90 resultater
... hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag, for eksempel erosjon eller sedimentasjon. Biotoper. En biotop er et område med en ...
Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. ... hele dalføret og er basert på flere MG-verdier i regionen. Marin leire finnes generelt ikke i de skraverte områdene over MG. I det ... til å vise områder der det potensielt kan finnes marin leire, se nærmere beskrivelse herunder. Foto: Louise Hansen ...
Marin landskapskartlegging går ut på å beskrive de store trekkene i ...
På sjøbunnen finnes mange forskjellige landformer, og de fleste av disse er skapt av geologiske prosesser. Landformene avslører blant annet hvordan havbunnen er dannet og hvilke sedimentasjonsprosesser som virker der i dag.
Marin - geofoto ...

Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.

Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.

Karttjenesten viser undersjøiske landformer relatert til skredhendelser på havbunnen samt naturfenomener som kan forårsake ustabilitet i havbunnen og dermed utgjøre fare for undersjøiske installasjoner og/eller utsatte kystområder.

Datasettet er en tolkning av dagens sedimentasjonsmiljø på havbunnen, og viser hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Datasettet dekker havområdene kartlagt av MAREANO. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Karttjenesten viser en rekke landskapsformer på havbunnen. Tolkningen er basert på detaljerte dybdedata, samt bunnreflektivitetsdata og sedimentprøver.

Marin - geokjemi ...

Karttjenesten viser utbredelsen av marine biotoper, samt skjellsandforekomster og israndavsetninger i fjorder og kystnære områder. Inndeling av biotoper er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse og er basert på en rekke geologiske og biologiske parametre på havbunnen. MAREANO leverer flatedekkende kart over biotoper på økosystem- og landskapsnivå basert på visuell inspeksjon (video), kartlegging av miljøforhold (prøvetaking) og tolking av data innsamlet med flerstråle-ekkolodd. Utbredelsen av skjellsand i kystnære områder viser forekomster basert på både kartlegging og modellering, og er et resultat av samarbeidet mellom NGU og NIVA. Modellerte skjellsandområder er utarbeidet i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, som styres av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Israndavsetninger i sjøen representerer en spesiell naturtype med variert dyre- og planteliv, og er derfor blitt detaljert kartlagt av NGU i samarbeid med Miljødirektoratet.

Marin - gravbarhet ...
Marin grense ...

Datasettet viser en inndeling av havbunnen i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Marin landskapskartlegging går ut på å vise de store trekkene i topografien på havbunnen. Klassifiseringen bygger på Naturtyper i Norge (NiN). Datagrunnlaget for tolkningen er batymetridata med 50-500 m oppløsning som gjør at detaljeringsgrad på dataene varierer fra sted til sted. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1: 4 000 000.

Marin - ankringsforhold ...
Marin grense og mulighet for marin leire (Kvartærgeologi) ...
... bunnstrøm, mens i grunne områder med mye strøm er det erosjon eller ingen avsetning av sedimenter. I de grunne områdene med mye ...
... kvikkleireskred er derfor alminnelig i områder under marin grense og hendelsene er en naturlig del av den langsiktige ... Utbredelse og historiske hendelser I Norge har marin leire størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet, men er også vanlig mange steder i Nord-Norge. Det finnes også noe marin leire på Vestlandet og Sørlandet. Utbredelsen av marin leire, og derfor ...
Løsmasser og marin grense ...

Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.

Eksempel fra kartapplikasjonen "Løsmasser og marin grense" hvor du kan se den marine grensa og MML i Åndalsnes i Møre og Romsdal. Finkornige marine avsetninger, herunder marin leire og kvikkleire, finnes kun innenfor den løsmassetypen som kalles ...
Denne løsmassetypen finnes kun under marin grense (MG) og vises med mellomblå farge på kvartærgeologisk kart der ... følgende: Hav- og fjordavsetninger finnes ofte under marin strandavsetning, elveavsetning og torv/myr. I tillegg finnes de også ...
Airborne and ground geophysical surveys were performed at Byneset, Trondheim in Autumn 2013. On 1st January, 2012 a landslide occurred in the centre of the area. Main aim for these surveys was to see usefulness of Frequency-domain Helicopter-borne ElectroMagnetic (FHEM) data in mapping of the clay ayers/marine sediments and cross-check it with 2D resistivity and refraction seismic. The survey area was also visually inspected to detect exposed or very shallow bedrock.
... kan du gå direkte til karttjenesten. Velg "Kart", deretter "Marin grense og mulighet for marin leire". Marin leire, herunder kvikkleire, får mye oppmerksomhet, ...
... for å datere blant annet glasiale prosesser, forkastninger, erosjon, lava og meteoritter. NGU benytter denne metodikken innen ...
Marin grense (MG) presenteres på nett som punkter (MG-registreringer), linjer ... ned av brukerne. Arealer under MG med lite eller ingen marin påvirkning er også vist (enkelte dalfører). MG kan, sammen med ... overstige 10 m i høyde, og de viktigste områder med marin leire vil være fanget opp av den presenterte modellen på nett. ...
Skjellsand består av delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. De viktigste organismene i dannelsen av skjellsand er skjell, rur, kråkeboller, snegler og kalkalger.
Maringeologi skal gjennom kartleggjing og studiar i norske kyst- og havområde medverka til den overordna nasjonale målsetjinga om eit reint og rikt hav, og medverka til å sikra at marine og geologiske ressursar forvaltast på ein god og forsvarleg måt
... som inkluderer kartlegging av marine avsetninger, herunder marin leire og andre relaterte emner (andre avsetningstyper, marin grense, skredgroper med mer). De kvartærgeologiske kartene og kart ...
... egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle noe om hvor utsatt et ... for seg mht løsmassefordeling, landformer, skredaktivitet, erosjon og leire. Kvartærgeologisk kartlegging av Nesnahalvøya, ...
... og dannelsesmåte), og viser i første rekke hvor det er erosjon og avsetning av sedimenter, og hvordan strømforholdene er på ... i de dype områdene. I grunnere områder kan det være lokal erosjon av finkornete sedimenter på høydedrag, mens sand avsettes i le av ...
... som opprinnelig var store sletter, er etter lang tids erosjon blitt kupert og oppskåret. Terrenget er i dag preget av skredkanter og ...
... egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle litt om hvor utsatt et ...
... er dannet ved nedbrytning av fjellene gjennom forvitring, erosjon og skråningsprosesser i løpet av, og i tiden etter, de store ...
... NEONOR 2-prosjektet studerer om disse bevegelsene skyldes erosjon og avlastning gjennom flere istider. NORSAR og UiB etablerer ...
... dalender der sidene er svært bratte. Botnene er dannet ved erosjon av lokalbreer. Botnbre : Lokalbre som ligger i en botn. ... bygd opp av breelvmateriale. Deltaene er ofte bygd opp til marin grense. Breelvmateriale : Løsmasser som er transportert og ...
... ras. Bekkesediment – Resultat av erosjon, transport og sedimentasjon av løsmasser av ulik opprinnelse fra ...
... ras. Bekkesediment – Resultat av erosjon, transport og sedimentasjon av løsmasser av ulik opprinnelse fra ...
... til ein bergart kan gje informasjon om kor mykje erosjon som har føregått, djupna som bergarten er graven ned på, og kan òg ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.