Er bergartene i Lofoten blant de yngste eller eldste i landet?

... det nok hav for rundt to milliarder år siden. Sjelden bergart Ved Brennelv rett utenfor Lakselv kan Davidsen vise frem den ... at denne bergarten er mest utbredt i Norge. Dette er en bergart som først ble oppdaget og navngitt i Sør-Afrika i 1969, og som ...

... Hva er den vanligste bergarten i Norge? Vanligste bergart i Norge Vanligste bergart i Norge ...

Forholdsvis tunge eklogitt-amfibolittiske og granat-amfibolittiske bergarter (sp.v. 3.2-3.6) i Sunnfjord kan tenkes anvendt til formål hvor det kreves høy egenvekt for råstoffmaterialet, f.eks. som ballastmateriale og til havnebyggingsformål. Denne rapport gir en generell oversikt over enkelte forekomster av slike bergarter ved Førdefjorden og Dalsfjorden. Egenvekt i forhold til bergartstype og forekomstlokalitet framgår. Vurder- inger av homogenitet og brytningstekniske forhold er ikke utført.

Sommeren 1980 ble det foretatt detaljprøvetaking av rutilførende eklogitter ved Kvammen, Fureviknipa, Engebøfjellet og Solvik. Økonomisk interessante rutilgehalter på 5-6% er kun påvist i dm - m store partier. Rutilanrikende partier i 100 m-størrelse inneholder i Fureviknipa og Engebøfjellet gjennomsnittsgehalter på inntil 3-3,5% rutil, mens Kvammen og Solvik er noe fattigere.

... hele området mellom Langesund og Tønsberg) dekkes av en bergart som normalt omtales som ”larvikitt”. I mer generell geologisk ... Larvikitt er en størkningsbergart – dvs at det er en bergart som er dannet fra en smelte som trengte seg inn i den øverste del av ...

... grønne skiftet. Maskinlæring kan brukes til å finne en bergart som er viktig for det grønne skiftet. Finner viktig bergart med matematikk ...

... Ved Grøndalsvatnet i Heggja- dal ligger en ultramafisk bergart som består av olivin, Mg-amfibol og mindre mengder talk og magnetitt. ...

Paleoproterozoiske (1.8-1.9 mill.

Undersøkelsen går ut på å vurdere hvorvidt bergarter kan nyttes som kontrollprøver ved den vanlige geokjemiske bekkesedimentanalyse. 12 bergarter og 2 bekkesedimentprøver er ekstrahert med 7N HN03 etter forskjellige metoder. Syreekstraktene ble analysert med plasmaspektrometer. Verdier fra forskjellige ekstraksjoner er sammenstilt og statiske beregninger er foretatt.

"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.

... resistivitet, seismisk hastighet og gammastråling i massiv bergart som ikke er oppsprukket. Både resistivitet og seismisk hastighet viser ...

Bruk av piggdekk har resultert i omfattende støvplage i flere norske storbyer. Det er derfor ønskelig at en større andel av bilparken går over til bruk av piggfrie dekk. Tradisjonelt har det vært benyttet bergarter med gode abrasive egenskaper for å tåle slitasjen ved bruk av piggdekk. Disse bergartene har i mange tilfeller lav poleringsmotstand som kan resultere i "glatte" vegdekker.

Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Sverre Gilseth, Vollen i Asker. Oppdraget gjaldt undersøkelse av Nærøyas bergarter for utnyttelse som byg- ningsstein. Berggrunnen på Nærøy er båndgneis. Båndingen i gneisen er oppstått ved lagvis bergartsveksling. Tykkelsen av de enkelte lag er sterkt varierende, fra cm til mange m. Det er innlysende at det ved en lagvis veksling med store varia- sjoner i bergartenes sammensetning og utseende ikke kan framskaffes et enhet- lig produkt.

På grunnlag av regional berggrunnsgeologisk kartlegging og tilgjengelig litteratur opp til 1977 blir det gitt en oversikt over berggrunnen i en del av indre Sogn.

... resistivitet, seismisk hastighet og gammastråling i massiv bergart som ikke er oppsprukket. Både resistivitet og seismisk hastighet viser ... i resistivitet (Reiser 2009). Dersom resistiviteten i massiv bergart i utgangspunktet er lav, vil en ikke få tilstrekkelig kontrast mellom ...

Det er foretatt beregning av mol-brøk og løselighet av 254 fastfjellsprøver, 687 flomsedimenter og 154 bekkesedimenter. Mol-brøken varierer for fastfjells- prøver fra 0.082 til 4.943, for flomsedimenter fra 0.560 til 1.281 og bekke- sedimenter fra 1.60 til 0.776. Resultatene viser at den kjemiske forvitring har forårsaket en større eller mindre utluting av mineralenes metlaloksyder under transport og avsetning.

Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.

Spektralanalyse av aeromagnetiske felt er utført for å bestemme tykkelsen på gneisbergarter i Vestlandsområdet. Det er fremkommet indikasjoner på 11 km tykkelse for disse bergarter. Det er også fremkommet indikasjoner på 5 km dyp til sterkere magnetisert berggrunn. Undersøkelse av gabbrobergarten i Jotunheimområdet tyder på at dette bergartskompleks har en utstrekning ned til 3,5 km dyp.