Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

32 resultater

MinresKjernerWMS inneholder informasjon om borkjerner fra nasjonalt borkjerne- or prøvesenter. Borkjernene er tematisk inndelt i industrimineraler, naturstein, metall, berggrunn og uspesifisert.

... på Løkken. Borkjernene i NGUs Nasjonale Borkjerne- og Prøvesenter på Løkken kommer vesentlig fra avsluttede ... sentralbord. Tel. +47-73 90 40 00 NGUs Nasjonale Borkjerne- og Prøvesenter på Løkken. Tel. +47 73 90 42 12, +47 48 24 53 44, ...
Kofoed, Jan Erik 0800-3416 93.147 NGUs borkjerne database inneholder opplysninger om forekomst og lagringssted for ... av databasen. Brukerveiledning og systembeskrivelse for borkjerne databasen ...
Mellom A/S Norcem og NGU ble det våren 1974 inngått avtale om en sonderende diamantboring i Djupåsen kalkfelt. Det undersøkte feltet ligger i ombøy- ningen av Harefjellsmulden. Kalksteinen er middels til finkornet, lys til mørk grå og har linser av kvarts og gjerne linser og slirer med rekrystalli- sert kalkstein i seg. Tynne glimmerskiferlag er vanlig forurensning i kalken. Fem loddhull på tilsammen 600,20 m er boret, og borkjernene er beskrevet geologisk, prøvetatt og analysert kjemisk pr.
I november 2015 ble fire borkjerner på til sammen 200 meter boret ut fra klebersteins-forekomsten Dalhaugen i Vefsn i Nordland. Kjernene ble logget ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), g denne rapporten beskriver resultater fra boring og logging. Arbeidet er utført i samarbeid med Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) med tanke på å vurdere potensialet for småskaladrift. Målet var å lokalisere den minst oppsprukne delen av forekomsten og kartlegge hardheten mot dypet.
Logging av kjerner av sedimenter og fast fjell benyttes for å inspisere borkjerner, samt måle ulike fysiske parametre eller kjemisk sammensetning ved å benytte ikke-destruktive målemetoder.
Borkjernematerialet er både fra rene NGU-prosjekter, samarbeidsprosjekter med industrien samt rene prospekterings- og industriprosjekter hvor NBPS har overtatt kjernematerialet etter endt prosjektperiode, samt borkjerner som senteret har tatt vare på
I loggehallen på Løkken finnes et rullebord for borkjerner har kapasitet på 18 standard borkjernekasser (180 meter 36 mm kjerne) av gangen. Personale ved NBPS foretar framhenting fra kaldtlageret og kan legge ut kjernekassene på rullebordet.
Første møte i prosjektet 'pliosen fjernforbindelse mellom klimaet i Arktis og monsunberørte asiatiske områder' fant sted på National Center for Antarctic and Ocean Research (NCAOR) i Vasco-da-Gama i Goa 16.-18. januar 2017.
Det er utført logging av borkjerner fra NDRs boring ved Tillermoen i Målselv i 2010. En kort faktabakgrunn for arbeidene med kleberstein ved Tillermoen er gitt. Logg og foto av borkjerner er med i rapporten. Klebersteinen er en grå-grønn kloritt og talkførende kleberstein med noe magnesitt, oksyd og amfibol. Den varierer i feltet i massivitet og kornstørrelse, men kan lokalt i volum som NDR er interessert i, være homogen nok. Rapporten er en støtte for NDRs vurdering av klebersteinen i feltet.
Rapporten omhandler geologisk og kjemisk bearbeidelse av borkjerner fra 12 diamantborhull boret på Mørkvasshei molybdenforekomst, Tørdal i Drangedal. Diamantboringene er utført av NGU under ledelse av Odd Gausdal og analyseringene er utført ved NGU, kjemisk avdeling. Rapporten inneholder geologiske borrapportskjemaer med påførte analyseresultater. Konklusjonen er negativ. Forekomsten har ingen økonomisk interesse. Rapporten er også oversatt til engelsk.
Rapporten inneholder geologiske beskrivelser fra en rekke mindre områder som er befart i tilknytning til reguleringsplanene for Osa - Sima - og Veigvassdragene på Hardangervidda. Det ble delvis benyttet helikopter ved befaringene. Rapporten inneholder og beskrivelse av borkjerner fra en del diamantborhull fra Halnefjord ved Sleipa og Tverrhogget og fra damområdet ved Sysenvatn.
Forskere jakter på den nøyaktige alderen på sedimentene som er avsatt langs kanten av Barentshavet nordvest for Svalbard de siste tre millioner år.
Data i 3D er viktig for fremtiden. NGU satser på økt bruk av data i flere dimensjoner, og etablering av ulike data i 3D. På denne siden vil vi gjerne vise deg noen eksempler på 3D-data i utvalgte visualiseringsverktøy.
Her er borkjernene som kan avsløre de vitenskapelige hemmelighetene i starten på den "moderne Jord" med oksygenrik atmosfære, for mellom 2,0 og 2,5 milliarder år siden.
Vinteren 1998 ble det boret to borhull gjennom kroppen av mikroklingneiss i Bleikvassli. Fem prøver fra Bh. 17-98 er analysert med XRF for hoved- og sporelement geokjemi og mineralogi-undersøkelser. Disse analysene ble utført på NGU i februar-mars 1999. Både mineralogi og geokjemi av borkjerneprøvene er helt i samsvar med tidligere studier av mikroklingneissen i dagen og antyder at gneissen er relativt homogen i sammensetning.
Etter oppdrag fra Gudvangen Stein A.S. har NGU utført detaljert geologisk kartlegging og prøvetaking av tunnelene i gruva i Jordalsnuten for å kunne planlegge den videre driften. Anortositten er inndelt i ulike kvaliteter etter grad av lyshet. Utvalgte partier av gruveområdet ble kjerneboret, totalt 200 m fordelt på 4 hull. De nye kjernene, samt kjerner fra 1972 er logget og beskrevet. Foto av alle prøver og borkjerner er vedlagt.
Jorden i store deler av utearealet til Fløen barnehage var sterkt forurenset med PCB. På grunn av de høye verdiene av PCB, ble tiltak iverksatt umiddelbart. Forurenset jord er skiftet ut og erstattet med ren jord. Komponenter i bygningsmassen ble mistenkt å være kildene for PCB-forurensningen. 17 borkjerner fra bygningen og tre prøver av veggplatene er analysert for innholdet av PCB. Murpussen inneholder i gjennomsnitt 220 000 ug/kg PCBsum7 av PCB-typen Aroclor 1254.
Denne rapporten presenterer resultatene av magnetiske bakkemålinger utført ved Ødegården Verk, og resultatene fra susceptibilitetsmålinger på ulike prøver fra området. Målingene var ment som et hjelpemiddel ved kartlegging av skapolitt-/rutilførende ødegårditt. Målinger på borkaksprøver har gitt indikasjoner på en positiv korrelasjon mellom høyt rutilinnhold og lav sus- ceptibilitet.
Da mengden oksygen i Jordas atmosfære økte for 2,3 milliarder år siden, gikk planeten vår gjennom en periode med dramatiske miljøendringer. Noe senere, for to milliarder år siden, ble de første fosforittene dannet.
Sommeren 1975 ble det utført rekognoserende undersøkelser av Porsanger- dolomitten for å finne frem til partier som kunne ha industriell utnyt- telse. Kjemiske analyser av overflateprøver fra området Børselvnes - Hestnes ga oppløftende resultater, og våren 1976 ble det foretatt diamant- boringer og supplerende overflateprøvetaking på Børselvnes og nordøstenden av Reinøy.
Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølgingen innenfor den påviste barium- provinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Et borhull gjennom breksjen ga negativt resultat, da man nesten ikke oppnådde borkjerner på grunn av stort leireinnhold.
I denne rapporten er det samlet forskjellig ikke tidligere rapportert materiale fra undersøkelser i Høgtuva-prosjektet. 1) Sporelementanalyse av borkjerner er foretatt for å undersøke malmsonderingen mot dypet. Analysene viser at forholdene har endret seg fra den dagnære delen hvor U, Th, Zr, Nb, Sn, Mo, Ba og Cu er anriket i Be-sonene. I det dypere nivået er det bare Sn som er anriket sammen med Be. 2) Parallellanalyser på Be ved NGU og eksterne laboratorier viser at nivået ligger ca.
For å forsøke å bestemme størrelse og plassering av nyoppdagede forekomster av jern/titanmalm på Meisingset ble det utført Cp- og ledningsevnemålinger i borhull og på bakken. Målingene indikerte at området er relativt sterkt tektonisert, og det er sannsynligvis årsaken til at det ikke er sammenheng mellom de malmlinsene en fikk kontakt med ved målingene. På grunn av at en rekke borhull var tette fikk en ikke kontakt med alle malmskjæringene.
Kjerneboring gjennom en baryttmineralisert forkastning og geologiske under- søkelser i fortsettelsen av denne forkastningen er gjort. I tillegg er svovel- isotop sammensetningen i barytt og svovelkis diskutert. Det var ikke mulig å få opp kjerneprøver fra selve forkastningssonen, og barytt er ikke påvist i sidebergartene. Bariuminnholdet i borkjerner og boreslam fra forkastningssonen er målt med en bærbar XRF-analysator, men ingen forhøyde verdier er funnet.
I juli og august 1990 utførte NGU/Nord-Trøndelagsprogrammet geologiske undersøkelser av Dalbekken skiferforekomst. Undersøkelsene omfattet be- skrivelse av skiferen i 24 røsk fordelt over 4 større områder, oppfølging av kjerneboring og beskrivelse av borkjerner, kartlegging av skiferen over et større område og systematiske studier av sprekker innenfor bruddområder. Totalt ble det boret 6 vertikale hull a 10 m med en kjernediameter på 130 mm.
Det er utført geologiske og geotekniske undersøkelser av pløyespor og synke- groper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på kontinentalsokkelen. Med Brøyt-X er det gravd to grøfter ned til 2,5 m dyp, og med 54 mm stempel- prøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på 3 forskjellige steder. Det er også utført vingeboringer ved 2 av prøve- hullene.
På oppdrag fra Orkla Grube-Aktiebolag ble eiendomsområde 64/3 og 9 i Oppdals- skiferen befart av NGU den 22/9-67. Resultatet av undersøkelsen viste at område 64/3 og 9 ikke synes å føre skifer i slike konsentrasjoner at man kan sette igang større rasjonelle dagbrudd. Råstoffreserven er liten og spredt og best egnet for smådrift. En eventuell underjordsdrift måtte foregå i den nordlige del av feltet på østsiden av E6.
Undersøkelsene er utført for firmaet Nicolay Buch A/S. Undersøkelsene tok sikte på å få klarlagt kalkens forløp såvel i horisontal- som vertikalplanet, eventuelle driftsvansker og forurensninger i kalken. Analyser av borkjerner viste at såvel CaO som MgO og uløst kan svinge noe fra meter til meter. Generelt kan man si at den nedre del av kalkhorisonten har et noe lavere MgO- og et høyere CaO-innhold enn den øvre halvdel. Etter forslag fra NGU har firmaet gått over til palldrift.
Oppdrag: På oppdrag fra NGUs ledelse skal følgende scenarier vurderes: 1. NAD eller andre kjøper Moshaugen og vi flytter lageret til Amundmoen eller Trondheim 2. Vi blir sittende i leiekontrakt med Statsbygg og framleier "gammeldelen" til NAD 3. Virksomheten fortsetter som i dag. Denne rapporten gir en oversikt over hvilke mengder materiale lagrene ved Geodatasenteret inneholder. I dag er det lagret ca. 2.700 paller borkjerner, marine prøver og annet prøvemateriale.
... Geofysiker ved NGU, Odleiv Olesen (t.h),  studerer en borkjerne sammen med  Kjell Johansen (f.v) og Otte Aune fra GEO Drilling. ...
Jakten på kleberstein til Nidarosdomen intensiveres. Det er bare én vinters forbruk igjen før lageret hos Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider er tomt.
Fant ingen ansatte som matchet søket.