Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

154 resultater
... i samarbeid mellom NGU, fylkeskommunen og kartkontoret. Byggeråstoff i fylkesplanen. ...
... å finne forekomster egnet til produksjon av lettklinker til byggeråstoff. Det ble innsamlet i alt 48 prøver fra 28 beskrevne delområder. ... 6 Straumsbotn og nr. 16 Budalsbekken, Korgen. Leire til byggeråstoff. ...
... og sammenstilt kartmessig i et temakart for byggeråstoff sand, grus og pukk. I tillegg er det laget et temakart som viser ... for infiltrasjon og rensing av avløpsvann. Temakart byggeråstoff - Steinkjer kommune. ...
... (kornstørrelse <0.002mm) på ca. 30%. Leire til byggeråstoff, Verdal kommune ...
Med utgangspunkt i tallmateriale fra ressursregnskap utført til forskjellige tidsperioder for flere fylker og årlig mineralstatistikk er det beregnet hvor stort CO2 utslipp som genereres ved massetransport av byggeråstoffene sand, grus og pukk (knust berg). Utslippet av CO2 har siden 2011 (mineralstatistikk) vært rimelig stabilt på 131.000 tonn årlig.
... Kvartærgeologisk kartlegging og undersøkelse av byggeråstoff. ...
... 52 Oksfjorddalen-Stormoen den viktigste. Sand og grus som byggeråstoff. Nordreisa kommune ...
... kirke og felt F i Åsrum. Undersøkelse av leire til byggeråstoff ved Larvik. ...
... bør undersøkes nærmere. Undersøkelse av leire til byggeråstoff ved Larvik ...
... av bergartskvalitet for anvendelse av knust stein (pukk) som byggeråstoff i Nordland fylke. Målet med dette prosjektet har vært at få en ... Kortreist kvalitet - undersøkelse av bergartskvalitet til byggeråstoff-formål i Nordland fylke ...
... Nordisk forskerseminar om steinmaterialer som byggeråstoff. Program og sammendrag. ...
... og tilrettelagt for bruk i arbeidet med regionalplanen for byggeråstoff i Ryfylke. Forekomstene er klassifisert etter hvor viktige de er ...
... Garnosbreksje ved Nesbyen, Buskerud Pukk i Grenland Byggeråstoff i Buskerud, Telemark og Vestfold 2000: en statusrapport ...
Rapporten gir en oversikt over hvilke laboratoriemetoder som utføres ved NGU ved undersøkelse av byggeråstoffers mekaniske- og fysiske egenskaper. Hver testmetode er beskrevet kortfattet med angivelse av hva slags klassifikasjon som benyttes for enkelte av metodene. Innholdet i rapporten er benyttet som standardvedlegg (vedlegg A) for NGU Rapporter som omhandler tekniske undersøkelser av byggeråstoffene sand, grus og pukk.
... lokaliteter. Ressursregnskap og ressursbudsjett for byggeråstoff for Lillehammer kommune. ...
... av grusavsetningen i Ørsjødalen for utnyttelse som byggeråstoff. ...
... har store leirforekomster. Undersøkelse av leire til byggeråstoff i Fauske og Valnesfjord. ...
... ble eksportert på Lillehammer kommune. Sand og grus som byggeråstoff i Gausdal kommune, Oppland fylke. ...
Denne rapporten er en oversikt over alle NGU-rapporter som har tilknytning til fagfeltet Ingeniørgeologi, fortrinnsvis innenfor løsmasseundersøkelser og pukkundersøkelser fram til 01.06.92. Rapporten er ordnet fylkesvis og etter rapportnummer og årstall.
... med lite ventilasjon. Dette prosjektet, "Radontrygge Byggeråstoff', som er et samarbeid mellom Statens StråIevern og NGU, vurderer ... av radongass fra pukk og grus i Norge. Radontrygge byggeråstoff - Fase 1. Etablere målemetoder i felt og laboratorium for å ...
... i rom med lite ventilasjon. Dette prosjektet, Radontrygge Byggeråstoff, er et samarbeid mellom Statens Strålevern og NGU. Prosjektet ...
... ved Myrvold, Mebygda - Storåa og Nesset er egnet til byggeråstoff, mens forekomsten ved Ågårdsdeltaet er best egnet til kommunal fyllplass. Egnethetsvurderinger (grunnvann, byggeråstoff og fyllplass) av sand- grusforekomster i Lierne kommune for ...
... for sand, grus og pukk for 2004. Sand, grus og pukk som byggeråstoff. Grunnstoffmateriale for revisjon av kommuneplanens arealdel, ...
... viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for ... til kravene på det lokale vegnettet og annen anvendelse som byggeråstoff. I kommunen er 504 Agdenes pukkverk og grusforekomsten 3 Ingdalen ...
... for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomstene samtidig klassifisert etter hvor ... De viktigste forekomstene i forsyningen av denne type byggeråstoff i kommunen er 15 bergmyran med et utnyttbart volum på 8,6 ...
Rogaland er det fylket i landet som produserer mest byggeråstoffer til teknisk bruk. I 1996 ble det tatt ut ca. 2.6 mill.tonn sand og grus og produsert om lag 6.2 mill. tonn pukk. I overkant av 70% av sand- og grusuttaket foregitt i kommunene Hjelmeland, Forsand, Strand og Gjesdal. I Jærenområdet og nord i Ryfylke ble det også tatt ut betydelige mengder sand og grus.
... i kommunen, men flere små dekker det lokale behovet for byggeråstoff. I Sauda er det bare 6 sand- og grusforekomster med et utnytbart ... finnes store ressurser som gjør kommunene selvforsynte med byggeråstoff i mange år er det viktig forekomster med god kvalitet ikke ...
... sand- og grusforekomster og må importere det som trengs av byggeråstoff fra andre kommuner i fylket. Det produseres pukk hvorav noe ...
... er klassifisert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Ni sand- og grusforekomster og en pukkforekomst er ... viktige forekomster bør reserveres som uttaksområder for byggeråstoff i kommuneplanens arealdel. I kommunen er det totalt registrert 27 ...
... for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomstene samtidig klassifisert etter hvor ... lokalt til private formål. Den viktigste produsenten av byggeråstoff, ikke bare i kommunen, men i hele regionen, er Nord-Fosen ...
... mektighet. Tre forekomster er i dag viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Dette gjelder 14 Måroset, 11 Høymyrhaugen og 28 ...
... for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomsten samtidig klassifisert etter hvor ... Skora steinbrudd den viktigste forekomsten i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Ved produksjon av forskjellige fraksjoner med mobilt ...
... for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomstene samtidig klassifisert etter hvor ... som underskuddskommune når det gjelder sand og grus som byggeråstoff. Det er registrert 14 sand- og grusforekom,ster med til sammen 9 ...
... men spørsmålet mer også aktuelt når det gjelder byggeråstoff og naturstein. Om verdifastsettelse av mineralforekomster. ...
... hjelp fra NGU for å få oversikt over forekomstene av byggeråstoff innenfor kommunens grenser. Ønsket at det ble lagt vekt på ...
Gjennom et samarbeidprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand- , grus- og pukkforekomstene i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggeme et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
... vekt på Bergen kommune. Bergen kommune har et forbruk av byggeråstoff som er like stort som forbruket i resten av Hordaland fylke til ... vil ha en befolkningsvekst som tilsier økt behov for byggeråstoff i årene framover. All bygging av infrastruktur er avhengig av ...
... fra Grenlandsområdet med tanke på anvendelse som byggeråstoff. Totalt 24 prøver er tatt innenfor kommunene Skien (20), ...
Sommeren 1982 ble det utført detaljundersøkelser på Bergermoen/Samsmoen for Jevnaker kommune. Undersøkelsene ble utført for å kartlegge om løsmassene i området kunne anvendes til byggetekniske formål. Hovedkonklusjon for disse undersøkelser er at avsetningen for en stor del består av ensgradert sand. Detaljresultatene presenteres i NGU rapport nr. 1807/11. NGU utførte samtidig, på eget initiativ, seismiske målinger på Mosmoen, øst for Randselva.
... bruk i kommuneplanens arealdel. Rapporten omhandler temaene byggeråstoff, grunnvann og verneverdige kvartær- geologiske forekomster, ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.