Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

1044 resultater
ANTARKTIS: Jutulhoggets loddrette fjellvegg kneiser 900 meter rett opp og bærer på en nesten 1200 millioner år gammel historie.
... fiskerne mener kartene har stor verdi, forteller forsker og geolog Oddvar Longva ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Longva har ...
For drøye 12 000 år siden sto havet langs Helgeland mer enn 100 meter høyere enn i dag, og gigantiske isfjell fløt rundt i fjordene. Det hadde vært varmt og kraftig issmelting gjennom flere tusen år, men med ett hadde klimaet snudd.
Visjonen om CO2-frie gasskraftverk forutsetter at det finnes steder der CO2 kan deponeres i undergrunnen. NGU har deltatt i en overordnet kartlegging av potensialet for CO2 deponering i Europa.
Norske forskere kartlegger geologien på Jan Mayen. På kjøpet fant de rester etter Atlantic City.
NGU var med då Bryggen i Bergen vart berga. No kjem historia om redningsaksjonen, i ei heilt ny bok.
... grafitt over eit fire kilometer langt område, seier NGU-geolog Håvard Gautneb. Velbrukt metode For å få oversikt over ...
Havet rundt Nordpolen dekker et areal på hele 7,26 millioner kvadratkilometer. Før Nansens ekspedisjon med Fram over Polhavet i 1893-96 fantes det svært begrenset kunnskap om dette isdekte ytterpunktet på jorda.
... cm pr. år, nå er bevegelsen 5 cm pr. år, sier NGU-geolog Martina Böhme. Hun har ledet kartleggingsarbeidet ved Gammanjunni 3, og ...
Det er ikke bare enkelt å bygge tunneler i Norge. Historien viser at det har vært mange problemer med ustabilt fjell og vannlekkasjer. Nye Veier går til flymålinger for å kartlegge problemsonene før tunneler planlegges.
Spesifikk elektrisk motstand av en bergart er en materialegenskap med benevning ohm meter (Ωm). Resistivitet er det navnet som vanligvis brukes for denne egenskapen.
ROGNAN: Bevegelser i undergrunnen river og sliter i Nordland. Nå gransker forskere jordskjelvaktiviteten i detalj. Skjelvene har betydning for egenskapene til mulige olje- og gassreservoarer på sokkelen.
Lørdag 24. juni 1893. Fram stevner ut fra havnen i Kristiania med Polhavet som mål.
Det finnes like mye landskap under som over vann. Selvfølgelig, sier du, det er vel ingen som tror at øyer og fjell slutter i fjæra, de må jo stå på noe.
Forskere har datert gamle metanutslipp fra havbunnen, og funnet at de skjedde rett etter tilbaketrekkingen av innlandsisen etter siste istid.
Katastrofefilmen «Skjelvet» buldrer over kinolerretene, en ny og moderne spenningsversjon av et virkelig jordskjelv som rammet Oslo i 1904. Men det var i Finnmark den største rystelsen fant sted…
VESTERÅLEN: Vi er på feltarbeid i Vesterålen for å kartlegge gamle gneiser og granitter. Mellom de vanlige bergartene finner vi skiferlag rike på mineraler som er kritisk for det moderne livet vårt.
Brynesteiner fra Mostadmarka fulgte vikingene ut i verden. Forskere har avdekket en omfattende produksjon av bryner i skogsområdet sør for Hommelvik i Malvik kommune.
Her finner du blogger om ulike tema. Klikk på bildene for å lese innleggene.
I Alaska rykker nå Hubbardbreen fram gjennom Disenchantmentbukta. Fortsetter framrykket, vil isbreen om relativt kort tid stenge utløpet for Russellfjorden slik at denne blir omgjort til en ferskvannssjø.
Her kan du se hvor høyt havet gikk etter siste istid. Marin grense Norge rundt er en av NGUs nettjenester. – Informasjonen er nyttig i arealplanlegging og kvikkleirekartlegging.
På slutten av siste istid ble en gigantisk innlandssjø - Nedre Glomsjø - demt opp mellom hovedvannsskillet og den stadig tilbakesmeltende innlandsisen.
Leder, Helen French
Visste du at mange av syklene som brukes i Arctic Race er laget av grafitt? Det er faktisk det samme mineralet som fins i Vesterålen. Les mer om det og andre geologiske fakta relatert til de ulike etappene i Arctic Race.
Den iøynefallende havbunnsstrukturen ”Hjelmen” fikk æren av å bli målet for årets første MAREANO-videostasjon. Strukturen, som ligger ca. 300 km nord-nordøst for Vardø, ligner på en hjelm eller halvkule som stikker opp av havbunnen.
Nye oljefunn i forvitret og oppsprukket berggrunn har ført til et sterkt behov for mer kunnskap. Nå etablerer NGU nye laboratorie-metoder for å finne ut mer om prosessene som har skapt denne typen berggrunn.
SELBU: Mesteparten av brødet som ble spist her til lands på 1800-tallet, var bakt av mel malt med kvernsteiner fra Selbu. Aktiviteten i de uttallige kvernsteinbruddene i Selbu har vært betydelig større enn tidligere antatt.
Fauskemarmoren er viden kjent for sine vakre fargenyanser. I forekomstene ved Løvgavlen like nord for Fauske finnes flere unike varianter av marmor, hvorav den rosa og hvite ”Norwegian Rose” er best kjent.
Geofysiske målinger var en viktig del av det vitenskapelige arbeidet både på Nansens Framekspedisjon i Polhavet (1893-1896) og på Amundsens ekspedisjon med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen (1903-1906).
Når G.O. Sars seiler mellom de forskjellige stoppestedene på tokt, samles det inn seismikk av høy kvalitet med en skrogmontert akustisk kilde (TOPAS). Nord for Storeggaraset fant forskerne ei lang sprekkesone.
Larvikitt er en sjelden dypbergart (monzonitt) som finnes i Vestfold og Telemark. Disse bergartene ble dannet for rundt 290 millioner år siden i forbindelse med vulkansk aktivitet i det geologene kaller Oslofeltet.
Vannkvalitetssonden har opprinnelig syv sensorer som logger samtidig. Sonden er basert på industristandarden Ocean Seven 302TM og sensorene er produsert av det italienske firmaet Idronaut Srl.
For første gang måler NGU tyngdekraft fra lufta. Det kan gjøre kartleggingen enklere og mer effektiv i fremtiden.
Det enorme isvolumet i Antarktis har variert gjennom millioner av år, men hvor mye? Satellittbilder og steinprøver fra spisse fjelltopper skal bidra til å fravriste iskalde hemmeligheter fra Dronning Maud Land.
Jan Mayen ligger isolert midt i møtet mellom to havstrømmer. Her kan forskerne få verdifull innsikt i klimaendringene.
Langs Hardangerfjorden finnes hydrotermale kvartsganger som består av kvarts med meget høy kjemisk kvalitet, som blant annet kan anvendes i en rekke høyteknologiske produkter, bl.a.
Det største skjelvet i Nord-Europa i histo¬risk tid skjedde i Lurøy-Sjona-området den 31. august 1819. Lurøyskjelvet, også kalt Helgelandsskjelvet, kunne merkes over hele Nordland, Trøndelag, Troms og nordlige deler av Sverige og Finland.
Utarbeidet i samarbeid med Institutt for geofag, Universitetet i Oslo.
Bli med når direktøren ved NGU inviterer en nysgjerrig sommervikar på fossiljakt.
Nord i Hedmark lå det for 10 000 år siden en innsjø dobbelt så stor som Mjøsa. Brede og langstrakte terrasser i terrenget – eldgamle strender hvor bølgene pisket og slo høyt over dagens dalbunn – fastslår sjøens eksistens og enorme utbredelse.

Sider