24 resultater

Laget for byggeråstoffer jobber med registrering og kartlegging av pukk- og grusforekomster i hele landet. Laget utvikler og formidler også kunnskap om norske natursteinsforekomster og deres anvendelse. I tillegg har laget ansvaret for fagområdene geologisk arv og geologisk mangfold.

Lagets oppgaver tredelt, der den ene delen handler om arbeid med naturstein, den andre om grus og pukk og den tredje om geologisk mangfold.

Innen naturstein jobber laget med å samle inn og tolke data om natursteinsforekomster og gjøre dem tilgjengelig for industri og forvaltning gjennom NGUs databaser. I tillegg til å kartlegge og vurdere forekomster som kan utnyttes i fremtiden, er laget involvert i karakterisering av fortidens steinbrudd, historisk og moderne bruk av naturstein i samfunnet samt mineralogiske og geokjemiske teknikker for karakterisering av natursteinsråstoffer.

Grus- og pukkarbeidet består i en stor del av vurdering av forekomster for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. Forekomstene prøvetas og analyseres i eget laboratorium. Kunnskapen om de ulike forekomstene er viktig i lokal og regional forvaltning, for å sikre at tilgangen til ressursene i et langsiktig perspektiv.

Arbeidet innen geologisk arv består i å samle og formidle informasjon om Norges viktigste steder innen geologisk forståelse, bl. a. gjennom en database for geologisk arv. I tillegg ser NGU på en rekke geologiske parametre som kilde til variasjon i naturen.

En hvilken som helst stein kan og bør ikke brukes til hva som helst. For ulike bruksområder stilles det krav til for eksempel mekanisk styrke og kjemisk innhold.
... til å finne gode forekomster av grus og pukk egnet til byggeråstoff er geologiske kart som viser fordelingen av løsmasser og ... å produsere. Valget mellom pukk og naturgrus som byggeråstoff gjøres ut fra hensyn til anvendelse, økonomi og kvalitet. De ...
NGU har bred kompetanse på testmetoder for bestemmelse av byggeråstoffers (grus og pukk) egnethet for bruk til veg- og betongformål.
Økende internasjonal etterspørsel etter byggeråstoffer og skjerpede kvalitetskrav på kontinentet, kan gjøre Norge til en enda viktigere leverandør av grus og pukk til Europa enn tidligere.
Forbruket av byggeråstoffer i Norge er økende og domineres av knust berg (pukk). For sand- og grus er forbruket stabilt, men har i store forbruksområder begynt å bli en knapphetsressurs.
... Vi bruker mer stein enn noensinne. Mesteparten går til byggeråstoff, altså sand, grus og knust fjell som brukes i veier, asfalt og ... eller lignende. Men også underjordsdrift medfører dyrere byggeråstoff og følgelig økte byggekostnader. Samarbeid over grensene ...
... arbeid for å sikre en god og forutsigbar forsyning av byggeråstoff. En miljømessig riktig utnyttelse av ressursene, og en ... en betydelig økonomisk styrking av NGU og arbeidet med byggeråstoff. NGU ble tilgodesett med midler gjennom flere år, som la ...
NGUs laboratorium støtter institusjonens hovedaktiviteter innen prospektering, forvaltning og forskning.
Noregs geologiske undersøking (NGU) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressursar, lausmassar og grunnvatn.
... vekt på Bergen kommune. Bergen kommune har et forbruk av byggeråstoff som er like stort som forbruket i resten av Hordaland fylke til ... vil ha en befolkningsvekst som tilsier økt behov for byggeråstoff i årene framover. All bygging av infrastruktur er avhengig av ...
... Radonkartlegging for arealplanleggere Radontrygge byggeråstoff Kartlegger mineralressurser i nord 2010 ...
Uttak, foredling og transport av grus og pukk fører til store naturinngrep og ofte til ulemper i form av støv, støy og stor trafikkbelastning for områdene nær uttaksstedene.
Mineraler og bergarter skaper store verdier for det norske samfunnet. Slik har det vært siden mennesker bosatte seg i Norge, og slik vil det bli i framtiden.
... samfunnsoppgaver. For å dekke fremtidige behov for byggeråstoff må grustak og pukkverk som er i drift sikres ...
Konsentrasjoner av radon i inneluft bør være så lav som mulig. Tiltaksgrensen er på 100 Bq/m3.
Før mineralressurser kan utvinnes må de undersøkes ved hjelp av geologisk kartlegging og andre metoder, som f.eks. kjemiske analyser, kjerneboring og geofysiske målinger.
... Ved NGU har laga for geomatikk, mineralressursar og byggeråstoff arbeidd saman for å samanlikne førekomstdata og ...
... tuneller og andre anlegg, energikilde, drikkevanns­kilde, byggeråstoff, fundament, fordrøynings­medium osv., krever en integrert ...
... gi et mer realistisk bilde av den framtidige tilgangen på byggeråstoff i kommunen. Modell for å redusere totalt volum til ... behov og forekomster som kan forsyne større områder med byggeråstoff. Det ligger derfor også en subjektiv skjønn til grunn for ...
... eller andre materialtyper benyttes. Gjenbruk av byggeråstoff Spesielt til vegformål og som grovt tilslag i betong har ...
... vi nevne oljeindustrien og mineralressurser (gruvedrift og byggeråstoff). Når etterspørselen øker, er det et stort behov for gode, ...
Den norske bergindustrien omsatte i fjor mineralske råstoffer for 12,9 milliarder kroner. Cirka 54 prosent av produksjonen endte utenlands, viser ferske tall fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF).
Barna mine spiller Minecraft. Den svenske spillfarsotten engasjerer gutter og jenter over hele verden. Nå finnes en geologi-versjon.
Fant ingen ansatte som matchet søket.