Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

86 resultater
Bærekraftig arealplanlegging i byene våre krever kunnskap om undergrunnen. Norges byer vokser. Befolkningsveksten i Oslo for eksempel er estimert på cirka 33 % innen 2030 og er dermed Europas raskest voksende by.
Hydrogeologi inngår i studieprogrammene «Tekniske geofag» (Sivilingeniør) og «Geologi (Realfag)» (Bachelor/Master) ved Institutt for geovitenskap og petroleum.
Brønndatabasen i Norge inneholder nå opplysninger om hele 50.000 vann- og energibrønner. Norges geologiske undersøkelse (NGU) foreslår at samtlige brønnborere blir sertifisert.
Sprekker og hulrom i berget er fylt av grunnvann, og dette vannet er en viktig kilde til vannforsyning i områder med spredt bosetting.
... en Ø300 mm for prøvepumping. Kapasitet for en permanent grunnvannsbrønn er antatt til 3000 l/min. Grunnvannsforsyning til ...
... 2" brønner ved pkt.9, og en anbefaling til nedsettelse av grunnvannsbrønn i pkt. 10 Grunnvannsundersøkelser - Svene ...
Det er utført en befaring ved Knardal og Årskog Vassverk, Rovde i Vanylven kommune. Vannverket har ca. 60 abonnenter og tar vann direkte fra Årskogelva. Det anbefales plassering av to grunnvannsbrønner i fjell like ved det eksisterende vannverket. Som et alternativ anbefales en gravd brønn i løsmasser ved Årskogelvas vifte.
Det er foretatt en undersøkelse av metallslamdeponiet på Sluppen, Trondheim. Det er satt ned åtte grunnvannsbrønner som er prøvetatt i to perioder, i til- legg er deet tatt prøver av sediment og sigevann. Det er analysert på tung- metall, cyanid og TOC. Undersøkelsene har ikke kunnet påvise forurensning fra deponiet mot omliggende grunnvann og sediment.
Salget av vann til vann varmepumper med grunnvarme eller sjø som energikilde, skyter fart både i Sverige og Nord-Amerika. I Norge derimot, sverger de fleste til enklere og billigere luft til luft varmepumper.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (Dirmin) er nå tatt opp som medlemmer av Direktoratsgruppa for implementering av Vanndirektivet. Der vil de jobbe med sine spesialfelt; grunnvann og avrenning fra gruvedrift.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i vinter gjennomført to dype boringer inn i selve grunnfjellet i Oslo-området. Målet er å øke kunnskapen om hvordan varme produseres og transporteres i ulike bergarter på forskjellig dyp.
For at gjenbruk av grunnundersøkelsesdata skal bli mest mulig effektiv og til nytte for samfunnet, bør alle dataeiere levere data til NGU.
En del stoffer og organismer i vann kan ha helsemessig betydning, og vil ikke kunne oppdages i vannet uten at det blir analysert. Det finnes flere laboratorier i Norge som analyserer vann.
Ingen slipper unna geologien. Den var der før oss mennesker, og alt liv på jorda har til alle tider måttet ta hensyn til den og tilpasse seg etter hvert som geologien endrer på seg.
Prøver av metallimmobiliserende bakteriale (MIB) biofilmer, samt andre tilsynelatende uorganiske jernutfellinger er analysert. Biofilmene viser betydelig oppkonsentrering av tungmetaller og enkelte andre elementer (Spesielt Fe, Ti, Al, P, Cu, V, Zr, Be og ZN) i forhold til grunnvannet. Disse metallene forblir bundet i biomassen under rensing med deionisert vann.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har prøvepumpet og analysert vannprøver fra tre grunnvannsbrønner ved Høvringen. Kapasiteten ble henholdsvis målt til 6000 l/t for brønn nr. 1, 2500 l/t for brønn nr. 2 og 120 l/t for brønn nr. 3. Vannkvaliteten er god i brønn nr. 1, mens det er innslag av myrvann i brønn nr. 2. Det ble ikke tatt vannprøver fra brønn nr. 3. Brønn nr. 1 regnes å kunne dekke et vannbehov i dette området på 450-500 pe.
Etter oppdrag fra Nordreisa kommune har Norges geologiske undersøkelse vurdert mulighetene for infiltrasjon av avløpsvann i løsmasser ved Sappen, Kjelleren, Moskomælen og Røyelen i Reisadalen. Det er gode muligheter for infiltrasjon i alle de vurderte områdene, men det kreves oppfølgende undersøkelser før infiltrasjonsanlegg bygges. Mulighetene for grunnvannsforsyning til de samme områdene er også vurdert som gode. Dette må avklares med boringer og kapasitetstester.
For Hol kommune er det utført en hydrogeologisk vurdering av mulighetene for lokalisering av grunnvannsbrønner for tettstedene Sudndalen, Hovet, Hol, Geilo og Dagali. Undersøkelsene har vist positive resultater for Sudndalen, Hovet, Hol og Geilo. En videreføring av undersøkelsene i Geilo-området burde gjennomføres. For Hol er det for begge lokalitetene behov for prøvepumping av prøvebrønner for å vurdere utvikling av vannkvalitet.
... sjonsanlegg for kloakk, og ikke langt unna dette er det en grunnvannsbrønn som bl.a. leverer vann til et motellanlegg. Det blir vurdert ...
NGU har utført forundersøkelser for brønn nr. II og III i grunnvannsanlegget til AKVAFORSK. Undersøkelsene har vist at området mellom brønn I og bolig- feltet oppstrøms for brønnen er gunstig for plassering av en evt. to nye grunnvannsbrønner. Boringene og testpumpingen har vist at massene består av sand, grus og noe stein ned til ca. 22 m. I hele dette profilet er vanngiverevnen god og vannanalysene indikerer en god vannkvalitet.
Norges geologiske undersøkelse har foretatt geofysiske målinger (VLF) og deretter boret to grunnvannsbrønner i fjell for Åremmen Vassverk. Vannverkets vannbehov er minimum 30 m3/døgn (0,35l/s). Korttidsprøvepumping ble foretatt i Bh 1 der minimumskapasiteten ble målt til 1400 l/t. Vannanalysene viser at innholdet av fluorid, sulfat og mangan i Bh 1 er for høyt i forhold til kravene i Driukkevannsforskriften.
Lom vannverk forsyner kommunesenteret Fossbergom fra to grunnvannsbrønner ved Grov. Det har lenge hersket en viss usikkerhet mht. vannverkets beliggenhet nær kirkegården. Etter møte og befaring med deltakere fra Lom kommune, Berdal Strømme og NGU i juli '96, ble det enighet om at NGU under "Program for vann- forsyning" skulle bidra med hydrogeologiske undersøkelser og rådgivning i forbindelse med evt.
... kommunalt grunnvannsuttak vil ha for Sauda Kildevann A/S sin grunnvannsbrønn som i dag utnytter samme grunnvanns- magasin. Kunstig ...
Oksygenfattig grunnvann fra berggrunnen kan inneholde høye konsentrasjoner av jern og mangan. Ved tilgang på luft kan jernet felle ut, ofte ved hjelp av biofilmdannende jernbakterier slik at rustknoller dannes i for eksempel drikkevannsledninger.
Norges geologiske undersøkelse inviterer til digital dugnad, og ber folk melde inn dårlig kapasitet i drikkevannsbrønner.
... lag av elveavsetninger. Tidligere etablering av en dyp grunnvannsbrønn i privat regi på elvesletten rett nord for elveviften gir ...
... med tanke på å finne alternative plasseringer for grunnvannsbrønn til Børmark vannverk. Undersøkelsene indikerte muligheter ...
På oppdrag fra Vågå kommune gjennomførte NGU grunnvannsundersøkelser ved Vågåmo grunnvannsanlegg høsten 1997. Hensikten var å finne egnete lokaliteter for nedsetting av nye grunnvannsbrønner til erstatning for dagens brønner som ikke er utført i rustfritt stål, og derfor har begrenset levetid. Rapporten beskriver tre prøvelokaliteter, og gir forslag til spesifikasjoner for en produksjonsbrønn ved hver av disse lokalitetene. Forventet samlet kapasitet fra de tre brønnene er ca.
... enn hoveddalens løsmasser (yngre av- setning). En eventuell grunnvannsbrønn bør derfor primært bores i vifta. Materialet i vifta ser ...
Norges geologiske undersøkelse har boret tre grunnvannsbrønner i fjell for Tangvika/Ingdalshagan Vannverk. Kapasiteten ved korttidspumping ble målt til 180 l/t for Bh 1, 72 l/t for Bh 2 og 650 l/t for Bh 3. Vannanalysene viser at grunnvannet fra Bh 1 har for høyt innhold av jern og aluminium. I Bh 2 har grunnvannet for høy innhold av fluorid og mangan, mens i Bh 3 er manganinnholdet for høyt. Turbiditeten i Bh 1 og Bh 2 er for høy, men forventes å synke ved lengre tids pumping.
Det er ved rekognoserende kartlegging oppdaget et stort antall sterke til meget sterke strålingsanomalier i området rundt indre Trondheimsfjord. Gammastrålingen kommer fra smale radioaktive breksjesoner, og stammer i stor grad fra isotoper i thoriumserien. Det er derfor sannsynlig at radonproblemet er lite. Det bør likevel vurderes å måle radon i boliger som ligger direkte over slike soner, eller har vannforsyning fra fjellbrønner boret i disse.
Norges geologiske undersøkelse har boret to grunnvannsbrønner i fjell for Grostad Vannverk. Kapasiteten ved korttidspumping ble målt til 2.800 l/t for Bh 1 og 240 l/t for Bh 2.
... jern- og manganverdiene å synke. Vannprøve fra etablert grunnvannsbrønn ca 70 m nordøst for undersøkelsesboringene har god kjemisk ...
Energiboring i Trondheim kunne ført til ustabile grunnforhold og i ytterste konsekvens leirskred.
Finnes det er leire og kvikkleire der jeg bor? Når det går store skred i kvikkleire spør vi oss gjerne om det er leire der vi selv holder hus. Hvordan kan vi finne ut hvordan grunnforholdene er, og om det kan gå skred?
... AS gjennomført en hydrogeologisk vurdering av en grunnvannsbrønn i fjell tenkt benyttet til produksjon av naturlig mineralvann ...
... Undersøkelsene viser at det er mulig å etablere en grunnvannsbrønn i det utvalgte området, men at mektigheten av egnede ...
... fra Steinkjer kommune bistått med prøvepumping av en grunnvannsbrønn ved Semselva i Følling. Det er lagt spesielt vekt på ...
... utført i et østlig område i nærheten av en eksisterende grunnvannsbrønn (seks georadarprofiler). I brønnen er det påvist et tynt ...
... kilden K51 (jfr. Punkt 2 foran). 5) Det bør settes ned en grunnvannsbrønn for å undr Miljøtekniske grunnundersøkelser av ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.