Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

119 resultater
... her, med et mulig unntak ved østsiden av Fetsund bro. Erosjon og utglidninger i Glomma fra Øyeren til nordre Hammaren - ...
... har utløst det store jordskjelvet, mener Olesen. "Ny" erosjon Langs hele norskekysten har isen flyttet store mengder sedimenter ... i Storfjorden ved Svalbard har altså blitt preget av erosjon i "nyere" geologisk tid. Billefjordforkastningen er en gammel ...
... at store flater på siden av dalene stort sett er urørt av erosjon. Det har vært snø og is mange ganger oppe på den Paleiske flaten, men det har gjort lite med det store bildet. Litt erosjon har det jo vært, det meste av forvitringsjorden er vekk og man kan se ...
... Olesen. Stor aktivitet i jordskorpa som følge av erosjon etter istidene er den trolige årsaken til det store jordskjelvet ved ...
... for å datere blant annet glasiale prosesser, forkastninger, erosjon, lava og meteoritter. NGU benytter denne metodikken innen ...
... de forskjellige bergartene har ulik motstandsdyktighet mot erosjon, kan vi i dag ofte se motstandsdyktige bergarter i de høyeste ... Et landskap i Lyngen, Troms, preget av glasial erosjon, skred- og frostprosesser. Kanskje er viddene en rest fra et kupert ...
... flate landskapet. Prosesser ved fluvial erosjon og skråningserosjon   Grand Canyon: elver har ... Hva er grunnen til den "avkuttede" formen, kan det være erosjon og forvitring som har bidratt til dette? Og hvordan oppsto sinkhullene ...
... i Lierne. Når det gjelder fare for ras og/eller erosjon ved Laksjøen, er det spesielt pekt på områdene ved Djupvasselva, ... Ørvika og Botnan. Ånesselva er eneste lokalitet hvor ras/erosjon forventes å kunne berøre et relativt stort område innenfor ... sjøområdet ved Botnan. I de første driftsårene vil erosjon og eventuelle ras føre til synbar blakking av vannet og fra Laksjøen. ...
... av tidligere skred og områder hvor det foregår aktiv erosjon er vektlagt. Resultatene danner et grunnlag for videre geotekniske ... Det er hovedsaklig langs disse elvene det er aktiv erosjon i dag. Ellers er det kartlagt større områder med breelv og ... Rapdalen, Elvelund og Myrvang. Her er det også aktiv erosjon i dag med til dels høye skråninger med hav- og fjordavsetninger. ...
... brenningshuler. Andre tema som berøres er landheving, marin erosjon, genese av strandstrukturer, tolking av diamikton fra deglasiasjonen, ... løsmassefordeling generelt samt leirskred og postglasial erosjon. Det vil bli diskutert både publiserte og upubliserte data, og ...
... egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle noe om hvor utsatt et ... for seg mht løsmassefordeling, landformer, skredaktivitet, erosjon og leire. Kvartærgeologisk kartlegging av Nesnahalvøya, ...
... inn "på land". Det er registrert 45 områder med aktiv erosjon langs elvebreddene, 26 av disse har svak erosjon. I ett område er leire blottlagt langs elva. Elvebunnen har på ...
... stadig lavere. Geologene kaller denne nedslitingen for erosjon . Noen bergarter er mer motstandsdyktige mot erosjon enn andre. Dette har å gjøre med hvilke mineraler bergarten ...
... deformasjon av lithosfæren. Tektonisk deformasjon, erosjon og sedimentasjon påvirker hverandre på regional skala: tektonisk ... årsak til dannelse av sedimentære bassenger, mens både erosjon og sedimentasjon kan påvirke heving og innsynkning. Dynamiske ...
... og dannelsesmåte), og viser i første rekke hvor det er erosjon og avsetning av sedimenter, og hvordan strømforholdene er på ... i de dype områdene. I grunnere områder kan det være lokal erosjon av finkornete sedimenter på høydedrag, mens sand avsettes i le av ...
... langs Verdalselva. Blottlagt leire, områder med aktiv erosjon og beliggenhet av forbygninger er kartlagt. Fra 1950 til idag er det ...
... de kvartærstratigrafiske undersøkelser på Finnmarksvidda, erosjon og sedimentkilder på Varangerhalvøya, en oversikt over den kaledonske ...
... av tidligere skred og områder hvor det foregår aktiv erosjon i dag er vektlagt. Resultatene som det rapporteres om her danner et ...
... samt å gi en oversikt over de steder der det pågår aktiv erosjon. De geologiske data danner et grunnlag for videre geotekniske ... sydøst for Smemobekken og Lauvlimoen og utbred aktiv erosjon er observert især langs et bekkeløp ved Mårråk. ...
... av grus som avsettes på ørene er skjønnsmessig vurdert. Erosjon langs elvebreddene er kartlagt. Uttakssteder for sand og grus i/langs ... av sand og grus foregår vesentlig ved omplassering (erosjon og akkumulasjon) av masser innen området. De største grusakkumula- ...
... egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle litt om hvor utsatt et ...
... Hengkontakten av massivet er for en stor del fjernet ved erosjon, men der kontakten er bevart under fyllittene langs østgrensen av ...
... isbevegelser, israndtrinn og alder, landhevning, sedimenter, erosjon og landskapsformer. Ekskursjonen er lagt opp som en lang dagstur (ca. ...
... landhevning, submarine skred, vulkaner, oppløft/erosjon og sedimentavleiring i det norske område. (Neotectonics is the study ...
... grunnforhold (boringer), spor etter skred, raviner og erosjon. En god del leirområder i Norge er vurdert i forhold til dette, men ... til større vannføring i elver og bekker, og dermed mer erosjon. Erosjon i vassdrag er den vanligste naturlige årsaken til utløsning ...
... Bildet er tatt mot øst. Apatittfisjon-spor forteller om erosjon fra midt-jura til tidlig kritt tid. Foto: Bart Hendriks ... puslespill. Nå styrkes kunnskapen om landheving, erosjon og forkastninger i de midtre delene av Norge de siste 500 millioner ...
... NEONOR 2-prosjektet studerer om disse bevegelsene skyldes erosjon og avlastning gjennom flere istider. NORSAR og UiB etablerer ...
... disse sjøene ligger i en sone av breen hvor det var kraftig erosjon gjennom flere faser av istidene. Breerosjonen kan også ha noe med ...
... ha noe å si. Vegetasjon er med på å binde jorda og dempe erosjon – dette har betydning både for leirskred og skred i andre ...
... sedimenterer og danner marbakken. Det kreves altså også erosjon fra bølger og strøm. Sedimenter vasker ut og forflyttes, og marbakken ...
... langs plategrenser. I Norge påvirker også hevning og erosjon fra de store istidene bergspenningene, noe som bidrar til deformasjon ...
... - på norsk sokkel? På grunnere dyp - Isbreenes erosjon i Barentshavsregionen førte til utbygging av store vifter på marginen ... (glasiasjoner og petroleum). De skal kvantifisere erosjon og avsetning, beregne landheving og istykkelse, og modellere effektene ...
... som er den dypeste delen av Trondheimsfjorden, er preget av erosjon, har vært kjent siden NGU gjorde undersøkelser for snart 15 år ... dateringer av kjerner viste den gang at bunnen er utsatt for erosjon. Tidligere har det vært vanskelig å undersøke omfanget av dumpingen, ...
... undersøkelser viser spor etter iserosjon, sammen med erosjon skap av smeltevann. Tunnelen ble formet gjennom en kombinasjon av stormbølger under isavsmeltingen og erosjon fra smeltevann og is som ble presset gjennom hullet. ... oppfatning av at strandflaten i hovedsak var dannet av marin erosjon, men han var uenig med de eldre herrene når det gjaldt i hvilket ...
... ras. Bekkesediment – Resultat av erosjon, transport og sedimentasjon av løsmasser av ulik opprinnelse fra ...
... bergarter som ikke er veldig motstandsdyktig mot glasial erosjon.   Klassifisering av nord-norske "fjorder": Altafjorden, ...
... ras. Bekkesediment – Resultat av erosjon, transport og sedimentasjon av løsmasser av ulik opprinnelse fra ...
... til ein bergart kan gje informasjon om kor mykje erosjon som har føregått, djupna som bergarten er graven ned på, og kan òg ...
... (saprolitt), og dermed har grunnen vært et lett bytte for erosjon fra bølger og is. Gjennom målinger av elektrisk motsand, ... havnivået og fastlandet ble dessuten hevet og utsatt for erosjon. I kvartærtiden og spesielt de siste 600.000 år førte de mange ...
Formålet med arbeidet var å fremskaffe detaljert kartmateriale over de mektige løsmassene i dalen. Kartleggingen ble utført etter tradisjonelle feltmetoder. Dalbunnen ble prioritert under kartleggingen. De bratte dalsidene ble i stor utstrekning tolket på flybildene i målestokk 1:15 000. Deler av to kart i offesiell inndeling er satt sammen til det foreliggende kart. Hornindalen preges av et mektig dekke med morenemateriale forøvrig helt unikt for Vestlandet.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.