Innholdstype
Fagområde
- Berggrunnsgeologi (41) Apply Berggrunnsgeologi filter
- Byggeråstoffer (24) Apply Byggeråstoffer filter
- Geofysikk (19) Apply Geofysikk filter
- Geokjemi (5) Apply Geokjemi filter
- Geologisk mangfold (12) Apply Geologisk mangfold filter
- Grunnvann (13) Apply Grunnvann filter
- Jordas dynamikk (4) Apply Jordas dynamikk filter
- Klima (1) Apply Klima filter
- Kvartærgeologi (10) Apply Kvartærgeologi filter
- Landskapsutvikling (12) Apply Landskapsutvikling filter
- Maringeologi (9) Apply Maringeologi filter
- Mineralressurser (37) Apply Mineralressurser filter
- Skred (3) Apply Skred filter
- Urbangeologi (2) Apply Urbangeologi filter
Publikasjonstype
Publikasjonsserie
Nedlastbar
Publiseringsår
- 2022 (9) Apply 2022 filter
- 2021 (20) Apply 2021 filter
- 2020 (13) Apply 2020 filter
- 2019 (11) Apply 2019 filter
- 2018 (21) Apply 2018 filter
- 2017 (15) Apply 2017 filter
- 2016 (28) Apply 2016 filter
- 2015 (89) Apply 2015 filter
- 2014 (25) Apply 2014 filter
- 2013 (11) Apply 2013 filter
- 2012 (23) Apply 2012 filter
- 2011 (30) Apply 2011 filter
- 2010 (43) Apply 2010 filter
- 2009 (14) Apply 2009 filter
- 2008 (49) Apply 2008 filter
- 2007 (3) Apply 2007 filter
- 2006 (1) Apply 2006 filter
- 2005 (9) Apply 2005 filter
- 2004 (4) Apply 2004 filter
- 2003 (10) Apply 2003 filter
- 2002 (12) Apply 2002 filter
- 2001 (9) Apply 2001 filter
- 2000 (7) Apply 2000 filter
- 1999 (9) Apply 1999 filter
- 1998 (13) Apply 1998 filter
- 1997 (19) Apply 1997 filter
- 1996 (6) Apply 1996 filter
- 1995 (2) Apply 1995 filter
- 1994 (6) Apply 1994 filter
- 1993 (13) Apply 1993 filter
- 1992 (8) Apply 1992 filter
- 1991 (15) Apply 1991 filter
- 1990 (12) Apply 1990 filter
- 1989 (10) Apply 1989 filter
- 1988 (21) Apply 1988 filter
- 1987 (12) Apply 1987 filter
- 1986 (23) Apply 1986 filter
- 1985 (25) Apply 1985 filter
- 1984 (9) Apply 1984 filter
- 1983 (10) Apply 1983 filter
- 1982 (7) Apply 1982 filter
- 1981 (14) Apply 1981 filter
- 1980 (21) Apply 1980 filter
- 1979 (12) Apply 1979 filter
- 1978 (17) Apply 1978 filter
- 1977 (15) Apply 1977 filter
- 1976 (26) Apply 1976 filter
- 1975 (7) Apply 1975 filter
- 1974 (1) Apply 1974 filter
- 1973 (2) Apply 1973 filter
- 1972 (2) Apply 1972 filter
- 1971 (3) Apply 1971 filter
- 1970 (3) Apply 1970 filter
- 1969 (6) Apply 1969 filter
- 1968 (4) Apply 1968 filter
- 1967 (3) Apply 1967 filter
- 1966 (6) Apply 1966 filter
- 1965 (3) Apply 1965 filter
- 1964 (3) Apply 1964 filter
- 1952 (1) Apply 1952 filter
- 1937 (1) Apply 1937 filter
Fylke
- Akershus (32) Apply Akershus filter
- Aust-Agder (14) Apply Aust-Agder filter
- Buskerud (33) Apply Buskerud filter
- Finnmark (41) Apply Finnmark filter
- Hedmark (14) Apply Hedmark filter
- Hordaland (17) Apply Hordaland filter
- Møre og Romsdal (20) Apply Møre og Romsdal filter
- Nord-Trøndelag (32) Apply Nord-Trøndelag filter
- Nordland (63) Apply Nordland filter
- Oppland (24) Apply Oppland filter
- Oslo (7) Apply Oslo filter
- Rogaland (17) Apply Rogaland filter
- Sogn og Fjordane (23) Apply Sogn og Fjordane filter
- Sør-Trøndelag (37) Apply Sør-Trøndelag filter
- Telemark (30) Apply Telemark filter
- Troms (37) Apply Troms filter
- TROMS OG FINNMARK (1) Apply TROMS OG FINNMARK filter
- TRØNDELAG (1) Apply TRØNDELAG filter
- Vest-Agder (7) Apply Vest-Agder filter
- Vestfold (17) Apply Vestfold filter
- VESTLAND (1) Apply VESTLAND filter
- Østfold (34) Apply Østfold filter
826 resultater
Vi har laget en plakat og en brosjyre med et knippe bergarter du kan finne i norske fjell. Klikk på bildet for å få plakaten større og muligheten for å laste den ned. Brosjyren kan du også bla i og laste ned.
Er bergartene i Lofoten blant de yngste eller eldste i landet?
Larvikitt er en ufarlig bergart med tanke på radon. "Farlige" bergarter er gjerne granitter og ...
... det nok hav for rundt to milliarder år siden.
Sjelden bergart
Ved Brennelv rett utenfor Lakselv kan Davidsen vise frem den ... at denne bergarten er mest utbredt i Norge.
Dette er en bergart som først ble oppdaget og navngitt i Sør-Afrika i 1969, og som ...
... som slår ei slegge i gneisen og forteller hvordan BERGART: Vakker anortositt på stranda langs Hinnøya. Bergarten kan blant ...
...
Hva er den vanligste bergarten i Norge?
Vanligste bergart i Norge
Vanligste bergart i Norge ...
...
I verdens fokus
Eklogitt ble først definert som en bergart bestående av granat og omfasitt, av den franske presten og ... virker dypt nede i jordskorpa.
Eklogitt er en metamorf bergart, eller omvandlingsbergart, og blir dannet når jordskorpa presses dypt ...
Forholdsvis tunge eklogitt-amfibolittiske og granat-amfibolittiske bergarter (sp.v. 3.2-3.6) i Sunnfjord kan tenkes anvendt til formål hvor det kreves høy egenvekt for råstoffmaterialet, f.eks. som ballastmateriale og til havnebyggingsformål. Denne rapport gir en generell oversikt over enkelte forekomster av slike bergarter ved Førdefjorden og Dalsfjorden. Egenvekt i forhold til bergartstype og forekomstlokalitet framgår. Vurder- inger av homogenitet og brytningstekniske forhold er ikke utført.
... om landet vårt. Når skjedde for eksempel dannelsen av en bergart - og hvor raskt skjedde det? Tid er noe av det viktigste i geologien, ...
Sommeren 1980 ble det foretatt detaljprøvetaking av rutilførende eklogitter ved Kvammen, Fureviknipa, Engebøfjellet og Solvik. Økonomisk interessante rutilgehalter på 5-6% er kun påvist i dm - m store partier. Rutilanrikende partier i 100 m-størrelse inneholder i Fureviknipa og Engebøfjellet gjennomsnittsgehalter på inntil 3-3,5% rutil, mens Kvammen og Solvik er noe fattigere.
Jeg leste om Norges eldste fjell på Ringvassøya, og lurer på hvordan man daterer mineraler/bergarter? Hvilken metode brukes?
... hele området mellom Langesund og Tønsberg) dekkes av en bergart som normalt omtales som ”larvikitt”. I mer generell geologisk ...
Larvikitt er en størkningsbergart – dvs at det er en bergart som er dannet fra en smelte som trengte seg inn i den øverste del av ...
... år siden. Det betyr at den er Norges eldste, kjente bergart, forklarer Slagstad og Hansen.
- Prøven ble funnet sør for ... og Harald Hansen smiler godt etter funnet av Norges eldste bergart. Foto: Rune Eian, NGU.
Analyser av knøttsmå korn av mineralet ...
... grønne skiftet.
Maskinlæring kan brukes til å finne en bergart som er viktig for det grønne skiftet.
Finner viktig bergart med matematikk ...
- Det ble foretatt en rekognoseringstur i grunnfjellet på sydvestsiden av Mjøsa i 1964. Nærmere undersøkelser ble foretatt i 1965. - Det ble tatt prøver for fallprøve. - Dette området kan ligge vel til rette for pukkverk.
... Ved Grøndalsvatnet i Heggja- dal ligger en ultramafisk bergart som består av olivin, Mg-amfibol og mindre mengder talk og magnetitt. ...
Fire kropper av ultrabasiske bergarter i Velfjord er undersøkt. Tre av kroppene er befart i korthet. Den fjerde, Nevernes-Strøm-forekomsten, er undersøkt mer i detalj med hensyn på økonomisk utnyttelse av olivin til industriell bruk. Ultrabasitten her er av alpin type, en dunittisk perido- titt med varierende grad av omvandling, den er tildels sterkt deformert. Fire felter innenfor Nevernes-Strøm-forekomsten er så rene og uomvandlete at de er økonomisk interessante.
Paleoproterozoiske (1.8-1.9 mill.
Området i og rundt konsesjonsområdet til Lysit AS ved Hellvik i Eigersund er kartlagt med henblikk på anortosittenes farge. Den vestlige delen består av lys anortositt, som har endel mindre partier med mørkere anortositter. Den østlige delen av feltet er en rød-rosa anortositt. Grensen mellom den lyse og rød-rosa tolkes som tilnærmet vertikal. Det ble boret 14 hull, der borkakset ble logget. Rapporten viser hvitheten i de forskjellige borhull.
Undersøkelsen går ut på å vurdere hvorvidt bergarter kan nyttes som kontrollprøver ved den vanlige geokjemiske bekkesedimentanalyse. 12 bergarter og 2 bekkesedimentprøver er ekstrahert med 7N HN03 etter forskjellige metoder. Syreekstraktene ble analysert med plasmaspektrometer. Verdier fra forskjellige ekstraksjoner er sammenstilt og statiske beregninger er foretatt.
Undersøkelser er blitt utført på følgende kartblad i serie M 711 med hovedvekt på området vest for Namsen: Namsskogan 1824 I, Skorovatn 1824 II, Harran 1824 III, Kongsmoen 1824 IV, Majaklumpen 1825 II og Majavatn 1925 III (1:50 000). Den geologiske kartlegging har ført til en del korreksjoner på kartblad Namsskogan 1824 I (utført i 1977), videre er deler av kartblad Majaklumpen 1825 II blitt kartlagt.
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål:
1.
Rapporten beskriver et program for å beregne hovedbestanddeler i bergarter på grunnlag av kvantometerdata. Ved hjelp av innleste spektralintensiteter beregnes oksydinnhold og spektralintensiteter for kjente prøver. Intensitetene korrigeres ved hjelp av indre standarder. Deretter foretas en kurvetilpassing av en 2.gradskurve samtidig som ikke godkjente punkter blir luket bort. Til slutt interpoleres oksydverdiene for de ukjente prøvene på grunnlag av disse kurvene.
... resistivitet, seismisk hastighet og gammastråling i massiv bergart som ikke er oppsprukket. Både resistivitet og seismisk hastighet viser ...
... er mulige. En tonnasje på ca. 2 mill. tonn kalifeltspatrik bergart pr.10 m avsenking er indikert.
Statusoversikt vedrørende undersøkelser av kalifeltspatrik bergart fra Gåslandsvann, Bø i Vesterålen. ...
Bruk av piggdekk har resultert i omfattende støvplage i flere norske storbyer. Det er derfor ønskelig at en større andel av bilparken går over til bruk av piggfrie dekk. Tradisjonelt har det vært benyttet bergarter med gode abrasive egenskaper for å tåle slitasjen ved bruk av piggdekk. Disse bergartene har i mange tilfeller lav poleringsmotstand som kan resultere i "glatte" vegdekker.
Rapporten fremlegger resultatene av en kartlegging i Bardu området, som
hadde til hensikt å samordne Bardu's berggrunnsgeologi med geologien i
Nord-Troms/ Finnmark. Kun de øverste få meter av grunnfjellet som utgjør
Salangsvinduet, er kaledonsk deformert. Orrefjell- og Steinelvmassivene
tolkes som deler av grunnfjellet som ble presset opp sent i den
kaledonske orogenese.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Sverre Gilseth, Vollen i Asker. Oppdraget gjaldt undersøkelse av Nærøyas bergarter for utnyttelse som byg- ningsstein. Berggrunnen på Nærøy er båndgneis. Båndingen i gneisen er oppstått ved lagvis bergartsveksling. Tykkelsen av de enkelte lag er sterkt varierende, fra cm til mange m. Det er innlysende at det ved en lagvis veksling med store varia- sjoner i bergartenes sammensetning og utseende ikke kan framskaffes et enhet- lig produkt.
Rapporten gir resultatene av berggrunnskartleggingen i Misværdal pyroksenittmassiv og etterfølgende borkaksprøvetaking. Tidligere analyser hadde vist at de grovkornete vanligvis inneholder mer apatitt enn de finkornete. Berggrunnskartleggingen hadde definert 3 interessante soner av grovkornete pyroksenitter med bredder på 150-200 m og utstrekning langs strøket på mer enn 1000 m.
På grunnlag av regional berggrunnsgeologisk kartlegging og tilgjengelig
litteratur opp til 1977 blir det gitt en oversikt over berggrunnen i en del
av indre Sogn.
Det er gjort bekkesediment- og bekkemoseundersøkelser av området med bergarter tilknyttet fjellkjederanden på kartblad Mållejus 1833 IV.
... resistivitet, seismisk hastighet
og gammastråling i massiv bergart som ikke er oppsprukket. Både resistivitet og seismisk hastighet viser ... i resistivitet (Reiser 2009). Dersom resistiviteten i massiv bergart i utgangspunktet er
lav, vil en ikke få tilstrekkelig kontrast mellom ...
Hensikten med undersøkelsen er ved hjelp av diamantboringer å fastslå hyperitt reservene på Valberg halvøyen. De er å betrakte som uomvandlede rester av et stort hyperitt massiv som dekket hele den østlige del av Valberghalvøya. På Delingsåsen II ble det boret tre hull. Hyperitten er hyppig oppdelt av soner med omdannede bergarter. Sprøhet og flisighetsundersøkelser viser at de omdan- nede bergarter egner seg til vegformål. I forekomst 5 er et hull påsatt.
Det er foretatt beregning av mol-brøk og løselighet av 254 fastfjellsprøver, 687 flomsedimenter og 154 bekkesedimenter. Mol-brøken varierer for fastfjells- prøver fra 0.082 til 4.943, for flomsedimenter fra 0.560 til 1.281 og bekke- sedimenter fra 1.60 til 0.776. Resultatene viser at den kjemiske forvitring har forårsaket en større eller mindre utluting av mineralenes metlaloksyder under transport og avsetning.
Sommeren 2002 urførte NGU refleksjonsseismisk kartlegging i Ternholmfjorden, Stabbfjorden og Valværfjorden i Meløy kommune, Nordland. Formålet med undersøkelsene var å foreta en videre kartlegging av forkastningsmønster og utbredelse av sedimentære bergarter påvist under en rekognoserende undersøkelse i 1998.
Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.
Intrusivkomplekset på Tjøme - et område med sterkt differensierte peralkaline bergarter, Oslofeltet.
Et intrusivkompleks med syenitter, feltspatporfyrer og finkornete peralkaline bergarter gjennomsetter larvikittene på Tjøme. De peralkaline bergartene har granittisk stil syenittisk sammensetning, og består hovedsakelig av aplitter og kvartsporfyriske granitter. Disse bergartene har et høyt radioaktivt strålingsnivå, og er sannsynligvis sterkt differensierte og betydelig anriket på elskluderte elementer som Th, Nb og sjeldne jordartselementer.
Spektralanalyse av aeromagnetiske felt er utført for å bestemme tykkelsen på gneisbergarter i Vestlandsområdet. Det er fremkommet indikasjoner på 11 km tykkelse for disse bergarter. Det er også fremkommet indikasjoner på 5 km dyp til sterkere magnetisert berggrunn. Undersøkelse av gabbrobergarten i Jotunheimområdet tyder på at dette bergartskompleks har en utstrekning ned til 3,5 km dyp.
Ultramafiske bergarter er mikroskopert og kjemisk analysert på hovedelementer og utvalgte sporelementer uten at umiddelbart økonomisk interessante konsentrasjoner av noe mineral eller element er oppdaget.
Kromittforekomstenes kjemi, mineralogi og geologi samt mulig utnyttelse er behandlet som et supplement til min diplomoppgave ved NTH.
Ultramafiske bergarter er mikroskopert og kjemisk analysert på hovedelementer og utvalgte sporelementer uten at umiddelbart økonomisk interessante konsen- trasjoner av noe mineral eller element er oppdaget. Økonomisk interessante konsentrasjoner av industrimineraler finnes muligens, men ble ikke observert under befaringen på øya. De mikroskoperte bergarter viste alle i varierende grad sekundær omvandling av olivin og pyroksen.
Sider
Fant ingen ansatte som matchet søket.