Innholdstype
- Aktivitet (26) Apply Aktivitet filter
- Arkivbilde (2) Apply Arkivbilde filter
- Avdeling (4) Apply Avdeling filter
- Blogginnlegg (113) Apply Blogginnlegg filter
- Datasett (24) Apply Datasett filter
- Driftsmelding (18) Apply Driftsmelding filter
- Emne (453) Apply Emne filter
- Generell (72) Apply Generell filter
- Kartinnsyn (20) Apply Kartinnsyn filter
- Lag (14) Apply Lag filter
- Nyhet (1068) Apply Nyhet filter
- Prosjekt (24) Apply Prosjekt filter
- Publikasjon (9922) Apply Publikasjon filter
- Spørsmål (21) Apply Spørsmål filter
- Tjenester (32) Apply Tjenester filter
- Visste du at (8) Apply Visste du at filter
Fagområde
- Berggrunnsgeologi (87) Apply Berggrunnsgeologi filter
- Byggeråstoffer (81) Apply Byggeråstoffer filter
- Geofysikk (68) Apply Geofysikk filter
- Geokjemi (37) Apply Geokjemi filter
- Geologisk mangfold (42) Apply Geologisk mangfold filter
- Grunnvann (130) Apply Grunnvann filter
- Jordas dynamikk (23) Apply Jordas dynamikk filter
- Klima (34) Apply Klima filter
- Kvartærgeologi (74) Apply Kvartærgeologi filter
- Landskapsutvikling (50) Apply Landskapsutvikling filter
- Maringeologi (126) Apply Maringeologi filter
- Mineralressurser (112) Apply Mineralressurser filter
- Skred (58) Apply Skred filter
- Urbangeologi (30) Apply Urbangeologi filter
Publikasjonstype
Publikasjonsserie
Nedlastbar
Publiseringsår
- 2020 (77) Apply 2020 filter
- 2019 (166) Apply 2019 filter
- 2018 (263) Apply 2018 filter
- 2017 (195) Apply 2017 filter
- 2016 (206) Apply 2016 filter
- 2015 (673) Apply 2015 filter
- 2014 (190) Apply 2014 filter
- 2013 (143) Apply 2013 filter
- 2012 (173) Apply 2012 filter
- 2011 (160) Apply 2011 filter
- 2010 (328) Apply 2010 filter
- 2009 (132) Apply 2009 filter
- 2008 (270) Apply 2008 filter
- 2007 (78) Apply 2007 filter
- 2006 (78) Apply 2006 filter
- 2005 (133) Apply 2005 filter
- 2004 (67) Apply 2004 filter
- 2003 (112) Apply 2003 filter
- 2002 (128) Apply 2002 filter
- 2001 (119) Apply 2001 filter
- 2000 (140) Apply 2000 filter
- 1999 (148) Apply 1999 filter
- 1998 (167) Apply 1998 filter
- 1997 (238) Apply 1997 filter
- 1996 (149) Apply 1996 filter
- 1995 (149) Apply 1995 filter
- 1994 (118) Apply 1994 filter
- 1993 (208) Apply 1993 filter
- 1992 (371) Apply 1992 filter
- 1991 (380) Apply 1991 filter
- 1990 (305) Apply 1990 filter
- 1989 (235) Apply 1989 filter
- 1988 (357) Apply 1988 filter
- 1987 (272) Apply 1987 filter
- 1986 (330) Apply 1986 filter
- 1985 (354) Apply 1985 filter
- 1984 (329) Apply 1984 filter
- 1983 (202) Apply 1983 filter
- 1982 (216) Apply 1982 filter
- 1981 (244) Apply 1981 filter
- 1980 (250) Apply 1980 filter
- 1979 (268) Apply 1979 filter
- 1978 (236) Apply 1978 filter
- 1977 (264) Apply 1977 filter
- 1976 (333) Apply 1976 filter
- 1975 (266) Apply 1975 filter
- 1974 (176) Apply 1974 filter
- 1973 (120) Apply 1973 filter
- 1972 (125) Apply 1972 filter
- 1971 (126) Apply 1971 filter
- 1970 (123) Apply 1970 filter
- 1969 (126) Apply 1969 filter
- 1968 (90) Apply 1968 filter
- 1967 (109) Apply 1967 filter
- 1966 (78) Apply 1966 filter
- 1965 (91) Apply 1965 filter
- 1964 (58) Apply 1964 filter
- 1963 (37) Apply 1963 filter
- 1962 (39) Apply 1962 filter
- 1961 (32) Apply 1961 filter
- 1960 (27) Apply 1960 filter
- 1959 (30) Apply 1959 filter
- 1958 (17) Apply 1958 filter
- 1957 (21) Apply 1957 filter
- 1956 (15) Apply 1956 filter
- 1955 (20) Apply 1955 filter
- 1954 (21) Apply 1954 filter
- 1953 (13) Apply 1953 filter
- 1952 (6) Apply 1952 filter
- 1951 (13) Apply 1951 filter
- 1950 (8) Apply 1950 filter
- 1949 (7) Apply 1949 filter
- 1948 (4) Apply 1948 filter
- 1947 (8) Apply 1947 filter
- 1946 (3) Apply 1946 filter
- 1945 (5) Apply 1945 filter
- 1944 (3) Apply 1944 filter
- 1943 (4) Apply 1943 filter
- 1942 (3) Apply 1942 filter
- 1941 (2) Apply 1941 filter
- 1940 (3) Apply 1940 filter
- 1939 (5) Apply 1939 filter
- 1938 (6) Apply 1938 filter
- 1937 (5) Apply 1937 filter
- 1936 (6) Apply 1936 filter
- 1935 (4) Apply 1935 filter
- 1934 (1) Apply 1934 filter
- 1929 (1) Apply 1929 filter
- 1928 (1) Apply 1928 filter
- 1925 (1) Apply 1925 filter
- 1924 (1) Apply 1924 filter
- 1923 (1) Apply 1923 filter
- 1920 (1) Apply 1920 filter
- 1919 (1) Apply 1919 filter
- 1918 (1) Apply 1918 filter
- 1917 (1) Apply 1917 filter
- 1915 (1) Apply 1915 filter
- 1910 (1) Apply 1910 filter
Fylke
- INNLANDET (1) Apply INNLANDET filter
- TRØNDELAG (34) Apply TRØNDELAG filter
- AGDER (2) Apply AGDER filter
- Akershus (636) Apply Akershus filter
- Aust-Agder (227) Apply Aust-Agder filter
- Buskerud (622) Apply Buskerud filter
- Finnmark (923) Apply Finnmark filter
- Hedmark (523) Apply Hedmark filter
- Hordaland (434) Apply Hordaland filter
- INNLANDET (10) Apply INNLANDET filter
- Møre og Romsdal (515) Apply Møre og Romsdal filter
- Nord-Trøndelag (685) Apply Nord-Trøndelag filter
- Nordland (1142) Apply Nordland filter
- Oppland (725) Apply Oppland filter
- Oslo (157) Apply Oslo filter
- Rogaland (294) Apply Rogaland filter
- Sogn og Fjordane (444) Apply Sogn og Fjordane filter
- Svalbard (19) Apply Svalbard filter
- Sør-Trøndelag (694) Apply Sør-Trøndelag filter
- Telemark (351) Apply Telemark filter
- Troms (617) Apply Troms filter
- TROMS OG FINNMARK (6) Apply TROMS OG FINNMARK filter
- TRØNDELAG (278) Apply TRØNDELAG filter
- Trøndelag (2) Apply Trøndelag filter
- Vest-Agder (181) Apply Vest-Agder filter
- Vestfold (195) Apply Vestfold filter
- VESTFOLD OG TELEMARK (2) Apply VESTFOLD OG TELEMARK filter
- VESTLAND (5) Apply VESTLAND filter
- VIKEN (3) Apply VIKEN filter
- Østfold (384) Apply Østfold filter
11821 resultater
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Røyrvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Forekomster av fyllittskifer innenfor Selgruppens bergarter i Nord-Gudbrands- dalen er undersøkt og beskrevet i rapporten. Skiferkvaliteter er påvist i første rekke i tilgrensning til nye og gamle driftområder i Ottaområdet, ved Flatningen og nord for Vågå.
Sjøbunnens reflektivitetskarakter innenfor kartblad Engelsk Klondyke (5704-4), er tolket basert på et flatedekkende linjenett av sidesøkende sonardata (SSS). Sonardataene er innsamlet av Norges sjøkartverk i perioden 1982 til 1985. Kartet dekker deler av Egersundbanken samt grunnere deler av sør-vestskråningen av Norskerenna. Vanndypet innenfor kartbladet varierer fra 65 m i sørvest til 250 m i nordøst.
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste.
Brev: 4204/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved boring i fjell. Anbefaling om boring og boreplass er angitt.
Brev 4902/69G Tunnel gjennom Kjøshammeren har forårsaket bortfall av vannet i borebrønn. Det anbefales tre alternative løsninger: 1) Tilkopiling til vannverk hos nabo 2) Dypere boring i eksisterende hull, anslagsvis 40 m til 3. Nytt hull fra anvist sted skrått 60o mot syd
Brev: 4903/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved fjellboring. Fare for alunskifer.
Brev: 3574/70G Bergarten er serisitt-kvartsitt med tynne glimmersoner. Boring anbefalt skrått 70o N135 mot SØ fra gravet brønn mot knusningssone. (Denne boringen ga mye vann, men det var blakket av svelleire-montmorillonit, og ubrukelig uten behandling).
Brev 3595/70G Tre boringer ble anvist i granittisk skivegneis for å dekke vannbehovet på omlag 500 l/t. Tidligere borebrønn fører noe klorid ved hard belastning. De anviste boringene er rangert, bl.a. med sjansen for inntrengning av sjøvann.
Brev: 4486/70G I knusningssone på tvers av strøkretningen i finlaminert vekslende mørk og lys grå gneis, ble det anvist loddrett boring for å dekke vannbehovet på 5m³/døgn.
Brev: 2327/70G Hotellets vannbehov er oppgitt til 1000 l/t. Dette ble ansett mulig å skaffe ved to fjellboringer. To boresteder i gneisen ble anvist, med boreretning N230 mot SV i vinkel 60 med horisontalen mot sprekkesystem.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt forholdene for grunnvannsuttak ved Semselva i Steinkjer kommune med tanke på vannforsyning i Føllingområdet. NGU har tidligere påvist muligheter for grunnvannsuttak i området (NGU Rapport 93.040). Formålet med de oppfølgende undersøkelsene var å finne gunstigste brønnplassering og å sette ut et nett av peilebrønner for måling av grunnvannsnivået under prøvepumping.
De geofysiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1824 III Harran. Undersøkelsen omfatter 5 refrak- sjonsseismiske profiler med samlet lengde 1.8 km. I en ryggform øst for Høylandet sentrum indikerer lave seismiske hastigheter at det er fra 5 til 20m tykke tørre sand/grus-avsetninger øverst. Under en terrasseflate 2 km lenger NØ er det tørre sand/grusavsetninger de øvre 20-30 m.
(Forkortet) Nytt utstyr for hydraulisk trykking, en dobbeltmansjett av tye FrakPak - AIP410-550, er utviklet av Brønnteknologiutvikling AS. Utstyret er testet i laboratoriet og i felt ved Lade i Trondheim. Ved bygging av to pilotanlegg for grunnvarme ved Bryn og ved eiendommen til tidligere Energiselskapet Asker og Bærum (EAB) i Bærum kommune er det gjort omfattende undersøkelser knyttet til hydraulisk trykking med vann og hydraulisk trykking med injeksjon av sand.
Rapporten gir en kort beskrivelse av Grus- og Pukkdatabasene ved NGU. Rapporten beskriver bakgrunnen for etableringen av databasene, kriteriene for hva som skal registreres og informasjon om hvordan innholdet i data- basene kan presenteres for brukerne. Rapporten er ment å gi bakgrunnsinformasjon for andre rapporter fra NGU som omhandler sand, grus og pukk. Rapporten kan bestilles ved NGU, men vil også være gratis tlgjengelig som en komprimert fil (pdf-format på NGUs nettsider.
Koordinater B11 605000 6644040 32V WGS84
B16 605825 6644530
B17 605915 6644400
B18 605940 6644280
NGU har sammenstilt data samlet inn med optisk televiewer og andre geofysiske
logger fra 4 borehull i området Lutvann - Puttjern i Østmarka, Oslo.
Borehullene ble boret i etterkant av lekkasjene i Romeriksporten for å over-
våke grunnvannsbalansen i området.
This reports presents an evaluation of potential drilling targets within the Björkdal Mine. The selection of these drilling targets is based on the conceptual structural geological model which re-interprets the geometry of the mineralised body to consist of 5 sheets of mineralised granodiorite juxtaposed across thrusts planes which have considerable displacement.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune undersøkt innholdet av arsen, bly og andre tungmetaller i jordprøver fra 83 barnehager, grunnskoler og lekeplasser på Tromsøya og de sentrale delene av Kvaløya og fastlandet. de kjemiske analysene av 819 prøver ligger til grunn for helserisikovurdering. Jorden i barnehagene og lekeplassene på barneskolene er i varierende grad forurenset av arsen.
På forespørsel fra Fauske kommune har NGU utført undersøkelser og vurderinger av mulighetene for grunnvannsuttak til vannforsyning for Dajavatn Camping. Camplingplassen har i dag et inntak i Dajavatn. Vannverket kan i følge kommunen ikke godkjennes uten omfattende vannbehandling. Vannbehovet er angitt til 1800 l/time (0,5l/s). Undersøkelsene har omfattet feltbefaring og måling med georadar. Under feltbefaringen ble det gjort vurderinger av grunnvannsuttak både fra fjell og løsmasser.
The Geological Survey of Norway is in the process of making an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries presently in production and potential production areas along the coast of southern Norway. 9.8 million tons of aggregates were exported to Europe in 2001 and ca. 2 milkion tons were used in the offshore industry (continental shelf).
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Oppdal er det utført georadarmålinger langs 3 profiler med en samlet lengde på 3774 meter. De undersøkte området ligger mellom Revmoen og Tjørnplassen nordøst for Oppdal sentrum. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet over grunnvannspeilet, massenes sammensetning og påvise grunnvannsspeilet for et potensielt grunnvannsuttak.
I samarbeidsprosjekt med Ullensaker kommune har NGU vurdert mektigheter, volum og kvalitet innenfor et angitt område på Gardermoen. Undersøkelsene er gjennomført med georadarmålinger og sonderboringer. Resultatene viser at de best egnede massene til veg- og betongformål finnes i sanduravsetningen som ere bygd opp over datidens havnivå som lå på 205 m oh. og i de øverste lagene av den underliggende deltaavsetningen.
NGU har på oppdrag fra Best Kjøttprodukter AS gjennomført en hydrogeologisk vurdering av en grunnvannsbrønn i fjell tenkt benyttet til produksjon av naturlig mineralvann for salg. Denne rapporten vil danne grunnlaget for det lokale Næringsmidddeltilsyns godkjenning av grunnvannkilden til produksjon av naturlig mineralvann.
Det er utført TFEM-målinger langs 3 profiler ved Gåvåliseter ca. 10 km nordøst for Tverrfjellet gruve på Hjerkinn. Hensikten var å få bekreftet en dyp geofysisk anomali fra tidligere Turam, SYSCAL EM og CP-målinger. En var også interessert i om TFEM-målinger kunne gi nye opplysninger om f.eks. lederens kvalitet. Det ble benyttet både induktiv og konduktiv energisering. Målingene med induktiv energisering ga ingen klare anomalier hverken i tids- domenet eller frekvensdomenet.
Norges geologiske undersøkelse har fått i oppdrag å vurdere sand- og grusressursene innenfor en avgrenset eiendom på Gardermoen.
Undersøkeslene er gjennomført ved georadarmålinger og sonderboringer for å bestemme lagdeling og kornstørrelse mot dypet. Undersøkelsene har vist at massene består av et grovt topplag med sand, grus, stein og en del blokk. Mektigheten på det grove laget er 5-6 meter.
Klorittskifer og kleberstein fra Øye, Klungen og Huseby like syd for Trondheim har vært benyttet som råstoff til Nidarosdomen både i middelalderen og under senere restaureringsarbeider. Flere av bruddene har stått nærmest urørt siden høymiddelalderen, og brytningsspor kan si oss mye om den tidens driftsmetoder. Brudd og tipper av ulike aldre er registrert og undersøkt.