Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

54 resultater
Kjerneprøver fra opptil 2,5 milliarder år gammel berggrunn i Russland, ble åpnet og studert på nytt under et seminar ved NGU i oktober. Forskerne mener materialet kan fortelle noe om liv og utvikling på andre planeter.
I jni 1993 utførte NGU i samarbeide med Bentech Subsea A/S et tokt med F/F Seisma i Nordåsvannet sør for Bergen for å teste ut Bentechs grunn- seismiske system "Topas". Under toktet ble det kjørt 22 linjer (52 km), med Topas, og det ble tatt 6 kjerner ved hjelp av gravitasjonsprøvetaker. Høsten 1993 ble sedimentkjernene åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og forskjellige sedimentologiske og geotekniske parametre ble målt og be- skrevet.
NGU har vore i felt langs Altafjorden og samla inn nye kjerneprøver frå innsjøar, for presist å kunne bestemme alderen til dei ulike heva strandnivåa. Her er vår reise i bilder.
Undersøkelsen består av: A. Kjerneboring i Tromsdalen, Verdal. B. Kjemisk analyse av 14 kjerneprøver.
I starten av desember 2016 var tre av prosjektdeltakerne i klimaprosjektet PACT (Pliocene Arctic Teleconnection) på plass i Bremen for å samle inn prøver fra Ocean Drilling Project (ODP) kjerner boret på Yermakplatået nordvest for Svalbard.
Repporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og diamantboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Tilsmmen er det tatt 1129 m kjerneprøver fordelt på 11 hull. Analyser av disse prøvene viser at den mineraliserte sonen har en lengde på over 700 m og en tykkelse på 2-4 m. Mineraliseringen av uran og thorium er imidlertid meget uregelmessig langs denne sonen.
I forbindelse med et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkeslse (NGU) og Universitetet i Tromsø (UiT) er det utført sonderboringer ved utløpet av Altaelva i Finnmark. Prosjektet har som hovedformål å konstruere en geolog- isk modell for nordnorske fjorddeltaer. Plassereingen av boringene er delvis basert på tidligere utførte geofysiske målinger i området. Det ble utført til sammen 9 sonderboringer i en samlet lengde av ca.470 m. og det ble prøvetatt fra 5 av disse.
(Forkortet) I perioden 5. til 18. april 1999 utførte Havforskningsinstituttet og NGU et prøvtakingstokt (tokt 9901) med M/S Michael Sars i den nordlige delen av Norskerenna, på midt-norsk sokkel med skråningen utenfor, og på Vøringplatået. Formålet med toktet var å ta uforstyrrete kjerneprøver i sedimentasjonsbassenger med antatt resent sedimentasjon, for miljømessige sedimentologiske og geotekniske /sedimentfysiske studier.
ÅKNESET: I løpet av 2007 er det ustabile fjellmassivet Åkneset i Møre og Romsdal satt under konstant operativ overvåking, fastslår Kjell Jogerud. Millionsatsingen på kartlegging og overvåking av det farlige fjellet i Stranda kommune gir resultater.
Det finske borefirmaet SM OY har boret seg ned til 816 meters dyp ved Hamar lufthavn. Boringen inngår i et større nasjonalt forskningsprosjekt om temperatur og varmestrøm i berggrunnen.
Rapporten meddeler resultater fra CP-, IP- og ledningsevnemålinger på bakken og i borhull ved Leirvassfjell somrene 1982 og 1983. Hensikten med målingene var å undersøke om 5 påsatte diamantborhull var lange nok til å skjære gjennom en lagpakke av ledende soner som gav geofysiske anomalier ved målinger i 1980, samt prøve å finne årsaken til disse anomaliene. Målingene viser at to av borhullene etter forlengelse skjærer gjennom den anomaligivende lagpakken.
Det er utført 140 km med refleksjonsseismiske målinger, dessuten er det tatt 31 grabbprøver og to kjerneprøver av bunnsedimentene. Grandevika domineres av store iseroderte trau med mellomliggende gruntvanns- områder. Disse trauene er helt eller delvis fylt med lagdelte, finkornige sedimenter med en mektighet på opptil 180 m. På grundtvannsområdene finner vi glasimarine (steinholdige) leirer eller morenemateriale med vekslende mektig- het.
Rapporten meddeler resultater fra oppfølginger av tidligere undersøkelser (magnetiske totalfeltmålinger og geologiske undersøkelser rapportert i NGU rapport nr. 1709/H). Hensikten med undersøkelsene var å få bedre kjennskap til geologien og petrofysikken i området for derved å kunne anbefale aktuelle områder for boring etter kleberstein. Petrofysiske målinger har påvist en klar kontrast i susceptibilitet mellom kleberstein/serpentinkonglomerat og sideberg.
En rekke voldsomme omveltninger på planeten Jorden. Tilførsel av oksygen, en global istid, forsteinet olje, spor av liv. De dramatiske endringene i Jordens miljø for 2,5 til 2 milliarder år siden, blir beskrevet i et nytt storverk.
På MAREANO-tokt brukes det flere typer utstyr for å ta sedimentprøver fra havbunnen. De forskjellige prøvetakerne brukes til forskjellige formål, men felles for dem alle er at de gir informasjon om sedimenttypene på havbunnen.
... å fortsette arbeidet, blant annet med å undersøke en dyp kjerneprøve fra fjorden ved Munkholmen og kanskje på land, og samtidig foreta ...
Forsker Victor A. Melezhik er hedret med prisen for beste vitenskapelige publikasjon ved NGU i 2009. Artikkelen omhandler verdens første forsteinede olje i to milliarder år gamle bergarter.
Noregs geologiske undersøking skal neste år delta i eit omfattande boreprogram på den ytste delen av kontinentalsokkelen utanfor Midt-Noreg. Målet er meir kunnskap om opninga av Atlanterhavet for nesten 55 millionar år sidan.
De skal kartlegge havnivåendringene langs hele norskekysten etter siste istid. Kunnskapen skal brukes til å modellere hvor høyt havet vil stå de neste århundrene.
På MAREANO-tokt brukes det flere typer utstyr for å ta sedimentprøver fra havbunnen. De forskjellige prøvetakerne brukes til forskjellige formål, men felles for dem alle er at de gir informasjon om sedimenttypene på havbunnen.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og kjerneboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Orrefjell-massivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis, Alders- datering etter Rb/Sr-metoden har gitt en prekambrisk alder på pegmatitten (16000 mill.år). Uranmineraliseringen er konsentrert til en sone langs vest- kontakten mellom Orrefjell-massivet og overliggende kaledonske skifre og er undersøkt nærmere med kjerneboring.
I juli 1992 utførte NGU i samarbeide med Universitetet i Bergen et prøvetak- ingstokt med M/S Håkon Mosby i den norske delen av Skagerrak. Under toktet ble det tatt kjerneprøver ved hjelp av Niemistöprøvetaker i et systematisk nett langs refleksjonsseismiske linjer.
Kjerneboring gjennom en baryttmineralisert forkastning og geologiske under- søkelser i fortsettelsen av denne forkastningen er gjort. I tillegg er svovel- isotop sammensetningen i barytt og svovelkis diskutert. Det var ikke mulig å få opp kjerneprøver fra selve forkastningssonen, og barytt er ikke påvist i sidebergartene. Bariuminnholdet i borkjerner og boreslam fra forkastningssonen er målt med en bærbar XRF-analysator, men ingen forhøyde verdier er funnet.
Hensikten med undersøkelsen har vært å fastslå kvalitet og volum samt mulige bruksområder for løsmassene på deltaet i Gaulosen. Det er utført 14 boringer, derav 11 på deltaet. Det er tatt 12 overflate- prøver og 23 kjerneprøver mellom 0 og 27 m's dyp. Den mulig utnyttbare delen av deltaet er inndelt i tre områder; A, B og C (Tegning 90.021-04). Område A og B ligger innenfor Øie felleseie og område C eies av Skogstad.
I periodene 17.-24.juli 1995 og 9.-19.september 1996 utførte NGU, Havforsknings instituttet og Universitetet i Bergen, i samarbei med andre institutsjoner, to maringeologiske prøvetakingstokt (tokt 9506 og 9606) med henholdsvis Michael Sars og M/S Håkon Mosby i Nordsjøen. Prøvetakingsområdet strekker seg 50-130 km ut fra kysten i sørøstlig til nordvestlig retning fra Kristiansand til Karmøy, og er avgrenset av koordinatene 57.35oN, 59.25oN, 3.4oØ og 7.8oØ.
I perioden 1992-1994 utførte NGU og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, tre maringeologiske prøvetakingstokt (tokt 9205, 9307 og 9494) med M/S Håkon Mosby i den norske delen av Skagerrak, i et område avgrenset av Tjøme i nordøst, Lindesnes i sørvest og midtlinja mot Danmark. Formålene med toktene var å ta kjerneprøver til sedimentologiske, geotekniske/ sedimentfysiske og miljøgeologisk studier.
... og Strynevatnet skal også undersøkes. En tidligere kjerneprøve på 80 meters dyp fra øvre del av Oldevatnet, viser for eksempel ...
For første gang her i landet brukes seismisk utstyr og sonar til å kartlegge deponerte masser på sjøbunnen. NGU gransker nå om de forurensede massene fra Oslos indre havn ligger der de er rapportert å skulle ligge - i bassenget ved Malmøykalven.
NGUs Nasjonale Borkjerne- og Prøvesenter (NBPS) på Løkken i Meldal kommune er et nasjonalt arkiv for geologisk prøvemateriale, med hovedvekt på borkjerner.
Forskere fra 15 land har i flere år arbeidet med spørsmålet om hva som egentlig skjedde da Jorda gradvis fikk et økende innhold av oksygen. Forskningsresultatene viser et tett samspill mellom geologisk og biologisk utvikling.
... Forsker Jan Steinar Rønning viser fram en kjerneprøve med fargerike innslag av sjeldne jordartsmetaller. ...
Metanutslipp fra havbunnen er styrt av isdekkene. Lekkasjer fra havbunnen utenfor Svalbard er knyttet til både framrykking og tilbaketrekking av is i Arktis, viser ny forskning.
Geologien på Skjoldryggen utenfor Helgeland kartlegges i disse dager. Forskere på tokt skal blant annet samle prøver av sedimenter på havbunnen for å kartlegge forurensning.
Norge har en lang kystlinje og mange steder ligger det løsmasser på havbunnen som kan være utsatt for skred.
Fjordbunnen er godt egnet til å rekonstruere historiske klimaendringer. NGU-forsker Johan Faust har studert bunnsedimenter fra Trondheimsfjorden. Resultatene kan bidra til ytterligere forståelse av de menneskeskapte klimaendringene.
De skal dypere ned i urtiden. Forskerne Victor A. Melezhik og Aivo Lepland skal bore seg inn i 2,5 til 2 milliarder år gamle bergarter i Russland. De jakter på samspillet i de geologiske prosessene som skapte den "moderne Jorden".
STRYN: Vi står i sol og blest i Stryn blant noen av landets største turistattraksjon-er. Norske fjorder og daler trekker turister fra hele verden. Nå skal forskere skaffe oss mer kunnskap om dalene.
Jordas atmosfære ble ikke rik på oksygen ved en enkelt hendelse, snarere gjennom en serie episoder over flere hundre millioner år. Det mener forskere som har gransket borekjerner fra grunnfjellet i nordvest-Russland.
I periodene 17.-24.juli 1995 og 9.-19.september 1996 utførte NGU,Havforsknings- instituttet og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, to maringeologiske prøvetakingstokt (tokt 9506 og 9696) med henholdsvis M/S Michael Sars og M/S Håkon Mosby i Nordsjøen. Prøvetakingsområdet strekker seg 50-130 km ut fra kysten i sørøstlig til nordvestlig retning fra Kristiansand til Karmøy, og er avgrenset av koordinatene 57,35oN, 59,25oN, 3,4oØ og 7,8oØ.
Mange mineralforekomster er påvirket av sekundære, ofte uønskede, metamorfe prosesser. Ofte vil det være ønskelig å kartlegge utbredelsen av slike mineralogiske variasjoner i forekomsten, enten fordi disse kan ha stor innvirkning på bergartens/malmens oppredningsegenskaper og dermed påvirker utvinningsgraden, eller at det forårsaker kvalitetsvariasjoner i mineral- produktet. I slike tilfeller vil det være viktig for bedriften å ha god oversikt over de mineralogiske variasjoner i forekomsten.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.