Er bergartene i Lofoten blant de yngste eller eldste i landet?

... det nok hav for rundt to milliarder år siden. Sjelden bergart Ved Brennelv rett utenfor Lakselv kan Davidsen vise frem den ... at denne bergarten er mest utbredt i Norge. Dette er en bergart som først ble oppdaget og navngitt i Sør-Afrika i 1969, og som ...

... Hva er den vanligste bergarten i Norge? Vanligste bergart i Norge Vanligste bergart i Norge ...

Forholdsvis tunge eklogitt-amfibolittiske og granat-amfibolittiske bergarter (sp.v. 3.2-3.6) i Sunnfjord kan tenkes anvendt til formål hvor det kreves høy egenvekt for råstoffmaterialet, f.eks. som ballastmateriale og til havnebyggingsformål. Denne rapport gir en generell oversikt over enkelte forekomster av slike bergarter ved Førdefjorden og Dalsfjorden. Egenvekt i forhold til bergartstype og forekomstlokalitet framgår. Vurder- inger av homogenitet og brytningstekniske forhold er ikke utført.

Sommeren 1980 ble det foretatt detaljprøvetaking av rutilførende eklogitter ved Kvammen, Fureviknipa, Engebøfjellet og Solvik. Økonomisk interessante rutilgehalter på 5-6% er kun påvist i dm - m store partier. Rutilanrikende partier i 100 m-størrelse inneholder i Fureviknipa og Engebøfjellet gjennomsnittsgehalter på inntil 3-3,5% rutil, mens Kvammen og Solvik er noe fattigere.

... hele området mellom Langesund og Tønsberg) dekkes av en bergart som normalt omtales som ”larvikitt”. I mer generell geologisk ... Larvikitt er en størkningsbergart – dvs at det er en bergart som er dannet fra en smelte som trengte seg inn i den øverste del av ...

... Ved Grøndalsvatnet i Heggja- dal ligger en ultramafisk bergart som består av olivin, Mg-amfibol og mindre mengder talk og magnetitt. ...

Paleoproterozoiske (1.8-1.9 mill.

Undersøkelsen går ut på å vurdere hvorvidt bergarter kan nyttes som kontrollprøver ved den vanlige geokjemiske bekkesedimentanalyse. 12 bergarter og 2 bekkesedimentprøver er ekstrahert med 7N HN03 etter forskjellige metoder. Syreekstraktene ble analysert med plasmaspektrometer. Verdier fra forskjellige ekstraksjoner er sammenstilt og statiske beregninger er foretatt.

"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.

... er mulige. En tonnasje på ca. 2 mill. tonn kalifeltspatrik bergart pr.10 m avsenking er indikert. Statusoversikt vedrørende undersøkelser av kalifeltspatrik bergart fra Gåslandsvann, Bø i Vesterålen. ...

Bruk av piggdekk har resultert i omfattende støvplage i flere norske storbyer. Det er derfor ønskelig at en større andel av bilparken går over til bruk av piggfrie dekk. Tradisjonelt har det vært benyttet bergarter med gode abrasive egenskaper for å tåle slitasjen ved bruk av piggdekk. Disse bergartene har i mange tilfeller lav poleringsmotstand som kan resultere i "glatte" vegdekker.

Rapporten fremlegger resultatene av en kartlegging i Bardu området, som hadde til hensikt å samordne Bardu's berggrunnsgeologi med geologien i Nord-Troms/ Finnmark. Kun de øverste få meter av grunnfjellet som utgjør Salangsvinduet, er kaledonsk deformert. Orrefjell- og Steinelvmassivene tolkes som deler av grunnfjellet som ble presset opp sent i den kaledonske orogenese.

På grunnlag av regional berggrunnsgeologisk kartlegging og tilgjengelig litteratur opp til 1977 blir det gitt en oversikt over berggrunnen i en del av indre Sogn.

Hensikten med undersøkelsen er ved hjelp av diamantboringer å fastslå hyperitt reservene på Valberg halvøyen. De er å betrakte som uomvandlede rester av et stort hyperitt massiv som dekket hele den østlige del av Valberghalvøya. På Delingsåsen II ble det boret tre hull. Hyperitten er hyppig oppdelt av soner med omdannede bergarter. Sprøhet og flisighetsundersøkelser viser at de omdan- nede bergarter egner seg til vegformål. I forekomst 5 er et hull påsatt.

Sommeren 2002 urførte NGU refleksjonsseismisk kartlegging i Ternholmfjorden, Stabbfjorden og Valværfjorden i Meløy kommune, Nordland. Formålet med undersøkelsene var å foreta en videre kartlegging av forkastningsmønster og utbredelse av sedimentære bergarter påvist under en rekognoserende undersøkelse i 1998.

Spektralanalyse av aeromagnetiske felt er utført for å bestemme tykkelsen på gneisbergarter i Vestlandsområdet. Det er fremkommet indikasjoner på 11 km tykkelse for disse bergarter. Det er også fremkommet indikasjoner på 5 km dyp til sterkere magnetisert berggrunn. Undersøkelse av gabbrobergarten i Jotunheimområdet tyder på at dette bergartskompleks har en utstrekning ned til 3,5 km dyp.

Ultramafiske bergarter er mikroskopert og kjemisk analysert på hovedelementer og utvalgte sporelementer uten at umiddelbart økonomisk interessante konsentrasjoner av noe mineral eller element er oppdaget. Kromittforekomstenes kjemi, mineralogi og geologi samt mulig utnyttelse er behandlet som et supplement til min diplomoppgave ved NTH.

I forbindelse med undersøkelser av Statens bergrettigheter på kromitt i Røros-Feragen-området er det i perioden 1977-1979 foretatt geologiske og geofysiske (IP, magnetometri, EM, radiometri, gravimetri) undersøkelser og diamantboringer. Det er ikke påvist kromitt-mineraliseringer av økonomisk interessant størr- elsesorden, og det er heller ikke påvist eller utredet andre anvendelses- muligheter av økonomisk interesse for de ultramafiske bergarter som kromitt- forekomstene er tilknyttet.