Med utgangspunkt i tallmateriale fra ressursregnskap utført til forskjellige tidsperioder for flere fylker og årlig mineralstatistikk er det beregnet hvor stort CO2 utslipp som genereres ved massetransport av byggeråstoffene sand, grus og pukk (knust berg). Utslippet av CO2 har siden 2011 (mineralstatistikk) vært rimelig stabilt på 131.000 tonn årlig.

Follow the trail of NGU’s wide-ranging activities in 2017. We have gathered clues that reveal the connections between Earth’s core, the ocean floor and the planetMars. We also join the hunt for rare minerals, gold and map ancient landslide scars. At the same time, we dis-close how geology can help criminal investigators to solve decades old crimes.

Increasing urbanisation challenges the sustainability and resilience of cit-ies world-wide. At the same time, often overlooked are the resources and opportunities in the ground beneath cities.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med SEA ECO AS fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å utarbeide marine grunnkart over sjøområdene i kommunene Narvik, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Ballangen. Som en del av kartleggingsprosjektet er de kjemiske egenskapene til sedimenter fra utvalgte avsetningsbassenger undersøkt.

Det har vært utført geologisk og malmgeologisk kartlegging i den nordøstlige del av Hattfjelldal kommune i perioden 2014-2016. Arbeidet skal ferdigstilles i 2018 og rapporten her oppsummerer resultatene fra prosjektet pr. februar 2018. Prosjektet ble i 2014 og 2015 i sin helhet finansiert gjennom NGUs MINN-program. For 2016 og 2017 har Nordland Fylkeskommune bidratt til å finansiere Hattfjelldalsprosjektet med kr.750 000,-.

Granatglimmerskifer var det dominerande råstoffet for kvernsteinsproduksjonen i Norge. Bergarten er relativt lett å forme samstundes som han har gode maleeigenskapar. Det er kombinasjonen av det mjuke mineralet glimmer og dei harde granatane (staurolitt for Selbu) som er nøkkelen til suksessen. Den mjuke glimmeren vert nedsliten når steinparet gnurar mot kvarandre og nye harde granatkorn blir etterkvart avdekka.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med SEA ECO AS fått i oppdrag av Ofoten Regionråd å utarbeide marine grunnkart over sjøområdene i kommunene Narvik, Evenes, Tjeldsund, Tysfjord og Ballangen. Som en del av prosjektet skal de kjemiske egenskapene til havbunnssedimentene undersøkes, og dette vil danne grunnlag for klassifisering av miljøtilstanden til de marine vannforekomstene i vannområdet Ofotfjorden.

Kvartærgeologisk kartlegging i Lierne kommune ble utført av NGU i 1989-1990, og manuskriptkart ble sammentegnet i målestokk 1:100 000 som vedlegg i en rapport til kommunen.

Langs deler av Flåmsdalen og i fjordsida mot Aurland har det i lang tid vært problemer med skred og aktive bevegelser i fyllittområder. Dette inkluderer fjellskred, jordskred, sakte sig i skredmasser og mulige bevegelser i områder med tett oppsprekking i fyllitt. Dette skaper problemer både for veier, jernbane og bebyggelse.

Det kvartærgeologiske fylkeskartet i M 1:300 000 er basert på tidligere kartlagte områder i M 1:50 000, og en enklere kartlegging basert på flyfototolkning i 2004–2009 i resten av fylket. I rapporten her gis en kort oversikt over den kvartærgeologiske historien som er mest relevant for fylkeskartet og dets innhold, samt omtale av de ulike løsavsetninger og spor etter spesielle geologiske hendelser.

NGU performed consecutive geophysical investigations in the Åknes area from 2004 until 2007 in connection with the Åknes/Tafjord project. These investigations consisted of 10 km of ERT profiling distributed in 10 profiles, 8 km of georadar profiling distributed in 10 profiles and 1.8 km refraction seismic profiling distributed in 4 profiles. All results were presented in NGU reports (Rønning et al. 2006; Rønning et al.

Høye konsentrasjoner av kvikksølv, PCB og andre organiske miljøgifter innenfor område 06 på Sklinnabanken førte i oktober 2017 til at Fiskeridirektoratet stengte feltet for alt fiske etter kveite. I november 2017 ble det bevilget 4 mill. NOK til MAREANO for å kartlegge det aktuelle området i 2018. Det ble bestemt å bruke 10 toktdager med Kartverkets skip M/S Hydrograf.

NGU har logget to dype energibrønner på Oslo Lufthavn, Gardermoen. Det ble boret to brønner ned til 1500 m for å ta ut varme til å holde rusegropa på flyplassen isfri om vinteren. Det ble logget temperatur, ledningsevne i vann, total gammastråling, resistivitet i fjell og logging med akustisk televiewer. Hovedhensikten var å beregne temperaturgradient for NGU’s nasjonal temperatur database, men også oppsprekking var viktig å kartlegge.

Tunneldrift i bergarter med forhøyet innhold av de naturlige radioaktive elementene U, Th og K kan utgjøre et miljøproblem på flere måter. Det kan utsette tunnelarbeiderne for uheldige strålingsdoser, uheldige konsentrasjoner av radon og støv som setter seg på lungevev. I tillegg kan tunnelmassen etter forurensingsloven være deponeringspliktig. Utbygger plikter å holde den radioaktive eksponeringen så lav som mulig.

Rapporten gir en kortfattet beskrivelse av kartet "Kvartære sedimenter på kontinentalsokkelen sør og vest for Norge" (Kartvedlegg). I tillegg til å beskrive de forskjellige hovedtypene av løsmasser under et tynt topplag av sand/grus eller silt/leire, gir vi også et innblikk i datatypene som er benyttet for å lage kartet og bakgrunnen for valget av de forskjellige sedimentklassene.

På kartet: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000

På kartet: Kornstørrelse M 1:100 000, Landskap og landformer M 1:500 000, Jordart M 1:500 000, Sedimentasjonsmiljø M 1:500 000, Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd M 1:500 000