Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

10001 resultater
Del av forsiden av årsmeldingen.
En detalj er en del av et hele. I årsmeldingen «I detalj», forteller vi om små og store enkeltheter ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i 2021.
Articles published in this volume of NGU Bulletin:
På MAREANO-toktene 2020104 og 2020110 med FF G.O. Sars i 2020 ble det tatt sedimentprøver for miljøundersøkelser på totalt 16 prøvetakingsstasjoner i Norskehavet; Frøyabanken, Sulatrekanten, Haltenbanken, Sklinnadjupet, Sklinnadjupet vest, Norskehavet øst-vest transekt, Trænabanken og Trænadjupet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider marine grunnkart i samarbeid med Vestland fylkeskommune (tidligere Sogn og Fjordane fylkeskommune), kommunene Askvoll, Fjaler, Hyllestad, Solund og Gulen og flere næringsaktører. Som en del av prosjektet skal miljøtilstanden i regionen kartlegges. I mai 2020 gjennomførte NGU feltarbeid med F/F Seisma, og hentet opp korte sedimentkjerner fra 12 stasjoner.
Det er tidligere utført undersøkelser av materialtekniske egenskaper for tre ulike tilslagsmaterialer. Materialene er benyttet i ulike asfaltresepter som har vært analysert med Prall-testing. Slitasje- (kulemølle og micro-Deval) og knusetekniske egenskaper (Los Angeles) er sammenholdt med Prallanalysene. Prallanalysene viser minst slitasje ved bruk av polymermodifisert bindemiddel og for steinrike asfaltresepter.
Forside rapport om geologiske ressurser i Trøndelag
Trøndelags geologi gir uante grønne muligheter. Du leser sannsynligvis dette på en mobiltelefon, en bærbar PC eller et nettbrett. Visste du at skjermene, batteriene og teknologien på disse digitale flatene krever metaller og mineraler som i dag klassifiseres som kritiske for det grønne skiftet? Videre lurer du kanskje på hva det har å gjøre med geologien i Trøndelag? Geologi utgjør det fysiske grunnlaget vi står, går, bygger og bor på.
Denne rapporten oppsummerer og tolker de sedimentologiske data som ble samlet inn hhv. 16/10 og 4/11 2019, samt 13/1 og 18/5 2020 i forbindelse med NIKUs arkeologiske utgraving i Kjøpmannsgata 36-38. De beskrevne sedimenter under kulturlagene var blottet i to profiler og to seksjoner der sistnevnte ble logget. Det ble samlet inn enkelte prøver.Sedimentene er lagdelte og domineres av sand og grus som er relativ dårlig sortert og nesten strukturløse.
Sammendrag: Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI) marine grunnkart over utvalgte sjøområder i kommunene Skjervøy og Kvænangen i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Deler av Nordreisa kommune er også inkludert i kartleggingen. Under feltarbeid med F/F Seisma i august 2021 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra sjøbunnen på utvalgte lokaliteter.
Stiksmoen is located on a west-facing slope at approximately 120 m a.s.l. in the southern end of Aurlandfjord (Flåm municipality, Vestland county). The unstable rock slope is bounded by a well-developed backscarp, wide open in the north and open but less developed in the southern sector. The lower limit is mapped close to the foot of the frontal cliff of the unstable rock mass.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Byglandsfjorden area, in Bygland, Åseral og Åmli municipalities in Agder County, as part of NGU’s general airborne mapping program. The data acquisition in Byglandsfjorden area was carried out May 20th to June 19th, 2021. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps.
In the frame of the GREENPEG project NGU and terratec Geophysical Services have compiled a petrophysical database of European pegmatite ores and wall rocks from so far four different sites with different types of pegmatites in different settings. With the aim to develop toolsets for hidden pegmatite exploration, the GREENPEG project wants to overcome the lack of exploration technologies for pegmatite ore deposits.
This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps. The geophysical survey consists of 8500 line-km data, covering an area of 1700 km2, with 4600 km (920 km2) flown in June from Stiklestad, Verdal, and 3900 km (780 km2) flown in August from the base in Gaulstad in Ogndalen. NGU’s modified Geotech Ltd.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Øksfjord area, in Kvænangen, Loppa og Alta municipalities in Troms and Finnmark, as part of NGU’s general airborne mapping program. The data acquisition in the Øksfjord area was carried out from 20th to 31st of August 2019.
Denne rapporten gir en oversikt over in-situ verdien av statens mineraler i Norge. Statens mineraler er metallene med egenvekt 5 g/cm3 eller høyere pluss svovel, titan og arsen. I tillegg er scandium og beryllium inkludert. For noen forekomster er fosfor en viktig bi-komponent og er derfor inkludert der vi har tilgjengelig informasjon. In-situ verdi er definert som verdien i bakken, det vil si verdien før alle produksjonskostnader er trukket fra.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Stjørdal, Selbu, Malvik and Meråker municipalities, as part of NGU’s general airborne mapping program. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps. The geophysical surveys consist of 2655 line-km data, covering an area of 535 km2 flown on July 21st to 29th 2021 and August 30th to September 6th 2021. The NGU modified Geotech Ltd.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Hemnes and Hattfjelldal municipalities, as part of NGU’s general airborne mapping program. The data acquisition in the Okstindan area was started and completed in August 2021. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps.
NGU har i samarbeid med NVE utført resistivitets- og georadar-målinger ved Elvål. Til sammen er det gjort 5 km georadar fordelt på 7 profiler og 1,7 km resistivitet fordelt på 3 profiler. Målet med undersøkelsene var å karakterisere løsmassetype og finne dyp til fjell. Georadar ble brukt siden metoden egner seg godt til å kartlegge avsetningsstrukturer, grunnvannstand og dyp til fjell. Resistivitet utnytter de elektriske egenskapene til løsmassene.
The Stuoragurra Fault Complex (SFC) constitutes the Norwegian part of the larger Lapland province of postglacial faults in northern Fennoscandia. The 90 km long SFC consists of three separate fault systems; the Fitnajohka Fault System in the southwest, the Máze Fault System in the central area and the Iešjávri Fault System to the northeast. The distance between the fault systems is 7–12 km.
For å indirekte oppdage støttestrukturen i nærheten av tømmerkassene, har NGU utført to GPRundersøkelser i området, en i november 2019 og en mer detaljert andre i mai 2020. Målet med disse undersøkelsene var å bestemme status for disse historiske forsterkningsstrukturer enten direkte f.eks. ved å oppdage trepilarer eller tømmerkasser eller indirekte f.eks. ved å undersøke de sedimentære geologiske lagene i studieområdet.
NGU kartlegger Norges geologi og sprer kunnskap om den. I SMART, årsmeldingen for 2020, viser vi noe av det vi har oppnådd det siste året. God lesing!
Det har skjedd veldig mye siden sist i norske geoparker med UNESCO-status! Her er det nesten bare å trekke pusten før du leser og husk at listen ikke er utfyllende. Dette er første nyhetsbrev siden 2019, men det betyr ikke at komiteen og geoparkene har ligget på latsiden.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Tokke, Vinje, Kviteseid and Seljord municipalities, as part of NGU’s general airborne mapping program. The data acquisition in the Totak area was started in June 2020 and completed in September 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps.
Detaljert kvartærgeologisk kartlegging og stratigrafiske undersøkelser i gravegroper er utført for å gi et best mulig geologisk grunnlag til seinere skredfarevurdering. De detaljerte kartene viser bl.a. spor etter tidligere skred. Skråninger er preget av skredløp ned mot bebyggelse, og avsetninger etter steinsprang, snøskred, jordskred og flomskred ligger i nærheten av boliger flere steder.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Fyresdal, Nissedal, Åmil, Vegårshei, Gjerstad municipalities as part of NGU’s general airborne mapping program. Treungen area was completed in June 2020, and Vegårshei area completed in October 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps.
I 2020 har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Artsdatabanken videreført arbeidet med utvikling av metoder og prosedyrer for kartlegging av glasiale landformer som ble påbegynt i 2019. Kartleggingen har blitt utført på Søre Sunnmøre. Området ble valgt med bakgrunn i hvor NGU har kunnskap og data, for å sikre en god variasjon i landformer. Dette gir tilfang til en bredde av glasiale landformer som bidrar til utvikling av en metoderapport for nasjonalt datasett.
I samarbeidsprosjektet ”Forbedrede Forundersøkelser for Utbygging Tunneler (ForForUT)”, mellom NGU og Vegdirektoratet, har en av oppgavene vært å sammenstille verdier for resistivitet, seismiske hastigheter og naturlig gammastråling i norske bergarter. Dette er gjort ved å gå gjennom data fra ca. 200 borehull som er logget av NGU siden år 2000, og frem til våren 2021.
Gjennom FoU-prosjektet ‘Identifisering av løsneområder for jordskred’ finansiert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt løsneområder for 488 jordskred i åpne skråninger, registrert i NGUs detaljerte løsmassedatabase, for å finne ut hvordan man bedre og mer nøyaktig kan identifisere slike løsneområder. Løsneområdene til jordskredene er funnet i mange ulike løsmassetyper, men de fleste opptrer i morene, ulike typer skredavsetninger og
This survey constitutes a continuation of corresponding surveys undertaken in Finnmark, Troms and Nordland Counties, as well as in North Trøndelag and on Fosen. During the main field work in 2018, and the complementary field work in 2019, organic soil samples (humus) and mineral soil samples were collected in a grid of 6x6 km in the remaining part of south Trøndelag. In total 454 locations where sampled.
Berggrunnsgeologisk kartlegging og prøvetaking samt geofysiske bakkemålinger ble utført ved Brattbakken Ni-Cu-Co forekomst i september 2020. Bearbeiding av innsamlet materiale og data er gjort på NGU i løpet av vinteren og våren 2021. Bergartene i det undersøkte området tilhører Gulakomplekset som består av omdannede vulkanske og sedimentære overflatebergarter og dypbergarter av antatt ordovicisk til tidlig-silurisk alder.
NGU har på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune utarbeidet denne rapporten som gir et kunnskapsgrunnlag for mineralressurser samt anbefaling for videre arbeid i fylket. Kunnskapsgrunnlaget er basert på NGU sin informasjon om mineralressurser og de geologiske forholdene i Møre og Romsdal. Denne rapporten gir en grunnleggende oversikt over kjente forekomster av og potensialer for metaller, industrimineraler, naturstein, grus og pukk.
Grunnvannsforekomst Orkanger ligger i løsmasser ved munningen av elva Orkla nord-øst for Orkanger sentrum. Løsmasseavsetningen er en elveterrasse med et topplag av permeabel sand og grus over finkornige marine sedimenter. Avsetningen er rester av et større elvedelta hvor store deler er erodert bort av elva Orkla som følge av landheving. Selve grunnvannsforekomsten utgjøres av et tynt topplag av sand og grus, og forekomsten står ikke i hydraulisk kontakt med Orkla eller Orkdalsfjorden.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Mjøsa, Innlandet county as part of NGU’s general airborne mapping program in 2020. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the acquired datasets and presents them in maps. The geophysical surveys consist of 2146 linekm data, covering an area of 458 km2 flown on August 30th to September 07th, 2020. The NGU modified Geotech Ltd.
Grunnvannsforekomst Mosjøen utgjør deler av et større grunnvannsmagasin i et fjordelta som elva Vefsna har bygd ut innerst i Vefsnfjorden. Forekomsten, som hovedsakelig består av sand- og grusavsetninger, ligger under den eldre delen av Mosjøen sentrum. Generell urbanisering og industri utgjør den største potensielle belastningen på grunnvannets naturlige kjemiske sammensetning.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeider i samarbeid med Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI )marine grunnkart over utvalgte sjøområder i kommunene Ålesund og Giske i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Under feltarbeid med F/F Seisma i august 2020 hentet NGU opp ti korte sedimentkjerneprøver fra sjøbunnen på utvalgte lokaliteter.
I forbindelse med Norges gjennomføring av krav og forordninger i EUs vanndirektiv og det underliggende grunnvannsdirektivet er det i perioden juni 2017 - september 2019 gjennomført hydrogeologisk undersøkelser og kartlegging av grunnvannets kjemiske tilstand til grunnvannsforekomst Gardermoen. Grunnvannsforekomst Gardermoen dekker et område på ca. 70 km2 og er den desidert største selvmatende akviferen i Norge.
Grunnvannsforekomst Overhalla ligger på Brennmoan i Overhalla kommune og er en del av den administrative vannforekomsten Overhalla/Grong. Grunnvannsforekomsten ligger i en elveterrasse av sand og grus rett ved elva Namsen. Forekomsten står ikke i hydraulisk kontakt med Namsen og har et begrenset nedbørsfelt der nydanning av grunnvann skjer gjennom infiltrasjon av nedbør på selve forekomsten.

Sider