Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

56 resultater
... en begrensning nær 500 l/min. Også med nummer HY-00179 Grunnvannsbrønn ved Kloumannsjøen, Notodden kommune. ...
... er plassert og medfører store jernutfellinger. Grunnvannsbrønn, Kviteseid sentrum, Kviteseid kommune. ...
Rapporten gir en oppsummering av de hydrogeologisk undersøkelser som er gjort på Sundbyavsetningen i løpet av de siste ti åra. Det er siden august 1989 utført to lengre perioder med prøvepumping av grunnvannsbrønner. Resultatet av disse viser at kommunens oppgitte behov på 120 l/s trolig kan dekkes fra et grunnvannsanlegg på avsetningen. Etter en tids pumping øker saltinnholdet, slik at grunnvannet ikke til- fredsstiller SIFF's kvalitetskrav til drikkevann.
Jernbaneverket planlegger å bygge dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. Langs Mjøsa, i parsellen Minnesund – Kleverud, er det planlagt to tunneler. I den forbindelse har NGU gjort borehullslogging i åtte private grunnvannsbrønner på Morskogen-Korslund. Hensikten var å fremskaffe data om fjellkvalitet, grunnvann og geologi. Brønnene var i daglig bruk så pumpe og slanger måtte trekkes opp før logging kunne utføres.
NGU har på oppdrag fra Hemne kommune bistått med brønndimensjonering, prøvepumping og analyser av grunnvannsprøver fra to grunnvannsbrønner på Eide i Hemne kommune. Hensikten med prøvepumpingen har vært å utrede sikre data på kapasitet og kvalitet på grunnvannsforekomsten som grunnlag for utbygging av ny vannkilde til Kyrksæterøra og Vinjeøra. Rapporten vil danne grunnlag for valg og dimensjonering av vannbehandling.
En spørreundersøkelse har blitt utført blant omlag 60 av landets kommuner. derav 38 returnerte brukbare skjemaer. Disse gjelder minst 55 anlegg og ca. 134 brønner. Initiale prøvepumpingsresultater er tilgjengelige ved kun 65 % av anleggene. 15 % av anleggene har rapportert problemer med nedgang i kapasitet, 20 % har rapportert et rødbrunt belegg (mulig "biofouling"), og 13 % har rapportert problemer med korrosjon.
Ut fra resultater fra prøvepumping er midlere kapasitet for brønn 1 anslått til Q=5.000-6.000 l/time og for brønn 2 Q=1.000-2.000 l/time. Resultatet for brønn 1 må betegnes som meget god. Resultatet for brønn 2 må betegnes som noe negativ med tanke på det store vannbehov det her er snakk om. Analyser av vannprøver fra de to brønnene viser grunnvann av god drikkevanns- kvalitet. Natriuminnholdet er noe høyt i forhold til gjeldende norske normer for drikkevann.
... rørbrønn på Åbogen våren 1981. Prøvepumping av grunnvannsbrønn på Åbogen i Eidskog kommune. ...
Forslag til beredskap/overvåking i forbindelse med grunnvannsforsyningen til forsvarets anlegg på Øvre Romerike. Bl.a. Trandum-Sessvoll-Gardermoen.
... en soneinndeling og gitt forslag til sikringstiltak rundt en grunnvannsbrønn som skal forsyne Selbu kommunale vannverk avd. Flora. Brønnen ... av denne brønnen. Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn i Flora, Selbu kommune ...
Norges geologiske undersøkelse er engasjert av Åfjord kommune til å bistå med prøvepumping av grunnvannsbrønner ved Melan og Elvemo. Brønnene er planlagt brukt som ny vannkilde til Åfjord komm. vannverk som har et vannbehov på 12 l/s I januar og februar i år ble det boret to skråbrønner ved Melan og to skråbrønner ved Elvemo. Brønnene ble først testpumpet separat i ca. en uke. Brønnenes samlede kapasitet inklusiv tidligere borede brønner ved Melan ble målt til 27 l/s.
Formålet med denne rapporten er å vurdere grunnvannsforekomstene langs Stordalselva. ved Melan og ved Elvemo med tanke på vannforsyning til Åfjord kommunale vannverk som har et vannbehov på ca. 12l/s. Rapporten gir forslag på plassering, urforming og dimensjonering på produksjonsbrønner. Tidligere grunnvannsundersøkelser ved Elvemo og Melan foretatt i tidsrommet 1992-1996 har vist muligheter for grunnvannsuttak på begge stedene. Uttaket pr.
Undersøkelsesboringer er utført September 1986, i forbindelse med utlegging og framtidig vannbehandling fra grunnvannsforekomsten på Granli.
Jernbaneverket skal bygge dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. Langs Mjøsa i parsellen Minnesund – Kleverud/Labbdalen, ca 17 km, er det planlagt flere tunneler. Denne delen omfatter Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Loggingen er gjort på oppdrag av Jernbaneverket. I alt ble det sommer/høst 2011 logget 27 brønner. I tillegg var det logget 8 brønner høsten 2010. Brønnene var i daglig bruk så pumpe og slanger måtte trekkes opp før logging kunne utføres.
... T. O-75280-1 Forundersøkelser for anlegg av grunnvannsbrønn nr 2 i løsavsetninger ved Røyrkilen (Evjeneset). ...
Stryn kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Faleide, Blakset, Hopland, Fjelli, Utvik og Flo i Stryn kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Områdene er pekt ut av Stryn kommune, og mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert på grunnlag av oppgitte vannbehov.
Forsand kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Forsand, Helle og Meling er vurdert på grunnlag av feltbefaringer og tid- ligere undersøkelser i forhold til oppgitte behov fra kommunen. Vannbehovet er beregnet etter 250 liter/person pr. døgn. Alle de prioriterte områdene har, eller er i ferd med å få, tilfredstillende grunnvannsforsyning fra grunnvannsbrønner. Bruk av grunnvann i de prioriterte områdene er vurdert slik: Forsand God (grunnvannsbrønner i løsmasser).
Gloppen kommune er en A-kommine i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Byrkjelo, Reed, Hunskor-Dale-Kåle, Hennebygda, Solheim og Eimhjellen i Gloppen kommune er vurdert på grunnlag av felt- befaring. I områdene Reed og Byrkjelo er det i tillegg utført sandspiss- undersøkelser/sonderboringer. Områdene er pekt ut av Gloppen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Det er vurdert skadevirkninger på grunnvannsbrønner som følge av brudd på offentlig hovedavløpsledning i området. Foreslått nærmere undersøkelser.
... i de priori- terte områdene er vurdert slik: Sand: God (grunnvannsbrønn i løsmasser) Nesflaten, Suldalsosen, Hålandsalen/Erfjord: ...
Gulen kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Eivindvik, Sande/Ånneland, Sløvåg, Byrknes, Brekke og Ytre Oppedal i Gulen kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Om- rådene er utpekt av Gulen kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
... vurdering av grunnforholdene med tanke på anleggelse av ny grunnvannsbrønn for Vinjarmoen Industriområde, Dokka, og til slutt en ...
... 97.076 Ved Frya industrifelt er det ønsket en ny grunnvannsbrønn. Undersøkelsene som ble utført høsten 1996 viser at det er ...
... en Ø300 mm for prøvepumping. Kapasitet for en permanent grunnvannsbrønn er antatt til 3000 l/min. Grunnvannsforsyning til ...
... 2" brønner ved pkt.9, og en anbefaling til nedsettelse av grunnvannsbrønn i pkt. 10 Grunnvannsundersøkelser - Svene ...
Det er utført en befaring ved Knardal og Årskog Vassverk, Rovde i Vanylven kommune. Vannverket har ca. 60 abonnenter og tar vann direkte fra Årskogelva. Det anbefales plassering av to grunnvannsbrønner i fjell like ved det eksisterende vannverket. Som et alternativ anbefales en gravd brønn i løsmasser ved Årskogelvas vifte.
Det er foretatt en undersøkelse av metallslamdeponiet på Sluppen, Trondheim. Det er satt ned åtte grunnvannsbrønner som er prøvetatt i to perioder, i til- legg er deet tatt prøver av sediment og sigevann. Det er analysert på tung- metall, cyanid og TOC. Undersøkelsene har ikke kunnet påvise forurensning fra deponiet mot omliggende grunnvann og sediment.
Prøver av metallimmobiliserende bakteriale (MIB) biofilmer, samt andre tilsynelatende uorganiske jernutfellinger er analysert. Biofilmene viser betydelig oppkonsentrering av tungmetaller og enkelte andre elementer (Spesielt Fe, Ti, Al, P, Cu, V, Zr, Be og ZN) i forhold til grunnvannet. Disse metallene forblir bundet i biomassen under rensing med deionisert vann.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har prøvepumpet og analysert vannprøver fra tre grunnvannsbrønner ved Høvringen. Kapasiteten ble henholdsvis målt til 6000 l/t for brønn nr. 1, 2500 l/t for brønn nr. 2 og 120 l/t for brønn nr. 3. Vannkvaliteten er god i brønn nr. 1, mens det er innslag av myrvann i brønn nr. 2. Det ble ikke tatt vannprøver fra brønn nr. 3. Brønn nr. 1 regnes å kunne dekke et vannbehov i dette området på 450-500 pe.
Etter oppdrag fra Nordreisa kommune har Norges geologiske undersøkelse vurdert mulighetene for infiltrasjon av avløpsvann i løsmasser ved Sappen, Kjelleren, Moskomælen og Røyelen i Reisadalen. Det er gode muligheter for infiltrasjon i alle de vurderte områdene, men det kreves oppfølgende undersøkelser før infiltrasjonsanlegg bygges. Mulighetene for grunnvannsforsyning til de samme områdene er også vurdert som gode. Dette må avklares med boringer og kapasitetstester.
For Hol kommune er det utført en hydrogeologisk vurdering av mulighetene for lokalisering av grunnvannsbrønner for tettstedene Sudndalen, Hovet, Hol, Geilo og Dagali. Undersøkelsene har vist positive resultater for Sudndalen, Hovet, Hol og Geilo. En videreføring av undersøkelsene i Geilo-området burde gjennomføres. For Hol er det for begge lokalitetene behov for prøvepumping av prøvebrønner for å vurdere utvikling av vannkvalitet.
... sjonsanlegg for kloakk, og ikke langt unna dette er det en grunnvannsbrønn som bl.a. leverer vann til et motellanlegg. Det blir vurdert ...
NGU har utført forundersøkelser for brønn nr. II og III i grunnvannsanlegget til AKVAFORSK. Undersøkelsene har vist at området mellom brønn I og bolig- feltet oppstrøms for brønnen er gunstig for plassering av en evt. to nye grunnvannsbrønner. Boringene og testpumpingen har vist at massene består av sand, grus og noe stein ned til ca. 22 m. I hele dette profilet er vanngiverevnen god og vannanalysene indikerer en god vannkvalitet.
Norges geologiske undersøkelse har foretatt geofysiske målinger (VLF) og deretter boret to grunnvannsbrønner i fjell for Åremmen Vassverk. Vannverkets vannbehov er minimum 30 m3/døgn (0,35l/s). Korttidsprøvepumping ble foretatt i Bh 1 der minimumskapasiteten ble målt til 1400 l/t. Vannanalysene viser at innholdet av fluorid, sulfat og mangan i Bh 1 er for høyt i forhold til kravene i Driukkevannsforskriften.
Lom vannverk forsyner kommunesenteret Fossbergom fra to grunnvannsbrønner ved Grov. Det har lenge hersket en viss usikkerhet mht. vannverkets beliggenhet nær kirkegården. Etter møte og befaring med deltakere fra Lom kommune, Berdal Strømme og NGU i juli '96, ble det enighet om at NGU under "Program for vann- forsyning" skulle bidra med hydrogeologiske undersøkelser og rådgivning i forbindelse med evt.
... kommunalt grunnvannsuttak vil ha for Sauda Kildevann A/S sin grunnvannsbrønn som i dag utnytter samme grunnvanns- magasin. Kunstig ...
... lag av elveavsetninger. Tidligere etablering av en dyp grunnvannsbrønn i privat regi på elvesletten rett nord for elveviften gir ...
... med tanke på å finne alternative plasseringer for grunnvannsbrønn til Børmark vannverk. Undersøkelsene indikerte muligheter ...
På oppdrag fra Vågå kommune gjennomførte NGU grunnvannsundersøkelser ved Vågåmo grunnvannsanlegg høsten 1997. Hensikten var å finne egnete lokaliteter for nedsetting av nye grunnvannsbrønner til erstatning for dagens brønner som ikke er utført i rustfritt stål, og derfor har begrenset levetid. Rapporten beskriver tre prøvelokaliteter, og gir forslag til spesifikasjoner for en produksjonsbrønn ved hver av disse lokalitetene. Forventet samlet kapasitet fra de tre brønnene er ca.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.