Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

430 resultater
Basert på Vernadsky's (1926) bok om "The Biosphere" ble begrepet landskapsgeokjemi utviklet i 1940-årene i Russland.
Ved hjelp av landbruksjord og tannprøver kan etterforskerne si hvor Isdalskvinnen trolig kommer fra.
... flyter på vann. Pimpsteinen fra Ørland ble analysert geokjemisk av eksperter ved universitetet i Edinburgh, og resultatet er klart: ...
Kjernekraft utgjør omtrent 10 % av verdens energiproduksjon. Råstoffene finner vi i energimineraler rike på uran (U) og thorium (Th).
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
... følgende undersøkelser i 1974: Geologisk kartlegging, geokjemisk prøvetaking av mineraljord og av fast fjell og geo- fysiske ...
Prosjektet går ut på å sammenligne data fra Kreftregisteret over sykelighet av ulike typer av kreft i Norge med data fra Norges geologiske undersøkelse over naturlig innhold av metaller i miljøet. Hensikten er å se om det eksisterer statistiske signifikante korrelasjoner mellom de medisinske og de geokjemiske data. Slike korrelasjoner kan gi grunnlag for nærmere undersøkelser med hen- blikk på a fremme hypoteser om årsakssammenhenger.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, basert på eksisterende geokjemiske data fra berggrunn og løsmasser, angitt hvor i Norge det naturlige bakgrunnsnivået for arsen (As), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), krom (Cr), kobber (Cu), nikkel (Ni), bly (Pb) og sink (Zn) overskrider gjeldende normverdi. I berggrunnen er overskridelsene størst for krom, nikkel og arsen. Overskridelsene for krom og nikkel forekommer i vulkanske bergarter i Trøndelag og i Finnmark.
Det er utviklet en metode for å finne likhetstrekk og kvantifisere eventuell samvariasjon for ulike geoparametre innenfor eller mellom prøvetakingsmedia fra samme geografiske område. Metoden bygger på beregning av korrelasjons-koeffisient for de aktuelle parametre med systematisk utvalg av delområder fra det totale geografiske område. Kalsium og magnesium er valgt som geokjemiske parametre, men andre f.eks. geomedisinske eller geofysiske, vil like gjerne kunne brukes.
... følgende undersøkelser i 1974: Geologisk kartlegging, geokjemisk prøvetaking av mineraljord og fast fjell og geofysiske ...
I løpet av feltsesongen 1983 ble 2 736 bekkesedimentprøver samlet inn i den delen av Nord-Trøndelag fylke som ligger vest for riksvei E6. Arbeidet ble gjennomført i regi av Nord-Trøndelag Fylkeskommune ved fylkesgeolog O.S.Hembre Prøvene ble siktet i felt og to fraksjoner, en finfraksjon med sedimentkorn mindre enn 0.18 mm og en grovfraksjon med sedimentkorn 0.18 - 0.60 mm er be- vart.
... finne nye interessante malmforekomster. Det er også utført geokjemisk jordprøvetaking i Meråkerfeltet. Foreløpig har man ikke lykkes ...
... Det var og påvist Cu-mineralisering i tillegg til en sterk geokjemisk anomali og helikopter EM-anomalier innenfor måleområdet. De ...
... NGU følgende undersøkelser i 1974: Geologisk kartlegging, geokjemisk prøvetaking av mineraljord og geofysiske målinger (IP,SP, ...
... nærmere er det utført 1) vegetasjonskartlegging, 2) geokjemisk kartlegging og 3) analyse av multispek- trale flybilder. Denne ...
Sammenhenger mellom geokjemiske anomalier i bekkesedimenter (umagnetisk tung- mineralfraksjon) i Nord-Trøndelag og Fosen og mineralogi er studert og beskrev et ved hjelp av mikroskopering og mikrosondeanalyser av pulverslip. I 9 utvalgte områder sees med få unntak klare sammenhenger.
Det er gjort geologiske, geofysiske og hydrologiske undersøkelser av en løsmasseavsetning ved Melan, ca. 500 m øst for Årnes i Åfjord komune. Formålet med undersøkelsene var å vurdere om den kartlagte grunnvanns- forekomsten ut fra kapasitet og kvalitet er egnet for produksjon av mineralvann. PÅ grunnlag av innledende undersøkelser ble det satt ned to produksjonsbrønner i terrasseskråningen ca. 6 m over elvenivået. Brønnene ble prøvepumpet i tids- rommet november 1994 - februar 1996.
Vinteren 1998 ble det boret to borhull gjennom kroppen av mikroklingneiss i Bleikvassli. Fem prøver fra Bh. 17-98 er analysert med XRF for hoved- og sporelement geokjemi og mineralogi-undersøkelser. Disse analysene ble utført på NGU i februar-mars 1999. Både mineralogi og geokjemi av borkjerneprøvene er helt i samsvar med tidligere studier av mikroklingneissen i dagen og antyder at gneissen er relativt homogen i sammensetning.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-teg- nede kart, redusert inn på A4-format.
Det er gjort undersøkelser i området Saksenvik-Setså i de områdene der det tidligere er brutt kvernstein. Noen få av de gamle kvernsteinsbruddene er registrert med koordinater og kort beskrevet. Bergarten som er brukt er granatglimmerskifer som fører både muskovitt og biotitt. Det er tatt ut kvernstein fra to geologiske enheter som er ganske like og som eventuelt kunne være en og samme geologiske enhet som er sammenfoldet.
... i fylket. Aktivitetene har gitt et omfattende geofysisk og geokjemisk datamateriale, samtidig med at mange mineraliseringer er fulgt opp ...
... omgivende normalområder ved 1) vegetasjonskartlegging, 2) geokjemisk kartlegging og 3) analyse av multispektrale flybilder. Denne del av ...
Forfatter: B. Bølviken og medarbeidere. Se rapp. s.2 Råhumus (Ao,285 prøver), humus (ah, 107 prøver), blekjord (Ae, 112 prøver), utfellingslag (B, 227 prøver) og undergrunn (C, 50 prøver) ble samlet inn fra 70.000 km2 i Sør-Norge. Fraksjonen mindre enn 2 mm ble slemmet opp i vann og 3 fortynninger av svovelsyre (0.00001N, 0.0001N og 0.001N).
... istidens innflytelse på ytelsen i borebrønner, og geokjemisk kartlegging henholdsvis kontinentalt, i Trondheim og i bore- ...
Forskningsprosjektet "Grunnvann og arkeologi" har som hovedmål å øke kunnskapen om sammenhengen mellom hydrogeologiske og geokjemiske forhold, og in-situ bevaring av vannmettede arkeologiske avsetninger (organiske kulturlag), samt å utvikle metoder for å beskytte disse kulturminner. En av hovedaktivitetene i forskningsprosjektet er en hydrogeologisk kartlegging basert på gjennomgang av relevant arkivmateriale - og feltstudier i vernede kulturminneområder i Norges storbyer.
NGU har på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune utarbeidet denne rapporten som gir et kunnskapsgrunnlag for mineralressurser samt anbefaling for videre arbeid i fylket. Kunnskapsgrunnlaget er basert på NGU sin informasjon om mineralressurser og de geologiske forholdene i Møre og Romsdal. Denne rapporten gir en grunnleggende oversikt over kjente forekomster av og potensialer for metaller, industrimineraler, naturstein, grus og pukk.
HEMNE: Forskere lager et jordarkiv over deler av Norge. Kunnskap om den naturlige kjemiske sammensetningen av jorda vår kan brukes til både mineralleting, undersøkelser av forurenset grunn – og i kriminalsaker.
... i Oslo klarte rett etterpå å bevise Petersens modell geokjemisk, og samtidig at larvikitt og rombeporfyr er to sider av samme sak: ...
Det finnes en rekke metalliske grunnstoffer som verken kan klassifiseres som jern- og jernlegeringsmetaller, basemetaller, energimetaller eller edelmetaller.
... med nye, innovative metoder. Ved å integrere geologisk og geokjemisk informasjon fra lekkasjesoner på havbunnen og underliggende ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.