21 resultater
Marin leire ble opprinnelig avsatt på sjøbunnen under og etter siste istid. ... og et skred kan utløses . Hvis vi skal finne marin leire eller kvikkleire, må man være under det vi kaller marin grense ... grunnforhold (boringer), spor etter skred, raviner og erosjon. En god del leirområder i Norge er vurdert i forhold til dette, men ...
... (NCC rapport 2/2015), at vi kan forvente både økt nedbør, erosjon, skred og flom som i mange henseende vil påvirke landbruket negativt ...
Bor du i en storby - og har lurt på hva som finnes under asfalten? Det er ikke bare kabler, kloakkledninger, kjellere og tuneller, det er også geologi. En skikkelig blanding.
... tykt. Hvis det aktuelle området ligger under tidligere marin grense i topografien (marin grense viser hvor strandlinjen gikk før landhevning), kan man forvente ...
... stående igjen som en standhaftig klippe under senere tiders erosjon. Foto: Harald Faste Aas/Norsk Polarinstitutt ANTARKTIS: Mangel på ...
... erfaring. Kari Grøsfjeld har kompetanse innenfor marin palynologi (dinoflagellatcyster og akritarker). Hun skal studere ... sin kunnskap på den pliocene varmefasen (Stijn De Schepper, marin palynologi). Maja Sojtaric som er Kommunikasjonsrådgiver CAGE/UiT vil ...
... det er de seneste millioner av år med skorpebevegelser og erosjon som har brakt den opp og fram med dagens imponerende vegger. ...
I Alaska rykker nå Hubbardbreen fram gjennom Disenchantmentbukta. Fortsetter framrykket, vil isbreen om relativt kort tid stenge utløpet for Russellfjorden slik at denne blir omgjort til en ferskvannssjø.
... EU-kommisjonen har pekt på åtte hovedtrusler mot jord: erosjon, lokal og diffus forurensning, tap av organisk materiale, tap av ...
... Numeriske modelleringer viser at en viktig årsak er glasial erosjon ved kysten og avset­ning av sedimenter langs den ytre grensen for ... ble presset ned som følge av isens tyngde, ble det avsatt marin leire etter at isen hadde smeltet vekk. Etter at landet hevet seg, har ...
Lukta var aldeles for jævlig. Når vinden blåste i vår retning måtte vi ta inn klestørken for at lukta ikke skulle sette seg i tøyet som hang ute på snora.
Ny forskning bryter med klassisk vindteori. Lenge har vi trodd at store sanddyner i innlandet var skapt av vind, men nå viser det seg at de må være dannet under katastrofale tapninger av bredemte innsjøer ved slutten av siste istid.
... gravd ut av den store innlandsisen, er senere fylt opp med marin leire. Da sprekkesonene ble punktert av tunnelen, ble den overliggende ...
... sedimenter viser at det må ha vært betydelig erosjon i området. Det er ikke registrert sterke bunnstrømmer, så vi tror at ...
... av strandlina sitt fall gjennom nesten 12.000 år – frå marin grense på over 80 m og ned til dagens havnivå. Detaljar i utviklinga ...
Norsk rødliste for naturtyper er lansert for andre gang. I denne utgaven har det geologiske mangfoldet fått et større fokus enn tidligere. En ekspertgruppe har vurdert hvordan det står til med 85 ulike typer av landformer.
På slutten av siste istid ble en gigantisk innlandssjø - Nedre Glomsjø - demt opp mellom hovedvannsskillet og den stadig tilbakesmeltende innlandsisen.
... Palynologi-gruppen fra BSIP: Vandana Prasad til venstre (marin palynologi) med PhD-student Pranav Raj Tyagi til høyre og Anjum Farooqui ...
... kontinentaldrift, vulkansk aktivitet, istider, landheving og erosjon kan vi være så heldige at vi finner restene av organismen i dag. Men ...
Av Berit Husteli og Rolv Magne Dahl
... av havet etter siste istid, basert på observasjoner av marin grense (MG) Figur 2. En flere titalls meter høy ...
Fant ingen ansatte som matchet søket.