Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

458 resultater
På denne siden finner du lenker til ulike programvare eller APIer NGU utvikler
... fører til lav vannhastighet og minsker derfor risikoen for erosjon i regnbed. Under topplaget med vegetasjon trenges det et ... vann- og luftrensende effekter og beskytter overflaten mot erosjon . Plantearter må velges med hensyn til lokale klima- og ...
... øygruppens fjorder og havsokkel. Aktiviteter innenfor bl.a. marin geologi, permafrost, glasiologi og strukturell geologi. www.unis.no/ ...
Forskere har i tre år saumfart sjøbunnen langs kysten av Skagerrak og fire norske fylker. Her har de gransket naturtyper, bunnforhold og terrengformer. Målet er å ta hånd om det rike biologiske mangfoldet på rett måte.
Thickness, distribution and depositional environment of Holocene sediments in the Norwegian part of the SkagerrakLeif Rise, Heidi Anita Olsen, Reidulv Bøe, Dag OttesenPage(s): 5-16
På kartleggingstokt i Barentshavet, oppdaga geologane sanddyner heilt ned til 800 meters djup på kontinentalskråninga. Funnet sette i gang ei forsking som viser større variasjonar i straumforholda enn ein tidlegare var klar over.
Fjordbunnen er godt egnet til å rekonstruere historiske klimaendringer. NGU-forsker Johan Faust har studert bunnsedimenter fra Trondheimsfjorden. Resultatene kan bidra til ytterligere forståelse av de menneskeskapte klimaendringene.
Norskekysten er eit viktig område for verdiskaping, men kunnskapen om sjøbotnen i kystsona er avgrensa og arealbruken er i stor grad basert på gamal og utdatert informasjon.
... også at prekvartær dypforvitring har vært beskyttet mot erosjon der løsmassene er tykke slik som tidligere påvist ved graving og ...
... og ved Mellafossen) finnes det også noe skredaktivitet samt erosjon.Disse områdene gis 2. prioritet. Dette gjelder og skrentene langs ...
... består av gabbro som er relativt hard og motstansdyktig mot erosjon sammenliknet med de omkringliggende bergartene. Gabbroen er omdannet i ...
Skredhistorien i Trondheim må utvides kraftig. Ved hjelp av ny og moderne laserteknologi har forskere avdekket flere hundre nye skredkanter i kommunen.
SMØLA: Flere tusen prøver fra sjøbunnen bidrar til å avdekke utbredelsen av skjellsand på norskekysten. Forskningsfartøyet Seisma har nylig trålet skjærgården i deler av Møre og Romsdal.
... database for grunnundersøkelser 2017 Marin grense og marin leire Kortreiste byggeråstoffer Framtidas teknologi ...
... NGU. Under sitt foredrag om europeiske perspektiver på marin kunnskap og kartlegging, fastslo Shepherd at det er EU som sitter i ...
Kartlegginga av bunn- og strømforhold og dyre- og planteliv i Sør-Troms, kan vise seg å spare samfunnet for mange millioner kroner. En ny rapport konkluderer med at Astafjordprosjektet er lønnsomt.
NGU og Universitetet i Bergen (UiB) gjennomfører seismiske undersøkelser i Andfjorden 19.-23. september.
Det er stor nasjonal interesse for en mer kystnær kartlegging av sjøbunnen. Det kom fram under NGU-dagen mandag 6. februar. ”Alle” ønsker at norskekysten og fjordene blir undersøkt og vist fram på en bedre måte.
Veterinærinstituttet har ledet et prosjekt for å spore rømt oppdrettsfisk tilbake til eier. Resultatene i prosjektet FarmSalmTrack er banebrytende, der en bruker naturlig avsatte grunnstoff i fiskens skjell til å spore fisken.
Hvor gammel er den eldste Grønlandsisen? Og hvordan bruker man informasjonen om isens alder?
A field excursion (including lunch) will be arranged in the vicinity of Trondheim.
1. juni gikk startskuddet for vårens MAREANO-tokt utenfor norskekysten. Mer enn 100 stoppesteder innen et område på 15.000 kvadratkilometer, de fleste av dem på sokkelkanten utenfor Troms og Nordland, skal utforskes de neste fire ukene.
Jeg har lest at opalgruver gjerne befinner seg i varme, tørre områder. Er det teoretisk mulig med større opalfunn også i områder med vinter stort sett hele året?
Statssekretær Kristine Gramstad (bildet) i Fiskeri- og kystdepartementet skryter av arbeidet som er gjort med havbunnskartlegging i MAREANO-prosjektet.
Vekst og velstand, klimaendringer og bærekraft i det grønne skiftet var stikkord for NGU-dagens siste del tirsdag.
Kontinentalsokkelen har i mange hundre år vore viktig for verdiskapinga i Noreg. Geologisk kunnskap om sokkelen er naudsynt ikkje berre for å finna olje, men òg for å forstå kvifor norske havområde er mellom verdas mest biologisk produktive.
... 1:50.000. En ny karttjeneste i 2013 er Marin grense (MG), med nyttig informasjon for eksempel innen offentlig ...
I forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske utgravninger i 2015 på Hofstad i Melhus, Sør-Trøndelag, er det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid. Rapporten er en sammenstiling av eksisterende informasjon om geologi og landskapsutvikling langs Gaula sør for Melhus med særlig fokus på Hofstad. I tillegg er LiDAR-data benyttet for å gi en detaljert geomorfologisk analyse av landskapet rundt Gaula.
I forbindelse med vegbygging langs E6 sør for Trondheim er det noen steder laget 4-7 m dype skjæringer i løsmassene. Rapporten dokumenterer informasjon samlet inn under befaringer som ble gjort av NGU i leirskjæringene ved Ekra sør for Klettkrysset i juni og august 2016, og nord for Klettkrysset i september samme år. Dokumentasjonen består av korte beskrivelser, foto og oversikt over prøvetaking.
I forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske utgravninger i perioden 2015-2018 i Melhus kommune, Sør-Trøndelag, er det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid. Rapporten er en videreføring av NGU-rapport 2017.002 med mer detaljert kartlegging og analyse av geologi og landskapsutvikling langs Gaula. I rapporten er det fokus på områdene fra Hofstad til Kvål (område 1) og fra Evjengrenda til Hovin (område 2).
NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte arkeologiske utgravninger ved Melhus gård høsten 2018 (Melhus kommune, Trøndelag). I den sammenheng var det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid, for å kunne sette de arkeologiske funnene i et geologisk perspektiv. NGU gjennomførte befaring til utgravningsfeltet i oktober 2018.
... kan bli flere meter høye. Sanden kommer fra områder med erosjon av havbunnen, der det kun blir liggende igjen et tynt gruslag - en ...
... finne alderen til et sandkorn? Sand dannes ved erosjon av ulike bergarter, og består av mineralkorn fra disse bergartene. ...
... Thorsnes. Gjelene forteller en spennende historie med erosjon og store utrasninger, og det er kjent at de påvirker havstrømmene i ...
... Melkfjell Fordi diabas er mindre motstandsdyktig mot erosjon enn kvartsitt kan den gjemme seg under et tynt overdekke i ...
... Årsaken til mange av de små jordskjelvene er trolig isbre-erosjon ved kysten og avsetning av sedimenter langs den ytre grensen av ...
... det er de seneste millioner av år med skorpebevegelser og erosjon som har brakt den opp og fram med dagens imponerende vegger. ...
... sin dynamitt Kvikkleire fins i ein del område med marin leire, altså tidlegare fjordbotnar som består av saltvassleire. Dei ... land. Det høgste havnivået frå perioden med issmelting (marin grense) ligg i dag cirka 175 meter over havet i Melhus, noko lågare ut ...
På kartleggingstokt i Barentshavet, oppdaga geologane sanddyner heilt ned til 800 meters djup på kontinentalskråninga. Funnet sette i gang ei forsking som viser større variasjonar i straumforholda enn ein tidlegare var klar over.
... finnes det mange tilsvarende eksempler: Under øvre marin grense i Norge (ca 140-200 moh, avhengig av hvor i landet man er), er det store mengder marin leire, de har som oftest en grå-blågrå farge. Denne leire har en helt ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.