sammenligning viser at leirinnholdet (<2 mikro m) målt med Sedigraph er omkring firedobbelt av mengden målt med laser. Sedigraph viser også noe høyere verdier av mengde materiale <20 mikro m.
... på HP9836 utført i forbindelse med programmet "Marin Geologisk Kartlegging". Den inneholder brukerdokumentasjon for ...
Basert på informasjon fra Fiskerisjefen i Nordland og Nordland Fiskeoppdretter- lags kjennskap til oppdrettsnæringa er det satt sammen et digitalt kart over anleggene og godkjente lokaliteter for settefisk, lakseslakterier, matfisk, marine fiskearter og skjell. Informasjon om anleggene og lokalitetene er oppdatert pr. 1.5.95.
Det er ønsket grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Gneisbergartene på stedet er nær totalt overdekket, og en boring i disse vil være svært risikofylt. Det kan være aktuelt å grave brønner langs Vorma, hvor det er en brønn fra før. Prøvepumping av denne, og bakteriologisk undersøkelse av vannet foreslås. En søppelfylling i nærheten kan forurense Vorma, og kansje også grunnvannet, selv om den ligger på tykke marine leirer.
For grunnvannsforsyning til eksisterende spredt bosetting og ny tettbebyggelse i alt ca. 50 gårder og bolighus/leiligheter - er foreslått en liggende rør- brønn i elveavsetninger på Kvannsletta langs Vefsna. På stedet har en ca. 5 m grus/sand over marine leirer. Alternativet er tatt ut 2 lokaliteter for fjellboring.
... inngår i det maringeolog- iske kartleggingsprogrammet om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlede ...
IMPATLAS is a PC based database management system which handles approximately 3 Mbyte of geographic vector-data (X-Y data), including the Norwegian coastline, islands, rivers, lakes, roads, country-boundaries and petrophysical sampling sites in Norway. The program generate detailed UTM maps or data-subsets which are integrated with IMP modelling programs or marine-geophysical systems. The report describes how to use IMPATLAS.
... regel M 1:250 000). Når det gjelder kart for områder under marin grense (MG) i målestokk 1:50 000 (N50), er det noe eller god dekning i alle ...
... over løsmassestrukturer, grunnvannsstand og dyp til marin leire. Georadarmålingene ga meget gode opptak, som viser elveavsetningens tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire. Lagdelingen viser klassisk deltaut- bygging med topset-, foreset- ...
Tomten, som er valgt for det fremtidige Hålogaland Teater er undersøkt for innhold av miljøgifter. Det er også tatt marine sediment prøver fra sjøbunnen rett ut for tomten. I alt ble det gravd tre grøfter i tomten, ned til ca. 2 m under terreng. Det ble også tatt prøver av byjord lagt på bakken på tomten. Resultatene av analysene for tungmetaller og organiske miljøgifter i de tre gropene viser, at det bare forekommer litt for høye verdier av arsen i de fleste prøvene fra gropene.
NGU har tidligere utført hydrogeologiske undersøkelser i Rafsbotn for å kartlegge mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser til kommunal vannforsyning. Eksisterende vannforsyning i området er basert på overflatevann med tidvis dårlig kvalitet. Vannbehovet er anslått til ca 2,5 l/s. Det foreligger planer om en større turistutbygging i området som på sikt kan gi et vannbehov på 5-6 l/s.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.