Er bergartene i Lofoten blant de yngste eller eldste i landet?

... det nok hav for rundt to milliarder år siden. Sjelden bergart Ved Brennelv rett utenfor Lakselv kan Davidsen vise frem den ... at denne bergarten er mest utbredt i Norge. Dette er en bergart som først ble oppdaget og navngitt i Sør-Afrika i 1969, og som ...

... Hva er den vanligste bergarten i Norge? Vanligste bergart i Norge Vanligste bergart i Norge ...

Forholdsvis tunge eklogitt-amfibolittiske og granat-amfibolittiske bergarter (sp.v. 3.2-3.6) i Sunnfjord kan tenkes anvendt til formål hvor det kreves høy egenvekt for råstoffmaterialet, f.eks. som ballastmateriale og til havnebyggingsformål. Denne rapport gir en generell oversikt over enkelte forekomster av slike bergarter ved Førdefjorden og Dalsfjorden. Egenvekt i forhold til bergartstype og forekomstlokalitet framgår. Vurder- inger av homogenitet og brytningstekniske forhold er ikke utført.

Sommeren 1980 ble det foretatt detaljprøvetaking av rutilførende eklogitter ved Kvammen, Fureviknipa, Engebøfjellet og Solvik. Økonomisk interessante rutilgehalter på 5-6% er kun påvist i dm - m store partier. Rutilanrikende partier i 100 m-størrelse inneholder i Fureviknipa og Engebøfjellet gjennomsnittsgehalter på inntil 3-3,5% rutil, mens Kvammen og Solvik er noe fattigere.

... hele området mellom Langesund og Tønsberg) dekkes av en bergart som normalt omtales som ”larvikitt”. I mer generell geologisk ... Larvikitt er en størkningsbergart – dvs at det er en bergart som er dannet fra en smelte som trengte seg inn i den øverste del av ...

- Det ble foretatt en rekognoseringstur i grunnfjellet på sydvestsiden av Mjøsa i 1964. Nærmere undersøkelser ble foretatt i 1965. - Det ble tatt prøver for fallprøve. - Dette området kan ligge vel til rette for pukkverk.

Fire kropper av ultrabasiske bergarter i Velfjord er undersøkt. Tre av kroppene er befart i korthet. Den fjerde, Nevernes-Strøm-forekomsten, er undersøkt mer i detalj med hensyn på økonomisk utnyttelse av olivin til industriell bruk. Ultrabasitten her er av alpin type, en dunittisk perido- titt med varierende grad av omvandling, den er tildels sterkt deformert. Fire felter innenfor Nevernes-Strøm-forekomsten er så rene og uomvandlete at de er økonomisk interessante.

Området i og rundt konsesjonsområdet til Lysit AS ved Hellvik i Eigersund er kartlagt med henblikk på anortosittenes farge. Den vestlige delen består av lys anortositt, som har endel mindre partier med mørkere anortositter. Den østlige delen av feltet er en rød-rosa anortositt. Grensen mellom den lyse og rød-rosa tolkes som tilnærmet vertikal. Det ble boret 14 hull, der borkakset ble logget. Rapporten viser hvitheten i de forskjellige borhull.

Undersøkelser er blitt utført på følgende kartblad i serie M 711 med hovedvekt på området vest for Namsen: Namsskogan 1824 I, Skorovatn 1824 II, Harran 1824 III, Kongsmoen 1824 IV, Majaklumpen 1825 II og Majavatn 1925 III (1:50 000). Den geologiske kartlegging har ført til en del korreksjoner på kartblad Namsskogan 1824 I (utført i 1977), videre er deler av kartblad Majaklumpen 1825 II blitt kartlagt.

Rapporten beskriver et program for å beregne hovedbestanddeler i bergarter på grunnlag av kvantometerdata. Ved hjelp av innleste spektralintensiteter beregnes oksydinnhold og spektralintensiteter for kjente prøver. Intensitetene korrigeres ved hjelp av indre standarder. Deretter foretas en kurvetilpassing av en 2.gradskurve samtidig som ikke godkjente punkter blir luket bort. Til slutt interpoleres oksydverdiene for de ukjente prøvene på grunnlag av disse kurvene.

... er mulige. En tonnasje på ca. 2 mill. tonn kalifeltspatrik bergart pr.10 m avsenking er indikert. Statusoversikt vedrørende undersøkelser av kalifeltspatrik bergart fra Gåslandsvann, Bø i Vesterålen. ...

Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Sverre Gilseth, Vollen i Asker. Oppdraget gjaldt undersøkelse av Nærøyas bergarter for utnyttelse som byg- ningsstein. Berggrunnen på Nærøy er båndgneis. Båndingen i gneisen er oppstått ved lagvis bergartsveksling. Tykkelsen av de enkelte lag er sterkt varierende, fra cm til mange m. Det er innlysende at det ved en lagvis veksling med store varia- sjoner i bergartenes sammensetning og utseende ikke kan framskaffes et enhet- lig produkt.

Rapporten gir resultatene av berggrunnskartleggingen i Misværdal pyroksenittmassiv og etterfølgende borkaksprøvetaking. Tidligere analyser hadde vist at de grovkornete vanligvis inneholder mer apatitt enn de finkornete. Berggrunnskartleggingen hadde definert 3 interessante soner av grovkornete pyroksenitter med bredder på 150-200 m og utstrekning langs strøket på mer enn 1000 m.

Det er gjort bekkesediment- og bekkemoseundersøkelser av området med bergarter tilknyttet fjellkjederanden på kartblad Mållejus 1833 IV.

Det er foretatt beregning av mol-brøk og løselighet av 254 fastfjellsprøver, 687 flomsedimenter og 154 bekkesedimenter. Mol-brøken varierer for fastfjells- prøver fra 0.082 til 4.943, for flomsedimenter fra 0.560 til 1.281 og bekke- sedimenter fra 1.60 til 0.776. Resultatene viser at den kjemiske forvitring har forårsaket en større eller mindre utluting av mineralenes metlaloksyder under transport og avsetning.

Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.

Spektralanalyse av aeromagnetiske felt er utført for å bestemme tykkelsen på gneisbergarter i Vestlandsområdet. Det er fremkommet indikasjoner på 11 km tykkelse for disse bergarter. Det er også fremkommet indikasjoner på 5 km dyp til sterkere magnetisert berggrunn. Undersøkelse av gabbrobergarten i Jotunheimområdet tyder på at dette bergartskompleks har en utstrekning ned til 3,5 km dyp.

Ultramafiske bergarter er mikroskopert og kjemisk analysert på hovedelementer og utvalgte sporelementer uten at umiddelbart økonomisk interessante konsen- trasjoner av noe mineral eller element er oppdaget. Økonomisk interessante konsentrasjoner av industrimineraler finnes muligens, men ble ikke observert under befaringen på øya. De mikroskoperte bergarter viste alle i varierende grad sekundær omvandling av olivin og pyroksen.