460 resultater
Mange steiner synes grå og unnselige, men kan ha stor verdi og brukes i et stort antall produkter fra metaller til papir, kosmetikk og plast, kunstgjødsel og mat, glass og keramikk og mye, mye mer.
Grå og unnselig stein til bygninger, betong, veier og infrastruktur er ett av de råstoffene som det brukes mest av, både globalt og lokalt. Dette kalles gjerne byggeråstoffer.
Geologiske materialer som sand, grus og knust fjell (pukk) er naturens egne produkter som vi mennesker opp gjennom historien har lært å utnytte til en rekke nødvendige formål.
NGU har utarbeidet forenklede geologiske kart til bruk i undervisning. Alle kartene viser Trondheim og er utarbeidet til Forskningstorget i Trondheim, 2016. Klikk på bildene for å få kartene større og en mulighet for å laste de ned.
Geofarer er naturlige prosesser som skjer på jorden og samfunnet må tilpasse seg til dem. Skred er den naturhendelse i Norge som har forårsaket flest tap av liv og mest økonomisk tap.
Økende internasjonal etterspørsel etter byggeråstoffer og skjerpede kvalitetskrav på kontinentet, kan gjøre Norge til en enda viktigere leverandør av grus og pukk til Europa enn tidligere.
Kvartsitt er omdannet kvartssandstein. Det vil si at bergarten består av vesentlig mineralet kvarts. Derfor er dette en særdeles hard bergart og kun helt unike typer benyttes som naturstein.
Leder, Helen French
På denne sida har vi samla nokre plakatar og brosjyrar som viser kor hendige minerala er i min og din kvardag. Klikk på bilda for å få opp ein større versjon og muligheit til å laste ned produkta i dei fleste tilfeller.
Vi har laget en plakat og en brosjyre med et knippe bergarter du kan finne i norske fjell. Klikk på bildet for å få plakaten større og muligheten for å laste den ned. Brosjyren kan du også bla i og laste ned.
Her finner du videoer som forklarer ulike geologiske fenomen eller prosjekter vi jobber med på en enkel måte.
Har du spurt deg selv en gang «Hva skjer egentlig med vannet i undergrunnen?» Så har du kanskje lyst til å lære deg mer om hydrogeologi og grunnvannet sin eventyrlig reise gjennom jordsmonn, løsmasser og fjell.
Landbruksjord er ikke så mye brukt som prøvetype men det egner seg likevel godt til større, regionale kartlegginger. Det europeiske GEMAS-prosjektet er et godt eksempel på nettopp det.
Ble Norges fjell dannet i gamle tektoniske kollisjoner, eller kommer de fra nyere geologiske prosesser?
Forvaltning av geofaglig kunnskap og data er en av NGUs kjerneoppgaver. Den økende mengden av data som samles inn skal ivaretas, lagres og forvaltes på en måte som gjør den anvendbar i dag og i generasjoner framover.
Jordens overflate er i stadig bevegelse. Ved hjelp av radarmålinger fra satellitter, kalt radarinterferomertri eller InSAR, kan vi kartlegge deformasjon i landskapet, som for eksempel innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.
Passive marginer finnes langs randen til kontinenter som har sprukket opp og blitt adskilt av hav. De er blant verdens største produsenter av olje og gass og er mye studert av geologer.
Områder som ligger over marin grense (skravert) kan det generelt ses bort fra med hensyn til mulighet for marin leire (MML). Dette gjelder stort sett alle MML-klasser unntatt klassen ‘Svært stor’.
Datasettet viser bevegelser i landskapet målt med satellittbasert radar, kalt InSAR (Interferometrisk Syntetisk Apertur Radar). Fargen på punktene viser bevegelsen i retning fra jordoverflaten til satellitt.
Alle firma som borer etter grunnvann eller grunnvarme i Norge har oppgaveplikt jf. §46 i Vannressursloven. NGU publiserer registrerte brønner med informasjon om borefirmaet i Nasjonal grunnvannsdatabasen (GRANADA).
I tillegg til NGUs nettsider, finnes det flere gode nettsider om geologi. Her er en oversikt over sider som kan gi nyttig geologisk kunnskap.
Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i fjell og løsmasser. Det bores anslagsvis 8 000 brønner årlig i Norge. I dag brukes cirka 40% av brønnene til vannforsyning, mens cirka 60% er energibrønner.
"Gisle Gråstein og Frida Fossil", er NGUs første dukkefilm. På en morsom måte forteller filmen at steiner kan ha stor verdi, selv om det kanskje ikke ser slikt ut ved første øyekast.
Her på NGU-skole finner du lettfattelige fakta om geologi. Vi kaller det NGU-skole fordi innholdet som ligger her kan brukes av skoler, men også fordi det er nyttig for personer som bare vil lære litt om geologi.
Kontinentalsokkelen har i mange hundre år vore viktig for verdiskapinga i Noreg. Geologisk kunnskap om sokkelen er naudsynt ikkje berre for å finna olje, men òg for å forstå kvifor norske havområde er mellom verdas mest biologisk produktive.
Norskekysten er eit viktig område for verdiskaping, men kunnskapen om sjøbotnen i kystsona er avgrensa og arealbruken er i stor grad basert på gamal og utdatert informasjon.
Maringeologi skal gjennom kartleggjing og studiar i norske kyst- og havområde medverka til den overordna nasjonale målsetjinga om eit reint og rikt hav, og medverka til å sikra at marine og geologiske ressursar forvaltast på ein god og forsvarleg måt
Stratigrafi omhandlar inndeling av ulike lag eller lagdeling i sedimentære avsetjingar, og i sedimentære eller lagdelte vulkanske bergartar.
Petrologi tyder læra om bergartars opphav og samansetjing, med særleg vekt på dei fysiske, kjemiske og eventuelle biologiske prosessar/faktorar som har hatt verknad på korleis bergarten står fram.
Isen har herja hardt med det norske fjordlandskapet. Preikestolen på nordsida av Lysefjorden i Rogaland står steilt igjen etter at isbreen kappa toppen av fjellet og gjorde seg ferdig med landskapet mot slutten av siste istid.
Geologisk mangfald er variasjonane i berggrunn, mineral, lausmassar, landformer og prosessane som skapar dei.
Djuphavet er den minst kjende delen av Noreg. Djupner på fleire tusen meter gjer kartleggjing vanskeleg, og til no har me heller ikkje hatt tungtvegande økonomiske argument for å kartleggja.
Lausmassane som ligg drapert over berggrunnen utgjer ein av våre mest verdifulle naturressursar og gjev tilgong til ei stor mengd geologisk informasjon.
Det geologiske mangfaldet er kjelde til variasjon i biologisk mangfald, natur- og kulturlandskap.
Vår mangfaldige natur er samansett av vårt biologiske mangfald, landskapsmessege mangfald og vårt geologiske mangfald. Til liks med det biologiske mangfaldet, har det geologiske mangfaldet ei rekkje viktige bruksområde.
Berggrunnsgeologi omhandlar jordas utvikling og korleis ulike prosessar gjennom tid har gjeve opphav til notidas fordeling av ulike bergartar på overflata og nedover i djupet.
Den geologiske tidsskalaen er eit rammeverk for å plassera Jordas lange og komplekse geologiske historie inn i eitt og same system.
Jordas historie gjennom 4,6 milliardar år spenner frå Jordas danning, gjennom byrjinga av kontinentaldrift til dei mange aktive geologiske prosessar i dag.
Vår geologiske arv, i tydinga stadar som i kraft av å visa geologiske fenomen, prosessar eller ressursar, formidlar geologi som vitskap, eller grunnlag for biosfæren og menneskets utvikling og kultur.
Kvalitetskontroll av geokjemiske data går ut på å forsikra seg om at dei resultata som ein presenterer er trygge og presise, og at dei kan samanliknast med tilsvarande andre studiar. Geokjemikarane ved NGU har lang og omfattande empiri om dette.

Sider