472 resultater
EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) og det underliggende grunnvannsdirektivet er gjennomført i Norge gjennom "Forskrift om rammer for vannforvaltningen", eller "Vannforskriften".
På denne siden finner du VR-stier som vi har laget. Du går stien virituelt ved å selv velge hvilken vei du vil klikke deg til ved å snu på kameraet opptil 360 grader.
På denne siden finner du VR-stier som vi har laget. Du går stien virituelt ved å selv velge hvilken vei du vil klikke deg til ved å snu på kameraet opptil 360 grader.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Fordrøyning er en prosess hvor regn-, flom- eller spillvann holdes tilbake for å dempe og forsinke avrenning til områder som ligger nedstrøms. Dette kan forebygge flomskader.
I takt med befolkningsøkning og byenes fortetting med mange tette flater, kombinert med et våtere klima, trengs det tiltak for å håndtere flomtoppene.
Å dekke tak med vegetasjon bidrar ikke bare til renere luft i urbane strøk, men kan også redusere flom og overvann under stadig hyppigere ekstremvær.
I mange deler av Norge regner det mye og heftig. Store regnskyll i tettbygde områder treffer vanligvis på harde flater uten mulighet til å infiltrere lokalt.
Forskerne er ikke i tvil om at jorden er blitt varmere. For Norge viser beregningene at fremtidens klima vil gi mildere vær og mer kraftig og hyppig nedbør. Hva vil dette bety for grunnvannet i Norge og hvordan vil det påvirke oss?
Mer innhold kommer snart...
Alunskifer; bergarten som gir oss alt - som vi ikke vil ha. Alunskifer ble dannet i oksygenfattig havbunn for ca.
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Mer innhold kommer snart...
Når drikkevanns- og/eller energibrønner plasseres i nærheten av hverandre, kan det potensielt påvirke grunnvannskvalitet, -mengde, og -temperaturen i de enkelte brønnene.
Boring av drikkevanns- og energibrønner medfører alltid en risiko for forurensning som følge av olje- eller diesellekkasje fra boreriggen.
Boringer kan komme i konflikt med eksisterende infrastruktur, som for eksempel vann- og avløpsledninger, med risiko for gjennomboring og skader.
Alle firma som borer etter grunnvann eller grunnvarme i Norge har oppgaveplikt jf. §46 i Vannressursloven. NGU publiserer registrerte brønner med informasjon om borefirmaet i Nasjonal grunnvannsdatabasen (GRANADA).
En brønnpark er et større anlegg av mange energibrønner som henter opp grunnvarme. Varmen brukes til oppvarming av større bygg som boligkomplekser, kontorer, skoler og industrilokaler. Antall brønnparker i Norge er sterkt økende.
Lukkede systemer er energibrønner som henter opp grunnvarme gjennom sirkulering av en frostsikker veske i en kollektorslange av plast i borehullet.
Åpne systemer er energibrønner som henter varmen direkte fra grunnvannet som pumpes opp fra akviferer. Det benyttes en varmepumpe for å overføre og heve grunnvannets temperatur til en varmebærer slik at energien kan utnyttes.
Energibrønner henter varme fra grunnen. Grunnvarme er en felles betegnelse på utnyttelse av lavtemperatur termisk energi i grunnen; utvekslet i fjell, grunnvann, løsmasser og jord.
Når man borer grunnvanns- eller energibrønner er det viktig at arbeidet dokumenteres i tilfelle det i ettertid oppstår problemer og må foretas utbedringer.
Vannmengde og vannkvalitet i brønner varierer og er avhengig av bruksbehov. Forundersøkelser gir en indikasjon om hva en kan forvente i løsmasser. For fjellbrønner er det ikke mulig å foreta forundersøkelser.
Tilgang på rent og klart drikkevann fra brønner er avhengig av riktig plassering og brønnutforming. De vanligste problemer er knyttet til innlekkasjer av vann nær bakkenivået.
Sonderboringer er en type undersøkelsesboring som utføres i for å bestemme løsmassenes egenskaper og tykkelse. Sonderboringer utføres gjerne i forundersøkelser ved planlagt grunnvannsuttak i løsmasser.
En borebrønn i fjell er ofte eneste mulighet og et godt alternativ dersom man ønsker å benytte grunnvann som vannforsyning til spredt bosetning eller til hytter.
Grunnvannsbrønner i løsmasser gir normalt de største vannmengdene, men krever ofte grunnvannsundersøkelser i forkant for å finne en egnet lokalitet og vurderinger hvordan vannuttaket påvirker omgivelsene.
I Norge er det de rikelige mengdene med overflatevann som er den viktigste kilden til drikkevann.
Grunnvannet i en akvifer skiftes ut relativt langsomt. Grunnvannsforekomster som utsettes for omfattende forurensning kan forbli uegnet som drikkevannskilde i mange år, det er derfor viktig å beskytte vannkilden.
Drikkevann føres til forbruker gjennom et utstrakt vannledningsnett. Det kommunale vannledningsnettet i Norge er over 45.000 km lang, og utenom dette kommer også stikkledningsnettet til og fra bygninger.
Med vannbehandling menes tilsiktede prosesser som endrer vannets fysiske, kjemiske eller mikrobielle sammensetning. Målet med behandlingen er å sikre at vannet er hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge.
En del stoffer og organismer i vann kan ha helsemessig betydning, og vil ikke kunne oppdages i vannet uten at det blir analysert. Det finnes flere laboratorier i Norge som analyserer vann.
Grunnvann brukes i stadig flere drikkevarer som selges på flaske. Det er forskjell mellom naturlig mineralvann, kildevann og drikkevann. Mattilsynet fører tilsyn med produksjon av vann på flaske og må godkjenne grunnvannet for bruk på flaske.
Formålet med drikkevannsforskriften er å beskytte menneskers helse.
Grunnvannskvalitet blir ikke bare påvirket av geologi. Aktiviteter som foregår over eller under terreng kan innvirke på vannkvaliteten fordi uønskede stoffer kan sive ned til grunnvannet gjennom permeable løsmasser eller oppsprukket fjell.

Sider