Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

134 resultater
... og sammenstilt kartmessig i et temakart for byggeråstoff sand, grus og pukk. I tillegg er det laget et temakart som viser ... for infiltrasjon og rensing av avløpsvann. Temakart byggeråstoff - Steinkjer kommune. ...
Med utgangspunkt i tallmateriale fra ressursregnskap utført til forskjellige tidsperioder for flere fylker og årlig mineralstatistikk er det beregnet hvor stort CO2 utslipp som genereres ved massetransport av byggeråstoffene sand, grus og pukk (knust berg). Utslippet av CO2 har siden 2011 (mineralstatistikk) vært rimelig stabilt på 131.000 tonn årlig.
... 52 Oksfjorddalen-Stormoen den viktigste. Sand og grus som byggeråstoff. Nordreisa kommune ...
... av bergartskvalitet for anvendelse av knust stein (pukk) som byggeråstoff i Nordland fylke. Målet med dette prosjektet har vært at få en ... Kortreist kvalitet - undersøkelse av bergartskvalitet til byggeråstoff-formål i Nordland fylke ...
... Nordisk forskerseminar om steinmaterialer som byggeråstoff. Program og sammendrag. ...
... og tilrettelagt for bruk i arbeidet med regionalplanen for byggeråstoff i Ryfylke. Forekomstene er klassifisert etter hvor viktige de er ...
... Garnosbreksje ved Nesbyen, Buskerud Pukk i Grenland Byggeråstoff i Buskerud, Telemark og Vestfold 2000: en statusrapport ...
Rapporten gir en oversikt over hvilke laboratoriemetoder som utføres ved NGU ved undersøkelse av byggeråstoffers mekaniske- og fysiske egenskaper. Hver testmetode er beskrevet kortfattet med angivelse av hva slags klassifikasjon som benyttes for enkelte av metodene. Innholdet i rapporten er benyttet som standardvedlegg (vedlegg A) for NGU Rapporter som omhandler tekniske undersøkelser av byggeråstoffene sand, grus og pukk.
... lokaliteter. Ressursregnskap og ressursbudsjett for byggeråstoff for Lillehammer kommune. ...
... av grusavsetningen i Ørsjødalen for utnyttelse som byggeråstoff. ...
... ble eksportert på Lillehammer kommune. Sand og grus som byggeråstoff i Gausdal kommune, Oppland fylke. ...
Denne rapporten er en oversikt over alle NGU-rapporter som har tilknytning til fagfeltet Ingeniørgeologi, fortrinnsvis innenfor løsmasseundersøkelser og pukkundersøkelser fram til 01.06.92. Rapporten er ordnet fylkesvis og etter rapportnummer og årstall.
... med lite ventilasjon. Dette prosjektet, "Radontrygge Byggeråstoff', som er et samarbeid mellom Statens StråIevern og NGU, vurderer ... av radongass fra pukk og grus i Norge. Radontrygge byggeråstoff - Fase 1. Etablere målemetoder i felt og laboratorium for å ...
... i rom med lite ventilasjon. Dette prosjektet, Radontrygge Byggeråstoff, er et samarbeid mellom Statens Strålevern og NGU. Prosjektet ...
... ved Myrvold, Mebygda - Storåa og Nesset er egnet til byggeråstoff, mens forekomsten ved Ågårdsdeltaet er best egnet til kommunal fyllplass. Egnethetsvurderinger (grunnvann, byggeråstoff og fyllplass) av sand- grusforekomster i Lierne kommune for ...
... for sand, grus og pukk for 2004. Sand, grus og pukk som byggeråstoff. Grunnstoffmateriale for revisjon av kommuneplanens arealdel, ...
... viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for ... til kravene på det lokale vegnettet og annen anvendelse som byggeråstoff. I kommunen er 504 Agdenes pukkverk og grusforekomsten 3 Ingdalen ...
... for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomstene samtidig klassifisert etter hvor ... De viktigste forekomstene i forsyningen av denne type byggeråstoff i kommunen er 15 bergmyran med et utnyttbart volum på 8,6 ...
Rogaland er det fylket i landet som produserer mest byggeråstoffer til teknisk bruk. I 1996 ble det tatt ut ca. 2.6 mill.tonn sand og grus og produsert om lag 6.2 mill. tonn pukk. I overkant av 70% av sand- og grusuttaket foregitt i kommunene Hjelmeland, Forsand, Strand og Gjesdal. I Jærenområdet og nord i Ryfylke ble det også tatt ut betydelige mengder sand og grus.
... i kommunen, men flere små dekker det lokale behovet for byggeråstoff. I Sauda er det bare 6 sand- og grusforekomster med et utnytbart ... finnes store ressurser som gjør kommunene selvforsynte med byggeråstoff i mange år er det viktig forekomster med god kvalitet ikke ...
... sand- og grusforekomster og må importere det som trengs av byggeråstoff fra andre kommuner i fylket. Det produseres pukk hvorav noe ...
... er klassifisert som meget viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Ni sand- og grusforekomster og en pukkforekomst er ... viktige forekomster bør reserveres som uttaksområder for byggeråstoff i kommuneplanens arealdel. I kommunen er det totalt registrert 27 ...
... for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomstene samtidig klassifisert etter hvor ... lokalt til private formål. Den viktigste produsenten av byggeråstoff, ikke bare i kommunen, men i hele regionen, er Nord-Fosen ...
... mektighet. Tre forekomster er i dag viktige i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Dette gjelder 14 Måroset, 11 Høymyrhaugen og 28 ...
... for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomsten samtidig klassifisert etter hvor ... Skora steinbrudd den viktigste forekomsten i forsyningen av byggeråstoff i kommunen. Ved produksjon av forskjellige fraksjoner med mobilt ...
... for grunnlagsdata i forvaltningen av grus og pukk som byggeråstoff, er de enkelte forekomstene samtidig klassifisert etter hvor ... som underskuddskommune når det gjelder sand og grus som byggeråstoff. Det er registrert 14 sand- og grusforekom,ster med til sammen 9 ...
... hjelp fra NGU for å få oversikt over forekomstene av byggeråstoff innenfor kommunens grenser. Ønsket at det ble lagt vekt på ...
Gjennom et samarbeidprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand- , grus- og pukkforekomstene i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggeme et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
... vekt på Bergen kommune. Bergen kommune har et forbruk av byggeråstoff som er like stort som forbruket i resten av Hordaland fylke til ... vil ha en befolkningsvekst som tilsier økt behov for byggeråstoff i årene framover. All bygging av infrastruktur er avhengig av ...
... fra Grenlandsområdet med tanke på anvendelse som byggeråstoff. Totalt 24 prøver er tatt innenfor kommunene Skien (20), ...
... bruk i kommuneplanens arealdel. Rapporten omhandler temaene byggeråstoff, grunnvann og verneverdige kvartær- geologiske forekomster, ...
Rapporten gir oversikt over de hittil utførte geologiske, geokjemiske og geofysiske undersøkelser i Finnmark, med særlig vekt lagt på Finnmarksvidda. Med utgangspunkt i denne sammenstilling vurderer man behov for videre undersøkelser. Det er to hovedformål som er avgjørende i planlegging av disse undersøkelsene: 1. Berggrunnskartlegging og fortrinnsvis produksjon av berggrunnsgeologiske kart og 2. malmprospektering, særlig etter edle og legeringsmetaller.
... domineres av sand og er således mindre interessante som byggeråstoff. Sand- gruskartlegging i Overhalla kommune. ...
... hensyn til hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggeråstoff både lokalt og regionalt. Resultatene presenteres i form av ...
... hensyn til hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggeråstoff både lokalt og regionalt. Resultatene presenteres i form av ...
... viktige de enkelte grus- og pukkforekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene tilrettelagt for bruk ... er som ressurser i dagens, og i en framtidig, forsyning av byggeråstoff. To sand- og grusforekomster og tre pukkforekomster er ...
... (NGU) har undersøkt fire mulige nye uttakssteder for byggeråstoff i Tønsberg kommune. Områdene er utvalgt av Buskerud, Telemark, ...
På oppdrag fra Steinmaterialkomiteen er det utredet hvilke konsekvenser det har at tidligere krav til de abrasive egenskapene for bære- og forsterkningslag er blitt fjernet, og hvilke muligheter man har til å gjeninnføre krav, sett i lys av de nye standardmetodene som er blitt innført som en del av EØS avtalen. Med bakgrunn i analysedata fra NGUs Pukkdatabase anbefales det å gjeninnføre krav til de abrasive egenskapene for bære- og forsterkningslag.
Forkortet: Svevestøv har siden slutten av 1980tallet blitt fokusert på som et miljøproblem i norske storbyer, spesielt i Trondheim.
Ved kulemøllemetoden benyttes en prøvemengde som er kalibrert i forhold til densiteten. Testen utføres dermed med et prøvevolum som er konstant. Både micro-Deval og Los Angeles utføres på prøvemateriale med konstant vekt. De tre metodene utføres som trommeltester bestående av lukkede sylindre med ulik utforming.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.