54 resultater
... Saltfjell- Svartisen utvalget utførte NGU sommeren 1975 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et ca. 1 300 km2 stort område mellom ...
... Saltfjell-Svartisenutvalget utførte NGU sommeren 1975 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i området mellom Saltfjell og Svartisen. ...
... i Beiarn-Saltdal- regionen ble det sommeren 1978 utført en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i tre adskilte områder ved henholdsvis ... framkom det også høye Mo, Zn, Pb og Cu-verdier. Geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i Beiarn-Saltdalregionen. ...
Det er utført radiometriske og geologiske undersøkelser av urananomalier i bekkesedimenter i Bjøllådals-området, Saltfjellet. Målingene er gjort med bærbare scintillometre som registrerer totalstråling. Geologisk sett er området delt i to: Prekambriske gneiser i øst og antatt kambro-siluriske bergarter i vest. Uraninnholdet i bekkesedimentene er klart høyest innenfor gneis-området. Radiometriske målinger viser det samme.
... anomaliene skyldes mineralisering av disse ele- mentene. Geokjemisk undersøkelse Njallavarre. ...
Sommeren 1980 ble det foretatt en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 935 km2 stort område i indre Skjomen i Nordland. Undersøkelsene viser tildels sterke anomalier. De øvrige elementene i undersøkelsene viser stort sett bare variasjoner i bakgrunnsverdier i de forskjellige bergartskomplekser.
På oppdrag av A/S Sulithjelma Gruber ble det utført bestemmelse av innholdet av syreløselig kobber, sink, bly og nikkel i bekkesedimenter fra et ca. 200 km2 stort område syd for Skjerstadfjorden. Resultatene er kartfremstilt og beskrevet. Nærmere vurdering av rsultatene er overlatt til oppdragsgiver.
Etter oppdrag fra Stavanger Staal A/S utførte NGU-sommeren 1971 geokjemiske bekkesediment, jord og vannundersøkelser i et ca. 150 km2 stort område ved Råna i Ballangen. Bekkesedimentene og jordprøvene ble analysert på syreløselig Ni, Cu, Cr, Mn, Fe, Pb, Zn, Ag, Cd og Co. Vannprøvene ble analysert på Ni, Fe, Zn, Mn og Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resul- tatene av undersøkelsen.
... kartlegges vestover mot Tømmeråsen. Regional geokjemisk bly sink-undersøkelse. ...
... har uvanlige fordelingsmønstre, som bør følges opp. Geokjemisk prøvetaking i Vesterålen, sommeren 1985. ...
... grunnlag for økonomisk utnyttelse av avgangsmaterialet. Geokjemisk undersøkelse av Ballangsvika avgangsdeponi. ...
Undersøkelsen er et oppdrag for Stavanger Staal. 32 prøver av bekkesedimenter ble tatt langs vei i Ballangen. 275 prøver av bekkesedimenter ble tatt med 100 meters mellomrom langs bekkene i Bruvannsfeltet (15 km2) og i et felt med glimmerskifer lenger øst (3 km2). Prøvene ble analysert på Ni, Cu, Co, Cr, Mn og Fe. Det ble oppnådd anomalier på kjente forekomster og i områder uten kjent mineralisering.
... innsamlede prøver anbefales derfor analysert på kobber. Geokjemisk metodestudium Laksådal Oterstrand 1968. ...
Rapporten beskriver oppfølging av geokjemiske anomalier fremkommet ved NGU's undersøkelser 1975. Det er tatt 50 mineraljordprøver som er analysert på bly, sink, sølv og kadmium. Det er ikke fremkommet i konsentrasjoner som kan indikere ukjent malmineral- isering. Ved undersøkelsene ble det funnet 3 områder med klare tegn til tungmetall- forgiftning som ble bekreftet av høye konsentrasjoner av sink og kadmium i humus. Forgiftningsfeltene er knyttet til kjente mineraliseringer.
Bekkesedimenter fra 428 prøvelokaliteter i Mo i Rana-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km2. Rapporten inneholder tabeller og resultatkart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
På oppdrag av A/S Sulitjelma gruber ble det samlet inn bekkesedimenter fra et 65 km2 område i Beiardal og et 10 km2 område ved Baldoaive-Belvatn. -0.18 mm fraksjon av prøvene ble analysert på Cu, Zn, Pb og Ni med atom- absorbsjon. Resultatene ble gitt som frekvensfordeling og kart. Baldoaive gav høyere resultater enn Beiardal. Det er utskilt anomalier som anbefales fulgt opp.
Jord fra 428 prøvelokaliteter i Mo i Rana-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km 2. Rapporten inneholder tabeller og resultatskart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
Bekkesedimenter fra 334 prøvelokaliteter i Sulitjelma-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km2. Rapporten inneholder tabeller og resultkart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
Jordprøver fra 334 prøvelokaliteter i Sulitjelma-området ble innsamlet med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 10 km2. Rapporten inneholder tabeller ogresultskart over 28 elementer oppsluttet med HNO3 og bestemt med ICAP.
... ukjent mineralisering. Anomalien er anbefalt fulgt opp med geokjemisk jordprøvetaking. Oppfølgningen av de to bekkesedimentanomaliene ...
... Norges geologiske undersøkelse gjennomfører regional geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms i samarbeid med de respektive ... ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene. Geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms. Statusrapport pr. 21.11.1986. ...
Rapporten sammenstiller dataene fra undersøkelsene i Uranprosjektets regi i 1976. Det gjelder radiometriske bilmålinger i Barduområdet, på Andøy og Ring- vassøy, Nord-Oppland, Gjøvik-Dokka-området, Østfold og Mandal-Flekkefjord- området. Radiometriske målinger på bakken er gjort på Orrefjell i Salangen, i Skjomen-området, langs fjellkjederanden fra Bjørnefjell til Dividalen og på Kvaløya vest for Tromsø. Geokjemiske bekkesedimentanomalier i Gjøvik- Dokka-området er fulgt opp.
... for de to fylkene i form av kart over pH og alkalitet. Geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms. Kvalitet av overflatevann. ...
... omhandler XRF-analysen av bekkesedimentenes finfraksjon Geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms. XRF-analyse av bekkesedimentenes ...
Bekkesedimentprøver fra området er analysert på molybden uten å finne noen spesielt anomale områder. Det er også gjort undersøkelser av uran-anomalier i bekkesedimenter uten å finn spesielt høye uraninnhold i områdets bergarter. En bly-sink anomali i Blakkeådalen er blitt nærmere undersøkt uten å finne en direkte årsak til anomalien. En kort ressursvurdering er gitt på bakgrunn av de beskrevne undersøkelsene.
Området i forbindelse med det mineraliserte draget Ytre Sildvik-Kuberget er geologisk undersøkt. Skjerpingen som er gjort i området er registrert og prøvetatt. Ytre Sildvikskar skjerpefelt er dekket med jordprøvetakning, og hovedskjerpet er systematisk prøvetatt med knakkprøver og diamantboring, to hull på tilsammen 47.7 meter. Bergartene i området tilhører det prekambriske Rombak-vinduet.
... Neutronaktiveringsanalysen av løsmassenes finfraksjon. Geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms. Dokumentasjon av total- innholdet ...
... omhandler ICAP-analysen og ledningsevnen av bekkevann. Geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms. Dokumentasjon for innholdet av ...
... omhandler ICAP-analysen av løsmassenes finfraksjon. Geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms. ICAP-analyse av løsmas- senes fin ...
... XFR-analysen av bekkesedimentenes tungmineralfraksjon. Geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms. Data for totalinnhold av ...
... data for innholdet av gull i løsmassenes finfraksjon. Geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms. Data for innholdet av gull i ...
... omhandler ICAP-analysen av bekkesedimentenes finfraksjon. Geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms. Data for HNO3-løselig innhold av ...
... anioner i bekkevann fra Nordland og Troms (1298 prøver). Geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms. Dokumentasjon for innholdet av ...
For hele området som omfattes av MINN-prosjektet fantes det på lager prøver av mineraljord (morene) som opprinnelig ble samlet inn gjennom første halvdel av 1980-årene, med en gjennomsnittlig prøvetakingstetthet på 1/50 km2 gjennom prosjektene Nordkalotten og Nordland-Troms geokjemi. Disse prøvene har vært lagret på NGU i 25-30 år.
... uran/thorium-rike mineraler. Kartlegging og petrografisk geokjemisk undersøkelse av kalifelt- spatrik gneis, Hamarøy Tysfjord, ...
En generell geologisk oversikt over Saltfjell-Svartisenområdet og en kort beskrivelse av 1:50 000 kartbladene Beiardal og Bjøllådal gis. Videre red- gjøres det for undersøkelser av geokjemiske anomalier i bekkesedimenter fra området. Forekomster av malmer, mineralske råstoffer og industrielle bergarter beskrives.
Helikopterbårne EM-målinger (Håbrekke 1977) viste et område med gode elektriske ledningsevner øverst i Plurdlane, Rana. Området består av granatglimmer-skifer og kalkspatmarmor. Det er geologisk kartlagt (1:5 000) og prøvetatt med jordprøver i stikningsnett. EM-anomaliene skyldes smale svovelkis og grafitt-holdige soner, særlig inn mot kontakten mellom skifer og marmor. Kontakten har også tydelige geokjemiske anomalier på Pb, Zn og Ag, men analyser av fast fjell viser bare svært lave verdier.
På bakgrunn av de mange kjente molybdenglansforkomster knyttet til grensa kaledon/prekambriske vinduer i Nordland, er det valgt ut områder i Saltdal - Sørfold - området for detaljerte geologiske og geokjemiske undersøkelser. En rekke profiler over grensa er kartlagt og prøvetatt, og det er boret 5 korte diamantborhull forsøksvis gjennom grensa. Granitt i Nasafjellvinduet er funnet å være sterkt anriket på V og end del andre sporelementer.
... kjente mineraliseringene er undersøkt og det er foretatt en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse. EM- og magnetiske målinger er gjort med ...
... prøver av mineraliseringene er undersøkt mineralogisk og geokjemisk. Kis- malmen ligger stratiformt i overgangssonen mellom en lys ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.