Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

222 resultater
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Øystre Slidre kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjon på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vann- føring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satellittfotografier.
Rødven vassverk har en utilfredsrtillende vannkvalitet. NGU utførte i 1997 grunnvannsundersøkelser i løsmasser med negativt resultat (NGU Rapport 98.056). Den foreliggende rapporten tar for seg grunnvannsmulighetene fra fjellbrønner etter gjennomgang av bakgrunnsmateriale samt VLF-målinger og hydrogeologisk befaring i Rødven.
Norges geologiske undersøkelse inviterer til digital dugnad, og ber folk melde inn dårlig kapasitet i drikkevannsbrønner.
Tilgang på rent og klart drikkevann fra brønner er avhengig av riktig plassering og brønnutforming. De vanligste problemer er knyttet til innlekkasjer av vann nær bakkenivået.
Som en oppfølging av de grunnvannsarbeider som ble utført i 1996 (NGU Rapport 97.059) ble det i 1997 utført 11 sonderboringer/testpumpinger i Varhaugområdet. Målet for disse oppfølgende undersøkelsene var å legge frem et faglig dokumentert og begrunnet forslag for plassering av en fullskala brønn for langtidsprøvepumping. Det ble utført sonderboringer/testpumpinger ved Grødaland, Primstad, Sjoar- skjella, Håbakken, Steinholen, Varhauggårdene og i området mellom Varhaug kirke og Auestadgårdene.
28 grunnvannsprøver er hentet fra borebrønner i fast fjell i Trøndelag, Hvaler og andre deler av Oslofjord. En klar sammenheng mellom mange kjemiske parametre og litologi/geografisk lokalisering er påvist. Parametre som Rn, U, Th, Si, Al, Fe, Na, Cd, Cu, Zn, Cr, V, F, Cl, SO4=, Y, Be, Mo, Bi, La, ledningsevne, Rl, Zr, Pb og B har høyeste konsentrasoner i Iddefjordgranitten ved Hvaler, mens Ca, Mg, Sr, Rb, Cs, pH og alkalitet har høyeste verdier i Trøndelag.
Denne rapporten presenterer et forslag til en metode for å vurdere om et grunnvannsanlegg basert på borebrønner i fjell har riktig teknisk utforming og har tilstrekkelig naturlig beskyttelse til å inneha en hygienisk barriere i henhold til krav i Drikkevannsforskriften § 14. Målgruppene er vannverkseiere, hydrogeologer og andre med tilsvarende kompetanse, samt Mattilsynet som godkjenningsmyndighet for vannverk. Vannkildens barriereeffekt (grad av barriere) bedømmes ut fra fire kriterier: 1.
På oppdrag fra Statoil har Norges geologiske undersøkelse gjennomført en hydrogeologisk undersøkelse i forbindelse med etablering av metanolfabrikk på Tjeldbergodden i Aure kommune i Møre og Romsdal. Hensikten med undersøkelsen har vært å dokumentere referansesituasjonen for grunnvann i og nær utbyggings- området. Det er boret to borebrønner i fjell (referansebrønner) for registrering av grunnvannets naturlige kvalitet og brønnene er prøvetatt annen hver måned over ett år.
... vi at det etableres en rørbrønn for grunnvannsuttak ved borebrønn 2. Det bør settes ned tre peilerør i tillegg til det eksisterende ...
Spesifikk elektrisk motstand av en bergart er en materialegenskap med benevning ohm meter (Ωm). Resistivitet er det navnet som vanligvis brukes for denne egenskapen.
Grunnvannsbrønner i løsmasser gir normalt de største vannmengdene, men krever ofte grunnvannsundersøkelser i forkant for å finne en egnet lokalitet og vurderinger hvordan vannuttaket påvirker omgivelsene.
3. og 4.november 1997 arrangerte faggruppe for geokjemi og hydrogeologi sitt 7.seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi på Knut S.Heiers konferansesenter ved NGU i Trondheim. 118 deltakere var påmeldt totalt med ca 90 deltakere på hver av dagene. På seminarets første dag ønsket vi på tradisjonelt vis å ta pulsen på prosjekter som er igang eller nylig er avsluttet innenfor miljøgeokjemi og hydrogeologi i Norge. Bidragene omfattet bl.a.
Dokka vannverk forsyner 2500 personer og får grunnvann fra to rørbrønner i løsmasser nær Dokka elv. Torpa vannverk (på Elverum) forsyner 180 personer og får grunnvann fra tre borebrønner i fjell. De to vannverkene er ikke endelig godkjent i henhold til drikkevannsforskriften. Beskyttelse av brønnene mot forurensning er av de ting som gjenstår. Kommunen har anmodet NGU om å komme med forslag til hvordan dette kan gjøres.
Vasstulan i Nore og Uvdal kommune er et hytteområde i utvikling. Her er kommunal vannforsyning basert på dypbrønner i fjell som gir lite vann. De ønsker vurdert om det er mulig å skaffe mer grunnvann ved boring, eventuelt ved andre løsninger. Nørstebølia er et nytt hyttefelt under bygging. Det er boret tre private brønner med dårlig resultat. Ytterligere mulighet for grunnvannsforsyning ønskes utredet.
Mulighetene for grunnvannsuttak fra borebrønner i fjell til Gulltjørna vannverk og Idse gamle vannverk er vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGUs vann- program (vannforsyning Rogaland) som et samarbeidsprosjekt. Ved Gulltjørna er 6-7 alternative borepunkter i fjell foreslått. Vannbehovet er stort i forhold til vannmengden som en vil kunne vente for borehull i denne bergarten, men skifrene i området virker relativt bra oppsprukket.
Mulighetene for grunnvannsuttak er vurdert for forsyningsstedene Hjelmeland sentrum (ved Steinslandsvatnet og Pundsnes industrifelt) og Randøy vest, i Hjelmeland kommune. Løsmassene ved Steinslandsvatnet er undersøkt ved befaring, georadarmålinger, løsmasseboringer for kapasitetstesting og uttak av vannprøver og masseprøver. Prøvene er analysert ved NGUs laboratorier.
Søre-Midøy vannverk ligger på Midøya i Midsund kommune og forsyner ca 200 personer og noen mindre gårdsbruk fra to borebrønner i fjell, BH2 og BH3. I forbindelse med omlegging av riksvei 668, strekningen Gangstad-Drynjasund, har Norges geologiske undersøkelse (NGU) fått i oppdrag fra Statens vegvesen i Møre og Romsdal å vurdere dagens tilstand og hvilke konsekvenser og risiko riksveien vil utgjøre for grunnvannskvaliteten i BH3 som blir liggende 1,7 m fra den nye veien.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, etter oppdrag fra Lødingen kommune, kartlagt mulightene for uttak av grunnvann fra fjell som alternativ vannkilde til Offersøy ofg Rinøy vannverk. Undersøkelsen ble, i samarbeid med oppdragsgiver, avgrenset til områder langs vannverkenes eksisterende ledningsnett. Generelt viser kartleggingen at fjellet i omårdene rundt vannverkene er godt oppsprukket og at det er gode muligheter for uttak av grunnvann fra fjell.
... Vannkilden i Breivika består i dag av et bekkeinntak og en borebrønn. Brønnen må bl.a. få brønnhus og brønnrøret forlenges. Begge ...
... bløte skifre regnes som meget dårlige vanngivere og en borebrønn kan i heldigste fall antas å gi vannmengder opp mot 0.5 m3/t Ved ...

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.