Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

775 resultater
Behovet for nye geofysiske høykvalitetsdata er avgjørende for leting etter både mineralressurser, og olje og gass.
Brosjyrer, kart og data fra geofysiske flymålinger.
Geofysiske målinger benyttes ved ressursundersøkelser (malmer, industrimineraler, grunnvann og grunnvarme), miljøundersøkelser, ingeniør-geologiske undersøkelser og geotekniske undersøkelser.
... undersøkelser på norsk sokkel og i utlandet. Geofysisk database ...
Geofysisk database ...
NGU og Universitetet i Bergen (UiB) gjennomfører seismiske undersøkelser i Andfjorden 19.-23. september.
Det vises til J. G. Engzelius' diplomoppgave som foreligger som NGU Rapport nr. 811, og til GM Rapport nr. 50 over geofysiske målinger i 1946. Det vises også til NGU Rapport nr. 883 over ledningsevnemålinger på malm- og bergartsprøver fra feltet. Hensikten med de nye målingene var å finne ut om kombinerte potensialmålinger (IP) er egnet til å påvise kromittmineraliseringene i feltet. Målingene tyder på at IP-metoden kan være egnet.
I forbindelse med grunnvannsundersøkelser i Åfjord kommune har NGU utført geofysiske målinger ved fem lokaliteter innen kommunen. Formålet med under- søkelsene var å finne egnete områder for uttak av ferskt grunnvann fra løs- masser. Ved fire områder (Elvemo, Melan Ø., Einlia og Rømma) er det kart- lagt forholdsvis store mektigheter av løsmasser. Måleresultatene, samt senere utførte boringer viser at bare området ved Elvemo er egnet til uttak av grunn- vann
... ligger stort sett parallelt med sonene i Midtfeltet. Geofysisk undersøkelse Bidjovagge ...
... på spredte og stort sett meget svakt ledende soner. Geofysisk undersøkelse Grefstadfjell ...
... boringer ble sendt oppdragsgiver 15. november 1960. Geofysisk undersøkelse Lergrubebakken Glåmos. ...
... tere vestlige utløpere av Skjøtskiftmalmens sone. Geofysisk undersøkelse Jordhusfeltet, Løkken ...
... karakter. Det er behov for ytterligere målinger. Geofysisk undersøkelse Bidjovagge ...
... ble det påtruffet tynne kisstriper i 160 meters dyp. Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. ...
... i ikke alt for stor inn- byrdes avstand langs kontakten. Geofysisk undersøkelse Dalanefeltet Vestre ...
... området. Borhullsmålingene er omtalt i NGU Rapport 782. Geofysisk undersøkelse Nordgrubefeltet ...
Bjørkåsen svovelkisforekomst er utdrevet. Driften ble innstilt i 1964. Det var klart på forhånd at forholdene i feltet ikke ligger særlig godt tilrette for anvendelse av geofysiske undersøkelsesmetoder. Den viktigste årsaken til vansklighetene er at malmen følges av grafittbånd som har høyere ledningsevne enn selve malmen. Svovelkismalmen er kvartsrik, og dens ledningsevne er følgelig relativt lav.
Hensikten med målingene var å lokalisere eventuelle nye impregnasjoner innen- for to utvalgte områder innenfor et større gabbromassiv. I tillegg ble en tidligere kjent impregnasjon undersøkt med CP-målinger. Det fremkom både ved Lille Ste og nord for Øvervatnet flere sterke SP-ano- malier. Disse representerer trolig de sterkest miniraliserte delene av impreg- nasjonene. Området nord for Øvervatnet bør prøvetas da en her mangler refe- ranser til de geofysiske målingene.
... observert svakt ledende soner av begrenset utstrekning. Geofysisk undersøkelse Gjersvik-feltet. ...
... anvisninger som kan få betydning for videre boringer. Geofysisk undersøkelse Storwarz Grube. ...
Det skulle foretas geofysiske undersøkelser for å fastlegge utstrekningen av malmsonen i Sivilvangen Grube og for å kartlegge eventuelle hittil ukjente malmforekomster i det kisførende strøk nordover og sydover fra gruben. Det var anvist et ca. 4 km langt og henved 1 km bredt undersøkelsesfelt. Det anviste felt i sin helhet ble rekognosert ved el.magn.kond.målinger (Turam). I grubeområdet ble det foretatt supplerende målinger etter forskjellige me- toder.
... kartlegging av bergartsgrenser, strøk og fall etc. Geofysisk undersøkelse Joma kisfelt. ...
... nordøstre hjørne hvor det opptrer glimmerskifer. Geofysisk undersøkelse Mosbergvik. ...
... målinger ble det kun observert relativt svake anomalier. Geofysisk undersøkelse Bidjovagge, Læmsejavret ...
De geologiske forhold og de opptredende malmforekomsters karakter er kjent fra grubedriften. Etter rådslagning med bergmestrene Kvalheim og Aasgaard ble det besluttet å innlede undersøkelsene langs syd-øst hellingen av Kjøliskarven der det malmførende drag er delvis kjent fra blotninger. Feltet ble etter hvert utvidet og dekker totalt et areal på ca. 7 km2.
Ved ABEM 's flymålinger i Rørostraktene sommeren 1959 ble det observert ano- malier ved toppen av Lilleskarven. Killingdal Grubeselskap har undersøkt anomaliene nærmere ved el.magn. gunmålinger og boret 3 - 4 korte hull. Boringene førte ikke til klarhet, det ble kun funnet spor av magnetkis i hullene. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøye kart- legging av de ledere som opptrer slik at grunnlaget for videre boringer ble sikrest mulig. Det ble utført el.magn.
Det ble målt noen profiler over kjente soner med mineraliseringer. IP, SP- og ledningsevne ble målt. En har fått en rekke anomalier som viser klart at mineraliseringene gir anomalier for denne metoden. Ingen store malmer er påvist.
Utgangspunktet for undersøkelsen var en jernhattdannelse synlig i en grop i morenedekket, og et tykt lag av forvitringsmaterialer (jernoker) som dekker en del av terrenget nedenfor gropen. Da det ikke kunne ses bort fra muligheten av at jernhattdannelsen og jernokeren har tilknytning til større kisfore- komster, var oppgaven i første omgang å undersøke et ca. 800 x 1 200 meter stort område over og omkring utgangspunktet. Det ble utført el.magn.kond. målinger (Turam) ut fra to kabelanlegg.
Geofysisk database (Geoscience portal) ...
... soner. En av sonene korresponderer med en gammel røsk. Geofysisk undersøkelse Njallavarre Kobberskjerp. ...
... til fast fjell. Det ble indikert dyp fra ca. 5-50 meter. Geofysisk undersøkelse Neas delta. ...
Suolomaras jernmalmfelt ligger ca. 35 km sydvest for Karasjok tettsted, på østsiden av elvene Karasjokka og Bautajokka. I dette feltet ble det påtruffet 3 malmforekomster. Forekomsten Suolomaras I ble detaljmålt magnetisk og det ble dessuten forsøkt tyngdemålinger. Suolomaras II (også benevnt Guoikkavarre) ble rekognosert magnetisk, likeledes forekomsten på Njuovcokka. Den geologiske undersøkelse omfattet et område av størrelsesorden 125 - 150 km2. Det henvises forøvrig til H.
... med de ledende soner som ble påvist ved Turammålingene. Geofysisk undersøkelse Gæssemaras ...
Statens råstofflaboratorium foretok i 1961 geokjemiske undersøkelser i Sørli. Det ble funnet anomalier flere steder, bl.a. i tilknytning til en mineralisert kalkstensbenk ved Høgberget skjerp og ved Skåleseter skjerp som ligger ca. 2,5 km sørøst for Høgberget skjerp. Ertsmineralene i skjerpene er sinkblende, blyglans, kobberkis og svovelkis. Området er kartlagt geologisk av S. Foslie. H. Carstens har gjort en geologisk undersøkelse omkring skjerpene.
I 1961 var det funnet kismineraliserte løsblokker i Ucca - Vuovdas (GM Rapport 314 A). Formålet med målingene var å lokalisere de soner i fast fjell som blokkene var kommet fra. Det ble utført slingrammålinger og magnetiske målinger. Ved slingrammålingene ble det påvist flere tildels sterkt ledende soner som strekker seg ca. 2000 meter nordover fra Cabardasjåkka.
... Det ble ellers ikke påvist ledende soner av betyd- ning. Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. ...
... tidligere vedrørende lederen. Jfr. NGU Rapport nr. 851. Geofysisk undersøkelse Nordgrubefeltet. ...
... utgangen av 1951 var det boret 16 hull på forekomsten. Geofysisk undersøkelse Fjellsjøfeltet, Glåmos. ...
... ble det funnet 11 cm kobberimpregnasjon ved 33,6 meter. Geofysisk undersøkelse Lobekken ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.