Innholdstype

Fagområde

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

222 resultater
Rohr-Torp, Erik O-81038 En borebrønn er ført gjennom 11-12 m leire og videre ned i fjell, totaldyp 80 m. ...
Brev: 855/70G Hovedproblemet med grunnvannsforsyning til Bidjovagge er begrenset tilgang på nedbørsfelt som infiltrerer grunnen med vann som vil kunne tas ut igjen som grunnvann. Her foreslås oppdemning av overflatevann for å øke infiltrasjons- området og intensivere infiltrasjonen i området Bidjovagge. Den oppsprukne vestlige antiklinalen vil kunne føre vannet fra oppdemmet sjø i nord, til borebrønner i syd. Det forelås et undersøkelsesprogram.
Gaut, Amund O-80035 Borebrønn for enebolig i kambro - ordoviciske bergarter gir vann med H2S- smak ...
De undersøkte områdene untatt Botn og Parten bør basere vannforsyningen på borebrønner i fjell. Boreplasser er anvist. Parten bør bygge ut en, eventuelt to kilder å basere vannverket på dem. Botn bør prøve boring av et hull som er anvist. Resultatet av dette vil gi grunnlag for hva som videre bør gjøres her.
Grunnvannsforsyning til 10 eneboliger på Sandøya vurdert. Saltvannsfare ved kontinuerlig uttak av større vannmengder. Kombinert system med saltvann i toaletter etc., bruksvann/vanning fra skjellsandlag under leir og sisterner, og små drikkevannsuttak fra borebrønner over felles utjevnings- magasin foreslås, utjevningsbassenget bør også kunne benyttes som vannlager ved drikkevannslevering fra vannbåt.
Gaut, Amund O-80065 Sammenheng mellom tapping av borebrønn i fjell og vannmangel i gravd brønn vurderes. Det kan ikke påvises ...
Nesseby kommune ønsket en vurdering av muligheten for utnyttelse av grunnvann i fjell som vannforsyning til Varangerbotn. Bergartene i området er relativt gode vanngivere, mens det var mer usikkert om vannkvaliteten tilfresstilte SIFFs normer for drikkevann. Derfor ble prøver fra eksisterende borebrønner analysert på kjemiske parametre. Resultatet viser at boringer i Mortensnes- tillitten (nord for Nyborgmoen) trolig gir ønskede vannmengder med god kvalitet.
Kommune: Alle Kartbladene (M.1:250 000): Alle (Song og Fjordane) Kartbladnr. og -navn (M.1:50 000): Alle (Sogn og Fjordane) Det rapporteres om innsamling av hydrogeologiske data (brønndata) fra fjell- borebrønner i Sogn og Fjordane. Rapporten fokuserer på innsamlingsmetodikk og pålitelighet av data. Videre presenteres grove sammenstillinger av bruks- område(bruksstandard, vannkvalitet og vanngiverevne/bergartstype.
Brev: 13/73G Prøvepumping av noen borebrønner som ved korttids blåsing gir 8m³/time, antas ved varig samtidig pumping å gi vesentlig mindre vann. Bergarten er kalk. Det tilrådes 4 ukers kontinuerlig pumping av samtlige hull med måling av vannføring to ganger ukentlig.
... oppsprukket slik at den gir håp om rikelig grunnvann til en borebrønn. Det bør fra anvist sted bores skrått 60o i retning N240 mot SV. ...
Flere vannutslag fra fjell i området antyder at det kan være en medvirkende årsak til meget høyt vanninnhold i en morene. Morenen er tenkt benyttet til tetningskjerne i en dam. En senking av grunnvannet i fjellet under morenen vil kunne utføres ved pumping fra borebrønner i overkant av morenen.
Prosjektering AS har beregnet Skutviks vannbehov i år 2000 til å være ca. 200 m3/døgn. Det er små sjanser for å oppnå slike vannmengder fra borebrønner i fjell. En lokalitet for prøveboring er imidlertid uttatt. Sonderingsboringer er foretatt i et bekkedelta ved Steinslandsnes, og her kan det være mulig å ta de ønskede vannmengder selv om masene er relativt finkornede. 5/4" forsøksbrønner foreslås nedsatt i dette området.
Norges geologiske undersøkelse sin økte forskningsinnsats på grunnvann i fjell gjennom forskningsprosjektet "Bruddsoner og grunnvann i Sunnfjord" har hatt som mål å fremskaffe en regional forståelse av deformasjonen langs større post- devonske lineamneter/bruddsoner i krystalline bergarter og disse lineamentenes betydning for vanngiverevne i borebrønner.
Fern borebrønner i berg i området Lysefjorden / Fanafjorden ble prøvetatt hver 14. dag gjennom et helt år fra oktober 1998 til oktober 1999. Grunnvannsprøvene ble analysert for radon, pH, alkalitet, turbiditet, farge, 7 anioner og 30 kationer. Den naturlige grunnvannskjemien så ut til å være svært stabil gjennom året med unntak av de redoks-sensitive elementene Fe og Mn som varierte tilfeldig. NO3 var den eneste parameteren som hadde en klar årstidsvariasjon i samtlige borebrønner.
I full drift og under bruk av nytt gjennvinningsanlegg for driftsvann, vil Bidjovagge gruver ha behov for 30 - 35 m3/t. nytt vann til flotasjonsverket. Nå dekkes vannbehovet med vann fra gruva i tilegg til vann fra Reisavatn. Dette er dyrt da vannet fra Reisavatn må løftes 250 m. Et forslag går ut på å erstatte vannet fra Reisavatn med et grunnvannverk basert på 4" borebrønner i "vestantiklinalens" skjenkler, med føring av vannet i lavtrykks-ledninger til gruva.
Mulighetene for grunnvannsuttak fra borebrønner i fjell til Blakset Vassverk er blitt vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGUs vannprogram, vannforsyning Sogn og Fjordane som et samarbeidsprosjekt. En må regne med behov for 3-5 brønner, og 7 alternative borpunkt er foreslått. Borhullene vil krysse ulike sprekkesoner og bør bores ned til 80-100 m dyp. Hullene bores i numerert rekkefølge inntil rikelig vann er oppnådd.
... Forsker Harald Elvebakk logger en borebrønn over Storsandtunnelen. en detaljert elektrisk ...
Hvorfor ikke høste energi fra egen hage? Under plenen og parkeringsplassen utenfor husveggen er det lagret varme fra sommeren, og stadig flere utnytter denne energien i den kalde årstiden.
Lukkede systemer er energibrønner som henter opp grunnvarme gjennom sirkulering av en frostsikker veske i en kollektorslange av plast i borehullet.
... bebyggelse er det ikke uvanlig av hver boenhet har egen borebrønn og separat avløpshåndtering. Resultatet er ofte at ...
Formålet med drikkevannsforskriften er å beskytte menneskers helse.
... til vassverket. Ved Kvalheim er grunnvann fra eksisterende borebrønn/oppkomme analysert. Kjemisk vannkvalitet er meget god, og det ...
NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Vang kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanlegging- en, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare.
NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Nord-Aurdal kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satellittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Vestre Slidre kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversikts- planleggingen, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satellitt- fotografier. 2) Tolkningskart M ca.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vann- føring og løpenummer samt sprekker og forkastninger tatt fra satellitt- fotografier. 2) Tolkningskart M ca.
I forbindelse med prosjektet "Grunnvann i Norge" er det utført undersøkelser med tanke på grunnvannsuttak i løsmasser ved følgende lokaliteter i Surndal kommune: Honstad (UTM 4919,69847), Øye (UTM 4853,69832), Sagatrøa (UTM 4960, 69844), Holten (UTM 4841, 69912) og Bøverfjord (UTM 4797, 69887). Geofysiske undersøkelser antyder stor løsmassemektighet ved alle lokaliteter bortsett fra ved Sagatrøa.
... kapasiteten til eksisterande anlegg. ("Mogeleg"). Eide: Ein borebrønn i fjell vil truleg dekka vassbehovet. ("Mogeleg"). Moi: I sørende ...
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vann- føring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satellittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
Gjesdal er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det er tre prioriterte område. Vurderingane byggjer på synfaring og boring samt samanstilling av tidlegare undersøkingar. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr. døgn. Prioriterte område: Oltedal: Eksisterande grunnvassverk med behov for auka kapasitet og betre vatn. Mogeleg å auka kapasiteten ved nye brønner i same område. Betre vatn kan oppnåast ved betre klausulering av området (God).
Gaut, Amund O-78029 Vannstanden i en borebrønn i fjell har gradvis sunket til et nivå under pumpen som sitter fast ...
Ved Bøla er det planlagt bygging av ny kafe med innlagt vann og sanitæranlegg. NGU har undersøkt muligheten for å utnytte de lokale løsmassene som infiltrasjonsmedium for avløpsvannet fra kafeen. Det finnes ikke løsmasser i området som er egnet som resepient for avløpsvann. Den eneste aktuelle løsmasseavsetningen i området er en strandavsetning, men undersøkelsene viser at den har for liten mektighet over grunnvann og finkornige tette masser.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.
NGU har registrert, kartlagt og sammenstilt data vedrørende grunnvanns- ressurser i fjell innen Lågens nedbørfelt i Oppland. Kartleggingen er i første rekke rettet mot kommunal og fylkeskommunal oversiktsplanlegging. I tillegg til beskrivelsen presenteres informasjonen på følgende måte: 1) Faktakart M 1:50 000 inneholder registrerte borebrønner med dyp, vannføring og løpenummer samt større sprekker og forkastninger tatt fra satelittfotografier. 2) Tolkningskart M ca.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.