Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

70 resultater
Detaljert informasjon om malmforekomstene i hele fastlands-Norge er samlet og gjort tilgjengelig på Internett. Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Bergvesenet har sammen etablert nettportalen www.prospecting.no.
Eventuell samvariasjon mellom antall malmforekomster og skjerp registrert i NGUs bergarkiv på den ene siden og forskjellige sykdommer på den andre, er undersøkt. Det er brukt kommunale verdier; malmforekomstene er angitt som forekomst pr. areal og sykdomsdata som dødsrater. Ingen type malmforekomster viste noen samvariasjon med de dødeligheter som er tatt med i undersøkelsen.
Det er utført befaringer av malmforekomster på Haugesundhalvøya. Det gis en kort vurdering av de enkelte forekomster sett ut fra et økonomisk/malmgeologisk synspunkt. En molybdenforekomst ved Skjoldevik kan være av en viss økonomisk interesse, og dette området bør bli gjenstand for videre undersøkelser. De øvrige befarte forekomster er uinteressante.
For å høyne kunnskapsnivået og for dermed å bli bedre i stand til å plukke ut interessante forekomster og områder for nærmere undersøkelser, er det utført befaringer av malmforekomster i Hordaland sommeren 1977. 3 hovedområder har vært gjenstand for oppmerksomhet; Bergensmrådet (Fe, Ti, Cu, Ni-forekomster), Hardangerfjordområdet (Cu,Zn-forekomster) og Bømlo-området (Au, Cu-forekomster). Det gis en kort beskrivelse av de befarte forekomster, og en vurdering av de enkelte forekomster og av forek
Bilag til NGU-Rapport 88.062. Generelle rapporter som omfatter større områder kommer først i oppstillingen. Ellers er referansene ordnet alfabetisk på forfatternavn under de enkelte kommuner.
Det er utført enkelte spredte befaringer av malmforekomster i Sogn og Fjordane. Formålet har vært å oppnå en bedre oversikt over forekomster for hvilke en på forhånd satt inne med liten eller ingen kunnskap. Det gis en kort omtale av de enkelte forekomster hvor også de forekomster som ikke er gjenfunnet blir tatt med.
I forbindelse med undersøkelser av Statens Bergrettigheter er det på bakgrunn av tidligere arbeider foretatt en vurdering av Langøy jernforekomster og Rekevik-Lindvigkollen titanforekomster. I tillegg er det sammenstillt en generell oversikt over malmforekomster i Kragerø-Risør distriktet. Jernforekomstene på Langøy og titanforekomstene ved Rekevik-Lindvigskollen blir vurdert å være uten økonomisk interesse.
Som et oppdrag for HISU utførte NGU malmundersøkelser på utvalgte forekomster på Helgeland.
Hvor kan man finne oversikt over gamle gruver i Norge?
Rapporten beskriver karteristiske trekk ved de enkelte malmprovinser i fylket, samt et utvalg av de malmforekomster som enten er i drift eller har vært gjenstand for mer eller mindre aktiv prospektering. Det er videre foretatt en vurdering av de foreliggende geokjemiske data, mulige prospekteringsmetoder og malmpotensialet i Nord-Trøndelag. Programmets filosofi mht malmundersøkeler er summert opp i konklusjonen.
En generell databaseapplikasjon er utviklet for registrering og vedlikehold av informasjon om malmforekomster Brukerveiledningen gir nødvendig informasjon til såvel nye som erfarne brukere av NGUs fagdatabaser.
HESSDALEN: Bergartene i Midt-Norge forteller historien om gammel havbunn, små øyer, store vulkaner og dype sedimentbassenger. Mange av landets viktige kobber- og sinkforekomster ligger også her.
... massive sulfidmalmer (VMS-forekomster) antaes å være den malmforekomst-type med størst potensialet innenfor Grongfeltet, og hovedvekten ...
De største malmforekomstene i Europas nordvestlige hjørne blir avdekket i en ny bok. Flere av dem er i drift, noen er historiske, andre kan bety starten på nye gruveeventyr.
Det kanadiske selskapet Blackstone Venture har startet leting etter nikkelmalm i norske fjell. De nye undersøkelsene er satt i gang etter vellykkede geofysiske målinger med helikopter i henholdsvis Espedalen og på Kvikne.
En omfattende malmdatabase som dekker Skandinavia og deler av Russland er nå tilgjengelig på nett. - Et strategisk verktøy for leting etter og utvinning av mineralressurser, mener forskerne.
Nærings- og handelsdepartementet skal utarbeide en strategi for mineralnæringen, som skal ferdigstilles våren 2012. Strategien vil gjennomgå sentrale rammebetingelser for næringen.
Forskere fra NGU skal de neste tre årene gjennomføre et omfattende arbeid i Mosambik sørøst i Afrika. Geologene skal gjennomføre en rekognoserende kartlegging av berggrunnen og mineralforekomster i et område på størrelse med halve Norge.
Forskere fra NGU er nå i gang med et stort prosjekt i Mosambik. I løpet av de neste tre årene skal det gjennomføres en grov kartlegging av berggrunn og mineralforekomster i et område på størrelse med halve Norge.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 180 anmeldinger av i alt 427 punkter.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 425 anmeldinger av i alt 1730 punkter.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser i kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 250 anmeldinger av i alt 1184 punkter.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset området for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 213 anmeldinger av i alt 979 punkter.
Hensikten med målingene var å kartlegge de kjente malmforekomster og å finne evnetuelle nye. Målingene har gitt 3 hovedanomalier: 1. Gruveanomalien. 2. En anomali beliggende 100 - 150 meter nord for gruveanomalien. Antagelig skyldes anomalien samme type mineralisering som i gruben, men er trolig fattigere. 3. En nordlig anomali som neppe skyldes økonomisk interessant mineralisering.
All tilgjengelig informasjon om mineralressursene i Arktis skal samles og gjøres tilgjengelig på kart og databaser. Arbeidet skal ledes av Norge og er ventet å ta tre-fire år.
Slottet lekker og Kongen trenger et nytt kobbertak. Fornyings- og administrasjonsdepartementet foreslo våren 2009 å bevilge det som trengs av penger.
... da har mindre masse like under observasjonspunktet. Over en malmforekomst eller bergart med stor tetthet vil en observere større tyngde ...
Suolomaras jernmalmfelt ligger ca. 35 km sydvest for Karasjok tettsted, på østsiden av elvene Karasjokka og Bautajokka. I dette feltet ble det påtruffet 3 malmforekomster. Forekomsten Suolomaras I ble detaljmålt magnetisk og det ble dessuten forsøkt tyngdemålinger. Suolomaras II (også benevnt Guoikkavarre) ble rekognosert magnetisk, likeledes forekomsten på Njuovcokka. Den geologiske undersøkelse omfattet et område av størrelsesorden 125 - 150 km2. Det henvises forøvrig til H.
Malmmineraliseringene inne Djupdalen og Abbortjern gruve er knyttet til tynne kalkhorisonter på henholdsvis 10 og 1-2 meters tykkelse. Disse er omvandlet til hedenbergitt-granat skarn som fører sinkblende og magnetkis. Innenfor Abbortjern gruvefelt opptrer også kvarts-breksjeganger i prekambriske gneiser, som fører sinkblende, magnetkis, kopperkis og blyglans. De to sistnevnte mineraler er kun sporadisk anriket i skarnet. Begge malmforekomster er kontrollert av store regionale forkastninger.
Denne rapport omhandler den malmgeologiske del av en undersøkelse av malmforekomster i Årdalsområdet. Det presenteres en oversikt over de kjente forekomster, resultater av prøvetaking og analyser, og for enkelte av forekomstene en estimering av forekomststørrelse og gjennomsnittlig koppergehalt. Undersøkelsen gir for de fleste av forekomstene ikke grunnlag for videre optimisme. For en forekomst (Prins Fredrik) er kunnskapsnivået utilstrekkelig for en endelig vurdering.
Rapporten har følgende innholdsfortegnelse: - Sammendrag. - Innledning. - Utførte arbeider i 1967. - Geologi - Malmforekomster. - Resultater. - Malmberegning. - Avbygging av forekomstene i Repparfjord. - Kalkyle for anlegg og drift. - Konklusjon. - Forslag til feltarbeider i 1968. - Oversikt over diamantborhull boret i 1967. - Fortegnelse over underrapporter vedrørende malmundersøkelsene i 1967. - Bilag: 1. Geologisk oversiktskart M: 1:10 000. 2.
Det er utviklet en sonde for måling av selvpotensialer, redoxpotensialer og pH i vannfylte diamantborhull. Sonden, som er av små dimensjoner (800x30 mm), har trykk-kompensasjon. Den gir opplysninger om grunnvannets geokjemi, av spesiell interesse i geokjemisk malmleting. Sonden kan også brukes i fjorder og innsjøer.
Rapporten omfatter: Bergrunnsgeologi, kvartærgeologi og geologiske ressurser av økonomisk betydning med karter M 1:500 000. Den berggrunnsgeologiske beskrivelse inneholder følgende: Innledning grunnfjellet, senprekamriske til kambriske bergarter, overskjøvne (alloktone bergarter), geologisk utvikling, geologiske forekomster som foreslåes fredet, litteratur; berggrunnsgeologi.
... som kan brukes til metallfremstilling. Hvorvidt en malmforekomst er økonomisk utnyttbar eller ikke vil variere med en rekke ...
Den norske strandflaten har lenge vært en geologisk gåte. Nye geofysiske data fra NGU kan bringe oss nærmere svaret på hvordan - og når - det spesielle landskapet ble dannet. Forskerne peker  på dypforvitring som en hovedårsak.
Det har vært utført geologisk og malmgeologisk kartlegging i den nordøstlige del av Hattfjelldal kommune i perioden 2014-2016. Arbeidet skal sluttrapporteres i 2017 og dette er en rapport for status i prosjektet pr. desember 2016. Prosjektet ble i 2014 og 2015 i sin helhet finansiert gjennom NGUs MINN-program. For 2016 og 2017 har Nordland Fylkeskommune bidratt til å finansiere Hattfjelldalsprosjektet med kr. 750 000,-.
I det undersøkte område, som er ca. 1,5 km2 stort, ligger mange gamle skjerp. I et skjerp 500 meter vest for Seterdal er det avdekket bly-sinkmalm med svovelkis i kalksten. Malmen er av Bleikvasslitypen. Feltet er kartlagt geologisk av Cand.mag. Bjarne Lindgård. Det ble utført el. magn. målinger (Turam) og selvpotensialmålinger (SP). Målingene hadde som formål å klarlegge om det i området finnes malmforekomster av økonomisk interesse.
Oscar II Grube ligger i glimmerskifer tilhørende Rørosgruppen. Malmsonen skal være oppfart i 150 meter lengde. Malmens mektighet er liten (1,5 m) og Kobberinnholdet ca. 3,5 %. Det er drevet ned flere synker på malmsonen. Ved foreliggende undersøkelse var det stilt som oppgave å fastlegge utstrekningen av grubens malmsone. Videre skulle det undersøkes om det i områdene omkring gruben skulle finnes hittil ukjente malmforekomster. Det ble utført 500 per. el.magn.kond. målinger (Turam).
Undersøkelsene som NGU har utført i kommunen siden 1969 har vært en del av NGU's Nord-Norge prosjekts geologiske ressursinventeringsprogram. Det er blitt lagt størst vekt på undersøkelsen av bygningsstein, mineralske råstoffer og løsmasser (stein, sand og grus) da malmprospekteringen stort sett ble utført av bergverkselskapene. Et kvartærgeologisk oversiktskart Nordreisa 1:250 000 fører med.
Frie emneord: zink. Sammendrag på norsk: Suprakrustalene i Rombakvinduet består av en kompleks serie med vulkanske bergarter, pelittiske sedimenter, gråvakker, med mindre innslag av karbonater og kvartsitter. De intruderes av mafiske ganger, mafiske-intermediære plutoner og granitoide batolitter (1700-1800 mill. år). Området har gjennomgått nedre amfibolittfacies metamorfose etterfulgt av retrogradering til grønnskiferfacies langs et N-S-gående lineament.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.