27 resultater
Denne rapporten oppsummerer arbeidet med framstilling av et kart over marine biotoper i Sør-Troms. Med biotopkartet er det nå utarbeidet 8 forskjellige marine grunnkart i Astafjordprosjektet fase II og III (www.astafjordprosjektet.com). Marine grunnkart gir grunnleggende, stedfestet informasjon om sjøbunnen presentert på en slik måte at informasjonen kan legges lag på lag. En biotop er et område med en bestemt sammensetning av plante-og dyrearter som lever under ensartede miljøforhold.
NGU og Astafjordprosjektet overleverer nå oppdaterte og nye marine grunnkart til kommunene Berg, Bjarkøy, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen, Skånland, Torsken og Tranøy.
... Olsen, Lars 0800-3416 Sammenstilling av data for marin grense i Norge 2012.063 Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utviklet en databasestruktur for registrering av marin grense (MG) i Norge. MG-verdier fra en rekke ulike kilder er registrert i ...
... på Byneset 1/1 2012 var et kvikkleireskred som gikk under marin grense, området ligger på ca. 90 moh. Når det gjelder utløsning ... ha noe å si. Vegetasjon er med på å binde jorda og dempe erosjon – dette har betydning både for leirskred og skred i andre ...
... av flere områder i Trøndelag hvor det er store arealer med marin leire. Kvikkleire kan bare oppstå i områder med marin leire, men det er ... enten som følge av menneskelig aktivitet eller naturlig erosjon (for eksempel ved at en bekk graver seg inn i sidene i bekkedal), kan ...
... Kartet viser hvordan sedimentene på havbunnen er dannet. Marin suspensjonsavsetning er for eksempel finkornete sedimenter avsatt fra ... sedimentasjonsmiljø, for eksempel om havbunnen utsettes for erosjon av sterke bunnstrømmer, om sand transporteres langs bunnen, eller om ...
... i leira er formet som tynne flak eller staver, og i marin leire (saltvannsleire) står de mot hverandre omtrent som kortene i et ... enten som følge av menneskelig aktivitet eller naturlig erosjon (for eksempel ved at en bekk graver seg inn i sidene i bekkedal), kan ...
... av tidligere skred og områder hvor det foregår aktiv erosjon er vektlagt. Resultatene danner et grunnlag for videre geotekniske ... Det er hovedsaklig langs disse elvene det er aktiv erosjon i dag. Ellers er det kartlagt større områder med breelv og ... Rapdalen, Elvelund og Myrvang. Her er det også aktiv erosjon i dag med til dels høye skråninger med hav- og fjordavsetninger. ...
... av tidligere skred og områder hvor det foregår aktiv erosjon i dag er vektlagt. Resultatene som det rapporteres om her danner et ...
... som sedimentasjon, vannstandsendringer, hydrologi/klima, erosjon, gass, svake lag og menneskelig aktivitet beskrives. Noen viktige ...
... vurderes og at skråningene sikres før eventuell erosjon kommer i gang. Siden det er nokså lite informasjon om sedimentene vest ...
... Kanskje har området midt oppe på platået unngått erosjon, fordi den ligger i forsenkningen? En annen mulighet er selvfølgelig ...
Rapporten presenterer resultater av miljøundersøkelsen som ble gjennomført i samarbeid mellom NGU og Astafjordprosjektet fase III. Sedimentkjerner for undersøkelsen ble tatt fra 27 prøvestasjoner spredt over hele Astafjordområdet og Sør-Troms.
... mer kunnskap om dette jordskjelvet, som kan skyldes både erosjon og landhevinger etter flere tidligere istider. Det er også mulig at ...
The MAREANO (Marine AREA database for NOrwegian waters) seabed mapping programme generates a wide range of products, including sediment and benthic biotope maps. Production of these maps relies heavily on full-coverage multibeam data (bathymetry and backscatter) which have revealed the seabed in unprecedented detail, and which form the basis for geological interpretations and the identification of seabed terrain of ecological relevance.
... skred og er en katalog som gir en oversikt over 37 skred i marin leire i Norge. Katalogen er basert på geotekniske data og detaljerte ...
... for millioner av år siden. Senere landheving, erosjon og mange istider har i stor grad fjernet bevisene for dypforvitring på ...
VIKTIG: Forskningsfartøyet Seisma driver marin kartlegging. Konkurransen om arealene i kystsonen er stor. I fjordene ...
... er saltinnholdet lavt, fordi saltet som ellers finnes i marin leire er "vasket" bort. Resultatene fra NGUs målinger, i kombinasjon med ...
... være etan og propan til stede. - Kombinasjonen av isbre-erosjon i hele Barentshavet, oppløft og åpning av eksisterende forkastninger ...
State-of-the-art and new developments in methods and technologies for mapping the hydrography, geology and biology of the seabed were the subjects for a workshop on seabed mapping methods and technologies held in Trondheim, Norway 17-18 October.
Det er stor nasjonal interesse for en mer kystnær kartlegging av sjøbunnen. Det kom fram under NGU-dagen mandag 6. februar. ”Alle” ønsker at norskekysten og fjordene blir undersøkt og vist fram på en bedre måte.
Jeg har lest at opalgruver gjerne befinner seg i varme, tørre områder. Er det teoretisk mulig med større opalfunn også i områder med vinter stort sett hele året?
Nordland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i et samarbeidsprosjekt undersøkt og klassifisert grus- og pukkforekomstene i utvalgte kommuner med tanke på egenskaper til byggetekniske formål. Som en del av dette prosjektet har NGU foretatt detaljerte undersøkelser av sand- og grusforekomsten i Fonndalen i Meløy kommune. Undersøkelsene er gjennomført ved gjennomgang av tilgjengelig materiale fra tidligere undersøkelser, målinger med georadar og sjaktgraving med gravemaskin.
The project is aimed to achieve a better understanding of shallow geological/seabed conditions and processes to support technical and environmental aspects of exploration and production along the western margin of the Hammerfest Basin and Loppa High, and in the Tromsø Basin/Ingøydjupet area. The project has had the following subgoals: - Detection of water column gas anomalies at selected pockmark locations - Identification of neotectonic features The project has the following results: - A t
Verdens første gruvedrift på havbunnen planlegges i Stillehavet. Papua Ny-Guinea skal utvinne en gull- og kobberressurs i Bismarck-havet.
Gigantiske undersjøiske skred er årsak til ei rekkje merkelege grotter i havbotnen utanfor Troms og Vesterålen. På over to kilometers djup har det vore lekkasjar frå sedimenta under havbotnen – og kanskje lekk det enno.
Fant ingen ansatte som matchet søket.