Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

430 resultater
Formålet med prosjektet 'Samtolkning av geodata i Grongfeltet' er å påvise nye malmreserver som kan sikre videre gruvedrift i Grongfeltet gjennom sam- tolkning av geologiske, geofysiske og geokjemiske data. Rapporten beskriver arbeidet som er utført innenfor prosjektet i løpet av våren 1994.
... med lignende undersøkelser i Sør-Norge, tidligere geokjemisk kartlegging i fylket og registrert forsuringsskade på fisk og ...
542 humusprøver og 456 undergrunnsprøver er tidligere samlet inn fra hele Norge (Steinnes, 1985) Fraksjonen mindre enn 2 mm av disse prøver ble slemmet opp i henholdsvis destillert vann og 0.0001 H2SO4. Ledningsevne og pH ble bestemt i oppslemmingene. For et utvalg prøver ble vann- og syreløselige kationer i oppslemmingene bestemt ved ICP-emisjonsspektroskopi.
Rapporten gir en oversikt over Blyprosjektets undersøkelser i Osenfeltet: - Oppfølgende undersøkelser 1969 - Diamantboring og supplerende geokjemiske undersøkelser 1970 - IP-målinger 1972 - Diamantboring og supplerende IP-målinger 1973 I rapporten er det gitt en kort beskrivelse og vurdering av resultatene. Av konklusjonen går det fram at blymineraliseringen som opptrer langs nord- østsiden av Osensjøen er relativt rike, men små.
... om grunnvannets geokjemi, av spesiell interesse i geokjemisk malmleting. Sonden kan også brukes i fjorder og innsjøer. ...
som et ledd i NGU's råstoffundersøkelser i Nord-Norge 1972 er det foretatt en geologisk vurdering av mulighetene for blyforekomster i Dividalsgruppens berg- arter i fjellkjederanden i Troms og Finnmark. På grunnlag av geokjemiske bekkesedimentundersøkelser er undersøkelsene utført i følgende områder: a)Cæv'dne - Vuolanjunes mellom Alta og Lakselv b)Reisadalen til finskegrensen Det er registrert blymineralisering i Dividalsgruppens basalsandstein i begge områdene.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, V og Cd. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, i A4-format.
Interferenseffekter av elementene Si, Ba, Sr, Na, Cu, Mn, K, Ca, Pb, Zn, Mg, Cr, Fe, V, Co, Li, Mo, Ni, Cd og Al ved beryllium-bestemmelser med atom- absorpsjon er undersøkt i syntetiske løsninger. Løsningene hadde en syre- konsentrasjon på 1.8N HNO3. Innholdet av de forannevnte elementer i løsningene tilsvarte det som kan foreligge i naturlige geokjemiske (bekkesediment) prøver. Be-konsentrasjonen i løsningene var 2 ug/ml.
På bakgrunn av de mange kjente molybdenglansforkomster knyttet til grensa kaledon/prekambriske vinduer i Nordland, er det valgt ut områder i Saltdal - Sørfold - området for detaljerte geologiske og geokjemiske undersøkelser. En rekke profiler over grensa er kartlagt og prøvetatt, og det er boret 5 korte diamantborhull forsøksvis gjennom grensa. Granitt i Nasafjellvinduet er funnet å være sterkt anriket på V og end del andre sporelementer.
... kjente mineraliseringene er undersøkt og det er foretatt en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse. EM- og magnetiske målinger er gjort med ...
Sommeren 1981 ble geokjemiske anomalier på uran i bekkesedimenter på ti 1:50 000 kart i fjellkjederanden i Syd-Norge fulgt opp. Med dette er opp- følgingen av urananomalier på de 25 1:50 000 kart som omfattes av Bly- prosjektet fullført. De ti kartbladene ligger langs svenskegrensen mellom Stugusjø og S.Osen. Radiometriske profiler i Kvitvoladekket på kartblad Engerdal ble målt. De sterkeste urananomalier som er fulgt opp i fjellkjederanden skyldes alunskifer i umiddelbar nærhet.
Prinsipal komponentanalyse er anvendt for å undersøke mulig samvariasjon mellom forekomst av kreft og innhold av grunnstoffer i flomsedimenter. De geokjemiske dataene er basert på kjemisk analyse av 690 flomsediment- prøver fra hele Norge, syreløselig del av 22 elementer og totalinnhold av 28 elementer. Sykdomsdataene er gitt som sykelighet av 50 kreftformer i tidsrommet 1970-79, stilt til disposisjon av Kreftregisteret.
Det er innsamlet 6 typer geokjemiske prøver (bekkevann, bekkesedimenter, bekkemose, bekketorv, morene, humus) fra 2841 prøvestasjoner i Finland, Norge og Sverige, arealer henholdsvis 40.000, 18.000 og 47.000 km2 i de tre land. Dekningsgraden varierer melleom 58% og 99%, bortsett fra bekkevann, som ble prøvetatt på alle prøvestasjoner i Finland og Norge, men utelatt i Sverige.
... prøver av mineraliseringene er undersøkt mineralogisk og geokjemisk. Kis- malmen ligger stratiformt i overgangssonen mellom en lys ...
Undersøkelsen er utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (Sone 32V). Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag og V Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert til A - 4-format.
Rapporten gir korrelasjoner mellom forekomst av kreft og innhold av grunn- stoffer i norske kommuneaggregater. Beregningene er utført ved å sammenlikne naboaggregater. De geokjemiske dataene er basert på kjemisk analyse av 690 flomsedimentprøver fra hele Norge, syreløselig del av 25 elementer og totalinnhold av 30 elementer. Sykdomsdataene er gitt som sykelighet av kreft i tidsrommet 1970-79, stilt til disposisjon av Kreftregisteret.
... og 1 for å prøveta en kjent kobbermineralisering. Geokjemisk er området anomalt på Cu. VLF-anomaliene er forklart ved funn av ...
Prinsipal komponentregresjon er anvendt for å undersøke mulig samvariasjon mellom forekomst av kreft og innhold av grunnstoffer i flomsedimenter. De geokjemiske dataene er basert på kjemisk analyse av 690 flomsedimentprøver fra hele landet, syreløselig del av 22 elementer. Sykdomsdataene er gitt som sykelighet av 50 kreftformer i tidsrommet 1970-79, stilt til disposisjon av Kreftregisteret. Dataene foreligger som differanse mellom parvise nabokommuneaggregater.
... er sannsynlig i dette området. Indisene for at en geokjemisk undersøkelse av bunnmorenen er anvendelig som malmletingsmetode i ...
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Pb, Zn, Ni, Co, Cu, Mn, Fe, Ag og V. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Den én milliard år gamle fjellkjeden sør i Skandinavia kan ha blitt til på en helt annen måte enn forskerne hittil har trodd. Ny gransking tyder på at en havbunnskorpe har sunket inn under Sør-Norge og skapt fjellene.
... samarbeid: I fjor sommer gjennomførte NGU en omfattende geokjemisk prøvetaking av jord i kommunen. I år ble det gjort geofysiske ...
... hvor laksen vokser opp, som bokstavelig talt setter igjen et geokjemisk spor i fiskeskjellene. Merkene kan leses som fingeravtrykk, og ved ...
En rekke voldsomme omveltninger på planeten Jorden. Tilførsel av oksygen, en global istid, forsteinet olje, spor av liv. De dramatiske endringene i Jordens miljø for 2,5 til 2 milliarder år siden, blir beskrevet i et nytt storverk.
Ferske kart og data over Nord-Norges mineralressurser er nå tilgjengelig for publikum. Fem års NGU-kartlegging ligger bak publikasjonen.
Ved hjelp av fly går forskere til bunns i Nordsjøen. NGU planlegger en høyoppløselig flymagnetisk undersøkelse i den norske delen av Nordsjøen mellom Egersund og Sognefjorden.
Tidligere adm. direktør ved NGU, professor Knut Sigurdsøn Heier, døde den 14. september i en alder av 79 år. Knut Heier hadde en stor betydning for utviklingen av norsk geofag.
Ingen av de enorme askehaugene fra forbrenningen av oljeskifer i Estland oppfyller EUs strenge miljøkrav. Likevel kan forurensingen fra det nye EU-landet tas hånd om med forholdsvis enkle og rimelige tiltak, viser en ny norsk rapport.
... undersøkelse har nylig gjennomført en pan-europeisk geokjemisk kartlegging av den kjemiske sammensetningen av landbruksjord i ...
På kontinentalsokkelen arkiveres tungmetaller i sedimentene på havbunnen. NGUs undersøkelser av sedimentene i Norskehavet og Barentshavet viser at det er spor etter menneskelig aktivitet de siste 150 årene.
For 2,5 milliarder år siden førte økningen av oksygen i jordens atmosfære til nedfrysing av store deler av jordkloden, viser ny forskning. «Snowball earth» var et faktum.
Flere lovende områder på til sammen 25.000 kvadratkilometer i Nordland, Troms og Finnmark skal undersøkes for mineralressurser til sommeren.
I en artikkel i Nature hevder norske forskere å ha funnet bevis for et prekambrisk kontinent under magmatiske bergarter i Det indiske hav. Forskningen har vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet.
SORTLAND: Geolog Henrik Schiellerup har ikledd seg kontoret sitt. En toughbook på armen inneholder alt han trenger å vite om berggrunnen i området hvor han beveger seg. Nå har han startet kartlegging i Vesterålen.
... S. Sand, K. Sandstad, J.S. 0800-3416 88.058 Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen ...
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimentene ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HN=3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Ni, Pb, V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Underproterozoiske sedimentære lagrekker på Finnmarksvidda består av metamorfe konlomerater, sandsteiner og slamsteiner. Sandsteinene er den vanligste bergartstypen og er videre inndelt i kvartsitter, subarkositter og arkositter, utbredelse, mektigheter, facies-utvikling og faciesvariasjoner i disse lag- rekkene er satt sammen i en facis-modell. Omfattende prøvemateriale er under- søke i tynnslip og analysert på hoved- og sporelementer.
Statens råstofflaboratorium foretok i 1961 geokjemiske undersøkelser i Sørli. Det ble funnet anomalier flere steder, bl.a. i tilknytning til en mineralisert kalkstensbenk ved Høgberget skjerp og ved Skåleseter skjerp som ligger ca. 2,5 km sørøst for Høgberget skjerp. Ertsmineralene i skjerpene er sinkblende, blyglans, kobberkis og svovelkis. Området er kartlagt geologisk av S. Foslie. H. Carstens har gjort en geologisk undersøkelse omkring skjerpene.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Prosjektet tar sikte på å utgi et moderne geovitenskapelig atlas og databank til bruk ved prospektering for mineralressurser og i vurderingen av miljø- og geokjemiske problemstillinger innenfor et belte som strekker seg fra Vest- Norge til den østre grensen av Finland. Nord- og sydgrensene for prosjekt- området treffer kysten ved henholdsvis De syv Søstre og Stad. Forslaget inneholder ni delprosjekter: 1) Data.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.