Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

156 resultater
Gjennom et samarbeidsprosjekt med Statskog Møre og Trøndelag og Røros kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt fire utvalgte sand- og grusforekomster i Hådalen i Røros kommune. Formålet var å finne et sentralt område egnet for uttak av byggeråstoffer som kan forsyne kommunen med materialer til veg- og betongformål i framtiden. Med et årlig forbruk på 35 000m3 er det for en periode på 30år et behov for 1 mill.m3 sand og grus til slike formål i kommunen.
... på slike masser, massebehov og tilgang til sand og grus som byggeråstoff i distriktet vurdert. Undersøkelsene er gjennomført ved ...
Etter ønske fra Nærøy kommune har NGU undersøkt og vurdert pukkpotensialet i kommunen. Arbeidet er basert på geologisk kartlegging, prøveuttak og mekaniske tester med tanke på egenskaper til byggetekniske formål. Berggrunnen i Nærøy kommune domineres av grunnfjellsbergart som primært består av ulike gneisvarianter (granittisk til granodiorittisk gneis og øyegneis). I tillegg er det mindre mengder av mørke (mafiske) bergarter (amfibolitt, gabbro), sandstein, marmor samt kalkholdige skifre.
Forkortet: På oppdrag fra NTNU, institutt for bygg, anlegg og transport, er seks prøver analysert mineralogisk. Prøvematerialet består av støv (<10 um) som er produsert ved slitasje av asfaltkjerner med et Trøger apparat.
Kulemøllemetoden er gjeldende europeisk testmetode for bedømmelse av tilslagsmaterialets egnethet mht.piggdekkslitasje. Kulemøllemetoden utføres med testing av to parallelle prøver fra det samme materialet. Det stilles krav til størrelsen på avviklet mellom parallellene i forhold til gjennomsnittet for de to prøvene. I forbindelse med revisjon av metoden er det ønskelig å få vurdert om kravet til avviket er optimalt.
På oppdrag fra Franzefoss Pukk har NGU undersøkt sand- og grusforekomsten ved Ekle for å vurdere mengden sand og grus for framtidig uttak. Forekomsten ved Ekle er en randås med variabel materialsammensetning som spenner fra leire til stor stein. Grovest materiale er representert sentralt i avsetningen, og mot dypet, og i øvre deler mot sør. Finsand er dominerende mot nord og nordvest. I bunnen av sandtaket stpr det en massiv leirrygg.
Rapporten beskriver kartlegging av en subglacial grusforekomst ved Mønes vestre i Vuku, der det ble benyttet 2D-resistivitetsmålinger for å fastslå tykkelse på finkornige overmasser. Tolkningen av resistivitetsprofilet er verifisert på to punkter ved sondering med håndholdt utstyr. Det konkluderes med at forekomsten kan inneholde over 1 mill. m3 sand og grus. Uttaket forutsetter imidlertid at det fjernes betydelige mengder finkornig overmasser.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Inderøy tingrett innehentettilleggsopplysninger i forbindelse med grunneiererstatninger ved etablering avKjenstad landskapsvernområde.Rapporten behandler problemstillinger knyttet til kvalitet og markedstilgang,priser og markedsvolum.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, etter oppdrag fra Lødingen kommune, kartlagt mulightene for uttak av grunnvann fra fjell som alternativ vannkilde til Offersøy ofg Rinøy vannverk. Undersøkelsen ble, i samarbeid med oppdragsgiver, avgrenset til områder langs vannverkenes eksisterende ledningsnett. Generelt viser kartleggingen at fjellet i omårdene rundt vannverkene er godt oppsprukket og at det er gode muligheter for uttak av grunnvann fra fjell.
I forbindelse med vurdering av grusforekomst i Vistdal, har NGU fått i oppdrag å utføre georadarmålinger på elveviften nord for Tverrelva. Målingene omfatter 10 georadarprofiler med samlet lengde 3,02 km. Målingene viser at elveviften har stor mektighet av sorterte sand/grus-avsetninger. For en stor del av viften når disse avsetningene ned til grunnvannsnivå, og tykkelsen varierer fra 15 til vel 20 m.
Forekomsten på Grunnes har primært vært utnyttet for produksjon av klebersteinsovner, men har også Ievert steinblokker til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).
... som meget viktige og viktige i en framtidig forsyning av byggeråstoff. Flere av forekomstene har verneverdi som kvartærgeologiske ... og har vært det sentrale forsyningsområdet for alle typer byggeråstoff gjennom mange år. Det er viktig at de massene som fordeles kan ...
... i Grenalndsområdet. Hensikten er å påvise områder med byggeråstoff av høy kvalitet og som kan drives langsiktig. 9 områder som er ... Hvert område er deretter vurdert for kvalitet som byggeråstoff, levetid (uttaksvolum), beliggenhet rent transportmessig og om ...
NGU har sammenstilt en oversikt over mineralproduksjonen i Norge for 2000 på basis av henvendelse til produsentene. Der det er mindre enn tre bedrifter har NGU avtalt og fått aksept av produsenten for hvordan tallene kan presenteres i figurer og tabeller. Det er først og fremst verdi levert fra produsent (fob) og tonnasje på mineralprodukt/malm det er innhentet informasjon om. I tillegg er det laget en oversikt over antall ansatte på produksjonssted.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over viktige sand-, grus- og pukkfore- komster. Registeret skal være et hjelpemiddel til å oppnå en samfunnsnyttig forvaltning av denne type byggeråstoffer. I Strand kommune er det tidligere utført løsmassekartlegging med oppfølgende sand- og grusundersøkelser (NGU-rapport nr. 85.185). Registeret bygger på dette arbeidet. Totalt er det registrert 15 sand- og grusforekomster i kommunen. De kjente ressursene er beregnet til 35 mill. m3.
... Knut 0800-3416 91.183 Rapporten behandler temaene byggeråstoff (sand og grus, pukk, blokkstein og gulv- og veggfliser), ...
... Vefsn kommune har NGU's faggruppe for ingeniørgeologi og byggeråstoff undersøkt en del løsmasseforekomster for å vudere brukbarheten ...
... m3). Dette viser at de fleste kommunene er selvforsynt med byggeråstoff. Fylket under ett har klart overskudd av sand og grus. ...
I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante.
Sand-, grus- og pukkforekomstene i Sogn og Fjordane ble første gang registrert av Statens kartverk Sogn og Fjordane i 1979-1982. NGU har, fra 1990-1993, utført ajourhold av registeret og foretatt noen nyregistreringer. Alle forekomstene er digitalisert og plottet ut på 49 "Ressurskart sand, grus og pukk" i M 1:50 000. Grus- og Pukkregisteret er etablert for å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstenes beliggenhet, størrelse, egenskaper og hvor det i dag tas ut masser.
... kommunene i fylket om hvordan de ser på sin tilgang på byggeråstoff, går det fram at Buskerud generelt har overskudd av sand og ...
NGU har sammensilt en oversikt over mineralproduksjonen i Norge for 1999 på basis av henvendelse til produsentene. Der det er mindre enn tre bedrifter har NGU avtalt og fått aksept av produsenten for hvordan tallene kan presenteres i figurer og tabeller. Det er først og fremst verdi levert fra produsent (fob) og tonnasje på mineralprodukt/malm det er innhentet informasjon om. I tillegg er det laget en oversikt over antall ansatte på produksjonssted.
... klassifisert etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Databasene ved NGU gir viktig grunnlagsinformasjon ved all ...
I forbindelse med NGU 's Vestlandsprogram, hvor man er igang med registreringer og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man tilsammen 19 "skifer"-forekomster fordelt over 10 kommuner i Sogn og Fjordane fylke. Sletterust skiferfelt, Årdal kommune, ble viet spesiell oppmerksomhet ettersom det her forelå langt fremskredne planer om iverksetting av drift. NGU vil anbefale prøvedrift på forekomsten.
Oslo og Akershus er en tett befolket region som opplever en stor befolkningsvekst og tilhørende behov for investeringer i bygg og anlegg. Prognoser viser at det er behov for stor tilgang på grus og pukk på kort og lang sikt. All bygging og infrastruktur er avhengig av grus og pukk og det er viktig at tilgangen på ressurser er god. Det betyr at det er i disse områdene tilgangen må være størst. Flere av de registrerte forekomstene i regionen er allerede båndlagt.
NGU har sammenstilt en oversikt over mineralproduksjonen i Norge for 2001 på basis av henvendelse til produsentene. Der det er mindre enn tre bedrifter har NGU avtalt og fått aksept av produsenten for hvordan tallene kan presenteres i figurer og tabeller. Det er først og fremst verdi levert fra produsent (fob) og tonnasje på mineralprodukt/malm det er innhentet informasjon om. I tillegg er det laget en oversikt over antall ansatte på produksjonssted.
... av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for ...
... også sammenstilling av eksisterende data om berggrunn, byggeråstoff og InSAR i tillegg til et forbedret aktsomhetskart ...
I samarbeid med Røyken kommune har NGU undersøkt pukkpotensialet i kommunen. Arbeidet har involvert geologisk kartlegging, prøveuttak, gammaspektrometriske målinger og mekaniske tester for å vurdere berggrunnens egenhet til pukk. Røykens berggrunn består av dypbergarter (Drammensgranitten) tilhørende Oslofeltet, eldre (Proterozoiske)grunnfjellsbergarter samt mindre mengder kambrosilure sedimentære bergarter som er begrenset til den nordøstligste del av kommunen omkring Slemmestad.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra NVE laget en rapport som belyser hvilke virkninger vindkraft på land i Norge kan ha for mineralske ressurser og hvilke forhold man må ta hensyn til. I rapporten er tilgjengelige planer, dokumenter og annen litteratur gjennomgått for å vurdere hvordan mineralske ressurser er omhandlet i forbindelse med allerede eksisterende vindkraftprosjekter nasjonal og internasjonalt. Prinsipper rundt verdisetting av mineralske ressurser, prospekter og forekoms
På oppdrag fra NCC Industri har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført geologisk kartlegging og prøvetaking av lokaliteten Langemyr, som ligger 5 km vest for Lillesand sentrum i Lillesand kommune, Aust-Agder.
Som en del av oppdateringen av de største grusavsetningene i Ringerike kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Svelviksand AS har utført georadarmålinger på der sand- og grusforekomst på Kilemoen i Hønefoss kommune.
Bjerkgård, Terje 0800-3416 GEOS - Byggeråstoff i Vestfold, Telemark og Buskerud 2002.115 En kort befaring ...
... Lund, Bjørn Heyer, Henrik 0800-3416 GEOS - Byggeråstoff i Vestfold, Telemark og Buskerud 2005.060 Dette arbeidet er ...
Gautneb, Håvard 0800-3416 GEOS - Byggeråstoff i Vestfold, Telemark og Buskerud 2002.013 Drammensgranitten ...
... Gautneb, Håvard Heldal, Tom 0800-3416 GEOS - Byggeråstoff i Vestfold, Telemark og Buskerud 2002.081 Det er foretatt ...
... Bjerkgård, Terje Lund, Bjørn 0800-3416 GEOS - Byggeråstoff i Vestfold, Telemark og Buskerud 2007.004 I tilknytning til ...
Gautneb, Håvard Lund, Bjørn 0800-3416 GEOS - Byggeråstoff i Vestfold, Telemark og Buskerud 2004.053 Sommeren 2004 ble ...
... T. Bjerkgård, T. Raaness, A. 0800-3416 GEOS - Byggeråstoff i Vestfold, Telemark og Buskerud 2009.008 Forekomster av ...
Gautneb, Håvard Lund, Bjørn 0800-3416 GEOS - Byggeråstoff i Vestfold, Telemark og Buskerud 2004.006 Sommeren 2003 ble ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.