Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

453 resultater
Det er utført refraksjonsseismiske sjømålinger langs tre profiler ved Vingsand i Hopsfjorde, Osen kommune, Sør-Trøndelag. Målingene ble utført på oppdrag fra Osen kommune. Hensikten med målingene var først og fremst å kartlegge løsmasse- mektigheten i forbindelse med opparbeiding av dypere seilingsløp. Samtlige profiler viser en tolags hastighetsmodell. Det øverste laget har seismiske hastigheter i området 1600-1750 m/s og representerer trolig marine avsetninger, men løsmassetypen er usikker.
Det er utført refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking i Ørstafjorden. Undersøkelsens hovedformål er miljøgeologisk kartlegging av fjordsystemet m.h.t. forurensningstyper og -mengder. I denne rapporten blir resultatene av den seismiske undersøkelsen presentert, mens sedimentundersøkelsene blir behandlet i en egen rapport. Overflatesedimentene i fjorden består av marine/glasimarine leirer, bunnmorene, randmorene og sand fra dagens delta.
... grunnen til et mer langsiktig program for integrert marin kartlegging av norske havbunnsområder. Prøvetaking (NGU:9901, HI: ...
... bør gjentas med et tilsvarende prøvesett der avstanden til marin kystnedbør er sammenlignbar. Pilotprosjekt - kvantitativ metode for ...
i august 1986 utførte NGU refleksjonsseismiske målinger i Frænfjorden, Møre og Romsdal. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge sedimentmektigheter og overflatesedimenter samt å gi generell oppsummering av den glasialgeologiske utviklinga i området. De tykkeste løsmasseavsetningene finnes i et basseng østnordøst av Vågøya der 130 ms er påvist. I de øvrige bassengene varierer mektighetene fra 50-100 ms sedimenter.
... midtre del av fylket ligg dei fleste vurderte områda under marin grense. Dette medfører at lausmassane der er svært finkorna og generelt ...
NGU har, i et samarbeidsprosjekt med Møre og Romsdal fylkeskommune, foretatt oversiktskartlegging (1:20 000) av hovedtyper og mektigheter av sjøbunnsavsetninger i Surnadalsfjorden. De refleksjonsseismiske målingene gir grunnlag for differensiering mellom glasimarine-, marine- og deltasedimenter samt randsoner som vesentlig er bygget opp av bre-elv- og morenemateriale.
NGU utførte i juli/august refleksjonsseismiske og refraksjonsseismiske målinger innen kartblad Brattvåg. Hovedformålet var innsamling av data for produksjon av det kombinerte land-sjøkart Brattvåg (M 1:50 000). Denne rapporten summerer opp noen av resultatene som underlag for prosjektering av vannledningstraseer. Vanndypet i det aktuelle området varierer ned til drøyt 120 m. Fast fjell i overflaten er registrert vest for Rødholmen samt i et begrenset område sørvest for dette.
... avsetninger, samt gamle, gjenfylte erosjonskanaler. Dyp til marin leiroverflate under de fluviale avsetn. er framstilt som konturkart Dyp ...
Forkortet: I forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel i Ringerike kommune er det innledet et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, BTV-regionen og Norges geologiske undersøkelse.
Det er foretatt 8 vertikale elektriske sonderinger ved Salsnes som ledd i NGUs generelle kvartærgeologiske kartlegging i området (kartblad 1724 III, Jøa). Det er tidligere utført 4 refraksjonsseismiske profiler i området (Dalsegg 1988). Hensikten med målingene var å kartlegge materialtyper og genese. Målingene viser at en i hele området har et topplag med høye motstander, noe som er tolket til å være strandmateriale.
... elveavsetningens tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire,og bare på enkelte steder har en fått reflektorer som kan ...
The MAREANO (Marine AREA database for NOrwegian waters) seabed mapping programme generates a wide range of products, including sediment and benthic biotope maps. Production of these maps relies heavily on full-coverage multibeam data (bathymetry and backscatter) which have revealed the seabed in unprecedented detail, and which form the basis for geological interpretations and the identification of seabed terrain of ecological relevance.
... av NGUs forskningsfartøy FF Seisma ble det gjennomført marin- og hydrogeologiske undersøkelser på Nordbreigrunnen i tidsrommet ...
... og feltobservasjoner ved Brubakken viser at utvasket marin leire ligger over og under grove masser. Deler av leirlaget på toppen er ...
... skred og er en katalog som gir en oversikt over 37 skred i marin leire i Norge. Katalogen er basert på geotekniske data og detaljerte ...
Om lag 3.000 deltakere er samlet til EAGEs konferanse i disse dager. Konferansen trekker deltakere fra industri- og forskningsmiljøer fra hele Europa. Her kan du se hva NGU bidrar med.
... fra Big Sky Permaculture. Dette forminsker erosjon på markoverflaten og øker infiltrasjon til grunnvannet. Figuren ... mer effektivt enn åpen jord og beskytter grunnen bedre mot erosjon. Vegetasjonen har også en avgjørende rolle i å opprettholde ...
I en ny studie viser forskere fra Norge og Storbritannia at den arktiske sjøisen for 20.000 år siden dekket et areal dobbelt så stort som den gjør i dag. Likevel var det en smal isfri oase med marint liv mellom de isdekkede kontinentene og havet.
... basert på reell kunnskap. Siktemålet er å etablere en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder (MAREANO), og å ...
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med SEA ECO AS fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å utarbeide marine grunnkart over sjøområdene i kommunene Narvik, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Ballangen. Som en del av kartleggingsprosjektet er de kjemiske egenskapene til sedimenter fra utvalgte avsetningsbassenger undersøkt.
... Slike finnes i norsk territorial farvann.  Marin gruvevirksomhet. Gruvevirksomhet fra mineralforekomster på ... til hvordan dokumentere, kartlegge og overvåke effekter fra marin gruvevirksomhet. Dette i tilfelle det blir en fremtidig økonomisk ...
... seg god i forhold til å skille kvikkleire fra saltholdig marin leire og andre løsmasser, som sand og grus. (Artikkelen fortsetter ... i Sør-Trøndelag. Blå farge indikerer stabil, saltholdig marin leire, mens gul og grønn farge viser mulig forekomst av kvikkleire. ...
... mens det er færre partikler i Varangerfjorden. – Marin forsøpling er et raskt økende miljøproblem over hele verden. ... på tvers av landegrenser. FNs globale kampanje mot marin forsøpling, "Clean Seas", bidrar til å spre informasjon om kildene og ...
Et nytt kart, Biotoper i Barentshavet, er nå publisert på www.ngu.no og www.mareano.no.
... og den påfølgende landheving der saltvannsleire (marin leire) har kommet opp over havnivå. Her har det fått sitt salte porevann delvis erstattet av ferskvann. I Norge har marin leire størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet, men er også ...
Kvartærgeologi er den disiplinen av geologien som omhandler den yngste perioden i jordens historie, de siste ca. 2.6 millioner år. Denne perioden er karakterisert av store klimasvingninger og vekslinger mellom istider og mellomistider.
Havet mottar mange miljøgifter, som lagres i bunnsedimentene. Forurensede sedimenter kan være en kilde til spredning av forurensning i fjordene, og føre til opptak av miljøgifter i levende organismer.
... og mønstrene i landhevingen, sier Ebbing.  Økt erosjon De nye data blir tolket sammen med andre geofysiske data som ...
Bor du i en storby - og har lurt på hva som finnes under asfalten? Det er ikke bare kabler, kloakkledninger, kjellere og tuneller, det er også geologi. En skikkelig blanding.
... mye av den kaledonske fjellkjeden nedslitt og fjernet ved erosjon. - Dette gis oss en mulighet til å studere et snitt gjennom det som en ...
... for millioner av år siden. Senere landheving, erosjon og mange istider har i stor grad fjernet bevisene for dypforvitring på ...
... skred og storm. I tillegg inkluderes prosesser som erosjon, naturlig radioaktiv stråling og menneskelig aktivitet. Hvem er ...
... er subduksjon forbundet med jordskjelv, vulkanutbrudd og erosjon, som sakte endrer landskapet og ofte medfører betydelig risiko for ...
... av store fjellkjeder som etter kvart vart slitne ned gjennom erosjon og sedimentasjon. Dei eldste bergartane finnast i nordaust der ...
No startar kartlegginga av kystområda på søre Sunnmøre. Målet er sju spesiallaga temakart over fjordbotnen retta mot forvaltninga, og mot fiskeri- og havbruksnæringa.
NGU, Kartverket og OLEX har siden 2009 samarbeidet om å gjøre nye detaljerte bunnkart fra Nordland og Troms tilgjengelige for fiskere, oppdrettere og andre brukere i kystsonen.
Applications are invited for an EU funded PhD programme at the Geological Survey of Norway (NGU), including secondments to industrial and university partners. Two positions are available starting from October 2010.
... mer presist, miljøvennlig og effektivt fiske.   Økt marin kartlegging  - Det er nå bekreftet gjennom blant annet dette ... om NGU får anledning til å øke kapasiteten innen marin kartlegging, metodeutvikling og forskning i årene som kommer, sier Jan ...
... viser undersjøiske skred, forteller Thorsnes. MAREANO - marin arealdatabase for norske kyst- og havområder - gjør ny kunnskap ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.