6 resultater
... til ulike formål. De viktigste forekomstene for uttak av byggeråstoff i dag er 13 Snarteland og 3 Molandsmoen. Det anbefales at en del ...
Sand-, grus- og pukkforekomstene i Sogn og Fjordane ble første gang registrert av Statens kartverk Sogn og Fjordane i 1979-1982. NGU har, fra 1990-1993, utført ajourhold av registeret og foretatt noen nyregistreringer. Alle forekomstene er digitalisert og plottet ut på 49 "Ressurskart sand, grus og pukk" i M 1:50 000. Grus- og Pukkregisteret er etablert for å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstenes beliggenhet, størrelse, egenskaper og hvor det i dag tas ut masser.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. I Bø kommune ble dette arbeidet gjennomført i 1995.
... og forsterkningslag. Kommunen er derfor godt forsynt med byggeråstoff for veg- og betongformål. Det anbefales at en del aktuelle ...
... viktigste i kommunen. Det er derfor av stor betydning for byggeråstoff- situasjonen at denne reguleres til framtidig uttaksområde i ...
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukk- register for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og sjourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGUs database.
Fant ingen ansatte som matchet søket.