Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

155 resultater
... konklusjon/forslag presenteres. Muligheter og nytte av et geografisk informasjonssystem (bildebehandlingssystem) ved NGU ...
Det er kjent at klimatiske variasjoner avspeiles i den regionale fordeling av visse kjemiske elementer i jordsmonnet. Kommunevise klimatiske og geo- grafiske data er derfor korrelert med dødlighetsdata for 32 sykdomsgrupper. For å bedre den statistiske påliteligheten av data, er kommuner aggregert i grupper på 5.000+ og 10.000+ innbyggere. Flere positive og negative korre- lasjoner opptrer i datamaterialet.
... løse ut grunnstoffene fra løs- masser og berggrunn. Geografisk fordeling av grunnstoffer i Oslo-feltet. ...
PGL holdt kurs om stein i vei på Vettre i januar 1986. Foredraget tar for seg "stein" (bergarter) fra fast fjell og løsmasser. Det gis en kort definisjon på steinmateriale. Følgende geologiske forhold gjennomgås: Transport- og avsetningsbetingelser, Kornform, mekaniske og fysiske egenskaper og en visuell kvalitetsklassifisering av stein. Geografiske forhold regionalt og lokalt gjennomgås. Status for Grus- og Pukkregisteret ved NGU er også tatt med.
Det er samlet inn vannprøver fra 384 større norske vannverk som i 1982 forsynte ca. 71 % av Norges befolkning. Det er tatt 4 prøver fra hvert vannverk, en for hver årstid. Prøvene er tatt av ferdig behandlet vann. Si, Al, Fe, Mg, Ca, Na, Mn, Cu, Zn, Ba, Sr, K, F, Cl, Br, N03, S04, pH, konduktivitet, TOC (totalt organisk karbon) og fargetall er kvantifisert i mer enn10 % av prøvene, mens Ti, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Be og Li er kvantifisert i få eller ingen prøver.
På kartblad Trondheim er det tegnet soner rundt befolket område. Det er tegnet inn 4 forskjellige influenssoner. På grunnlag av dette er det anslått hvor stor del av hver kommune som anses å være befolket. Mulig bruk av slike kart ved sammenstilling av geokjemiske og medisinske data er diskutert, og sammenlignet med bruk av rutenett.
... Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge. Geografisk fordeling av kreft, multippel sklerose, pernisiøs anemi og MB. ...
... Kjernen i MAREANO-prosjektet er et web-basert informasjonssystem, med en inngang til distribuerte databaser med informasjon om hav- og kystområdene via et geografisk grensesnitt, som tilsammen utgjør en virtuell marin arealdatabase. ...
... Hele fjellsida overvåkes nå av NGU, fylkeskommunen og Geografisk institutt ved Universitetet i Oslo. Klikk på bildet for større ... Derfor har NGU, i samarbeid med fylkeskommunen og Geografisk institutt ved Universitetet i Oslo, satt en hel fjellside under ...
... forskningssamarbeidet gPlates folde ut et nytt geografisk verdensbilde. Utvikler felles dataprogram for Jorden Utvikler ...
Geologiske forhold virker inn på vår hverdag uten at vi kanskje er klar over det. Bruk av digital geologisk informasjon gjennom geografiske informasjonssystemer (GIS) innen lokal areal- og ressursforvaltning kan gi:
... for nedlastingstjenester i INSPIRE, Infrastruktur for geografisk informasjon i Europa (Draft Implementing Rules for Download ...
... vil være  Lars Mardal fra kartverket om kart og geografisk informasjonssystem (GIS), Per Ryghaug (NGU) og geologiske data som er ...
På grunn av Norges spesielle geografiske forhold, med dype fjorder som trenger mer enn 100 km inn i det alpine landskapet, er fjellskred den typen skred som hyppigst har forårsaket katastrofale hendelser.
Et brukervennlig geografisk grensesnitt er et viktig element i Euroseismic-prosjektet. Klikk på ...
Digitale høydemodeller (DHM) er en digital representasjon av jordens overflate. Dataene gjør det mulig å se morfologien og strukturer knyttet til skred tydelig, selv i områder med tett skog.
NGU har startet arbeidet med å kartlegge løsmassene i Vest-Agder. De gamle, utdaterte kartene skal forbedres. Med nye, gode data kan arealkonflikter avdekkes lettere og fylkets geologiske ressurser utnyttes bedre.
I alt 129 søkere meldte seg på til å bli senter for fremragende forskning. NGU var med på to søknader og begge ble med helt til mål.
... innføring i NGUs Referansearkiv som er en database i NGUs Informasjonssystem. NGUs Referansearkiv. Brukerveiledning. ...
NGU, Kartverket og OLEX har siden 2009 samarbeidet om å gjøre nye detaljerte bunnkart fra Nordland og Troms tilgjengelige for fiskere, oppdrettere og andre brukere i kystsonen.
... (2D- og 3D-modellering) danne et maringeologisk informasjonssystem. Dette inngår som en del av NGUs nasjonale geologiske informasjonssystem. Foreliggende rapport gir status for utvikling av ...
Rapporten omfatter alle kommuner i Finnmark. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1986 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency. Anomaliverdien er gitt i IGSN 71 systemet, tyngdeformel 1980.
... utført i 8 fylker. Eksempel på hvordan en kan bruke NGUs informasjonssystem er vist med tabeller og kart fra Grus- og Pukkregisteret. ...
... er presentert fra 1984 til 1987. Eksempel på hvordan NGUs informasjonssystem kan brukes er vist fra Grus- og Pukkregisteret. ...
... er presentert fra 1984 til 1987. Eksempel på hvordan NGUs informasjonssystem kan brukes er vist fra Grus- og Pukkregisteret. ...
... 1988. Eksempel på hvordan en kan hente opplysninger fra NGU informasjonssystem er vist med tabeller fra Grus- og Pukkregistert. ...
... opplegg. Forholdet mellom bilioteksystemet og NGUs informasjonssystem diskuteres, grensen mellom dem trekkes og det gis forslag ... seg av bibliotekfunksjonene og direkteforbindelsen med NGUs informasjonssystem og andre biblioteksystemer. EDB-basert biblioteksystem. ...
Feilen ble til slutt funnet og rettet. Vi beklager så mye for de problemer dette måtte ha medført.
... en bedre måte enn vi har kunnet til nå, sier Longva. Geografisk samlet Nå er målet at også Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord og ... - Kommunegrensene møtes i fjordområder som er geografisk samlet. For å få en helhetlig forvaltning av det marine miljøet i ...
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Lierne kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Røyrvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Nord-Tr.lag kommuners berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform(analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Namdalseid kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Steinkjer kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Namsos kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Meråker kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Stjørdal kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Frosta kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Leksvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Levanger kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.