30 resultater
Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Høyden ... hele dalføret og er basert på flere MG-verdier i regionen. Marin leire finnes generelt ikke i de skraverte områdene over MG. I det ...
Eksempel fra kartapplikasjonen "Løsmasser og marin grense" hvor du kan se den marine grensa og MML i Åndalsnes i Møre og ...
... av havet i et område etter istiden kalles den marine grense (MG), men høydenivået er forskjellig i ulike deler av landet. Høyeste ... kvikkleireskred er derfor alminnelig i områder under marin grense og hendelsene er en naturlig del av den langsiktige ... Utbredelse og historiske hendelser I Norge har marin leire størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet, men er også ...
NGU leverer kart over en rekke marine tema. Fokus er på geologiske bunnforhold, men kartene finnes i flere formater og med brukergrensesnitt tilpasset ulike brukergrupper.
Marin landskapskartlegging går ut på å beskrive de store trekkene i ...
På sjøbunnen finnes mange forskjellige landformer, og de fleste av disse er skapt av geologiske prosesser. Landformene avslører blant annet hvordan havbunnen er dannet og hvilke sedimentasjonsprosesser som virker der i dag.
Denne løsmassetypen finnes kun under marin grense (MG) og vises med mellomblå farge på kvartærgeologisk kart der den ... følgende: Hav- og fjordavsetninger finnes ofte under marin strandavsetning, elveavsetning og torv/myr. I tillegg finnes de også ...
Marin grense (MG) presenteres på nett som punkter (MG-registreringer), linjer ... ned av brukerne. Arealer under MG med lite eller ingen marin påvirkning er også vist (enkelte dalfører). MG kan, sammen med ...
... som inkluderer kartlegging av marine avsetninger, herunder marin leire og andre relaterte emner (andre avsetningstyper, marin grense, skredgroper med mer). De kvartærgeologiske kartene og kart over ...
Skjellsand består av delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. De viktigste organismene i dannelsen av skjellsand er skjell, rur, kråkeboller, snegler og kalkalger.
Maringeologi skal gjennom kartleggjing og studiar i norske kyst- og havområde medverka til den overordna nasjonale målsetjinga om eit reint og rikt hav, og medverka til å sikra at marine og geologiske ressursar forvaltast på ein god og forsvarleg måt
... disse kart som pdf. Kartapplikasjonen  «Løsmasser og marin grense» er tilgjengelig via NGUs nettsider og viser digitale løsmassedata for ...
... andre typer av sensitiv leire) dannes i Norge i områder med marin leire. Det vil si leire som opprinnelig er avsatt i saltvann og på grunn ... og derfor kvikkleire, begrenses til arealer under marin grense. Tilsvarende forekomster av leire og kvikkleire er alminnelig kjent i ...
... dagens havnivå, helt opp mot 221 moh, men høyeste marine grense varierer betydelig langs kysten. Les mer om løsmassenes ...
... 1:50.000. En ny karttjeneste i 2013 er Marin grense (MG), med nyttig informasjon for eksempel innen offentlig planarbeid. ...
... database for grunnundersøkelser 2017 Marin grense og marin leire Kortreiste byggeråstoffer Framtidas ...
... Landskap er berggrunn og løsmasser og øvre marine grense i tillegg til grunnkartet fra Kartverket som alltid er slått på. Under ...
... finnes det mange tilsvarende eksempler: Under øvre marin grense i Norge (ca 140-200 moh, avhengig av hvor i landet man er), er det store ...
Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag.
Geologisk informasjon om havbunnen er viktig både for fiskeri- og havbruksnæringen. Dataene benyttes både til å unngå miljøødeleggelser og til å øke produktiviteten.
Bilde: Storeknuten, grense mellom apatittrike bergarter (venstre) og bergarter uten apatitt. ...
... Slike finnes i norsk territorial farvann.  Marin gruvevirksomhet. Gruvevirksomhet fra mineralforekomster på ... til hvordan dokumentere, kartlegge og overvåke effekter fra marin gruvevirksomhet. Dette i tilfelle det blir en fremtidig økonomisk ...
Havet mottar mange miljøgifter, som lagres i bunnsedimentene. Forurensede sedimenter kan være en kilde til spredning av forurensning i fjordene, og føre til opptak av miljøgifter i levende organismer.
Norge har store geologiske ressurser på havbunnen og under havbunnen. For å kunne høste av disse ressursene på en bærekraftig måte er det avgjørende med gode kart og databaser som viser hvor ressursene finnes, og hva de består av.
Flere områder på kysten og kontinentalsokkelen er vernet, blant annet mot fiskeriaktivitet, på grunn av store biologiske verdier. Felles for dem alle er at de er knyttet til spesielle geologiske landskap eller landformer.
Norskekysten er eit viktig område for verdiskaping, men kunnskapen om sjøbotnen i kystsona er avgrensa og arealbruken er i stor grad basert på gamal og utdatert informasjon.
Kontinentalsokkelen har i mange hundre år vore viktig for verdiskapinga i Noreg. Geologisk kunnskap om sokkelen er naudsynt ikkje berre for å finna olje, men òg for å forstå kvifor norske havområde er mellom verdas mest biologisk produktive.
Skred tar liv hvert år. De ødelegger for millioner og hindrer ferdsel i mange områder av landet. Geologisk kartlegging gir viktig grunnlagsdata til håndteringen av skredproblemer.
... Lundhs Antique, fra steinbruddet ved Sirevåg Grense mellom anortositt med og uten fargespill Stor ...
Karbonatmineraler som kalkspat og dolomitt er viktig for både papirindustrien, til sementproduksjon og til miljøformål og nøytralisering av syrer.
Fant ingen ansatte som matchet søket.