17 resultater
... synte forskarane kva for soner i bakken som inneheldt mest forvitringsmateriale i form av leirmineral, og dermed kor gravinga kunne skje. ... for seinare laboratorieanalysar. - Vi er ute etter forvitringsmateriale som ligg under alt det som er erodert bort og rota til av ...
... har vært vanntransportert, og omfatter ulike morenetyper, forvitringsmateriale, ras. Bekkesediment – Resultat av erosjon, ...
... har vært vanntransportert, og omfatter ulike morenetyper, forvitringsmateriale, ras. Bekkesediment – Resultat av erosjon, ...
... finnes generelt ikke under MG der det på kart er markert forvitringsmateriale, tynt humus-/torvdekke over berggrunnen eller bart ...
... og 1 forekomst hvor det er en blanding av sand , grus og forvitringsmateriale. En svært stor del av forekomstarealene i kommunen er ...
... over ca. 70 moh. domineres av skarpkantet, sandig, grusig forvitringsmateriale. Sedimenttykkelsene innen området varierer fra mer enn 3 ...
... med kjend forvitringsalder. Deretter blir den brukt på forvitringsmateriale innsamla i det som blir klassifisert som eit ...
... etter all sannsynlighet varierende mengder og typer av forvitringsmateriale. Åtte steder undersøkt Forskerne har undersøkt ...
... ser vi blant annet at store områder er dekket med forvitringsmateriale, sier Rubesndotter.   Kartet beskriver også at ...
... i Skandinavia er det påvist opp til 100 meter tykke lag av forvitringsmateriale under yngre bergarter. Da havnivået steg flere hundre ...
... isavsmeltingstiden og hele etter-istiden dekker ca. 0,2 %, forvitringsmateriale dekker ca. 8,2 % og skredmateriale (steinsprang, ...
... de fleste opptrer i morene, ulike typer skredavsetninger og forvitringsmateriale. De fleste løsneområdene ligger mellom 25 og 30 ...
... dominerer løsmassene her, men breelvmateriale og forvitringsmateriale dekker også betydelige arealer, i tillegg til myr. ...
... annet karakteristisk trekk er store områder dekket av tynt forvitringsmateriale i områder der berggrunnen består av glimmerskifer og ...
Utgangspunktet for undersøkelsen var en jernhattdannelse synlig i en grop i morenedekket, og et tykt lag av forvitringsmaterialer (jernoker) som dekker en del av terrenget nedenfor gropen. Da det ikke kunne ses bort fra muligheten av at jernhattdannelsen og jernokeren har tilknytning til større kisfore- komster, var oppgaven i første omgang å undersøke et ca. 800 x 1 200 meter stort område over og omkring utgangspunktet. Det ble utført el.magn.kond. målinger (Turam) ut fra to kabelanlegg.
Steinsprangur, forvitringsmateriale, morene, gress… Forsker Kari Sletten ved Norges ...
... grusforekomster, men også noen forekomster av ur/skred- og forvitringsmateriale er registrert. Det er utført volumberegning for 61 av ...
Fant ingen ansatte som matchet søket.