Inngår også i: Nasjonalatlas for Norge - hovedtema 2: landformer, berggrunn og løsmasser. Kartblad 2.3.7 Jordarter

Rapporten meddeler resultater fra geofysiske, geokjemiske og geologiske opp- følgingsundersøkelser på Sognefjellet somrene 1980 og 1981, utført i regi av Nord-Gudbrandsdalsprogrammet. Hensikten med undersøkelsene var å finne for- klaringen til Cu-anrikning i bekkesedimentprøver i randen av Jotundekket, og til Pb-anrikning i bekkesedimentprøver i metasedimenter.

På oppdrag fra Nord-Gudbrandsdalsprogrammet utførte NGU i 1980, -81 og -82 geofysiske, geokjemiske og geologiske undersøkelser på Nysetermoen og ved Råsdalsfjell i Sel og Vågå kommuner i Oppland. Hensikten med undersøkelsene som rapporteres her var å finne forklaring til Cu-anrikning i bekkesediment- prøver og finne årsaken til en EM-helikopteranomali. Funn av grafittskifer ved røsking forklarer EM-helikopteranomalien.

Det er bra samsvar mellom helikopter- og bakkemålingene i de forskjellige måleområdene. Bakkemålingene har derimot gitt vesentlig bedre oppløsning, da det flere steder viste seg at en helikopteranomali representerte flere parall- elle soner. Bakkemålingene har i tillegg påvist sonenes nøyaktige beliggenhet med angivelse av røskemuligheter.

I Kinsarvik i Hardanger er det påvist meget høye verdier av den radioaktive og helseskadelige edelgassen radon i hus. Avsetningen de fleste radonbefengte husene står på, er tolket som en porøs og blokkrik endemorene. Ny metodikk og ny kunnskap om bl.a. fjellskred, førte til at NGU i samarbeid med DSA (daværende Statens strålevern) undersøkte denne avsetningen på nytt. Denne rapporten beskriver resultatene fra radiometriske målinger fra helikopter og fra unersøkelser i felt.

Som en del av kvartærgeologisk kartlegging i Orkdalen har det blitt utført bakkegeofysikk ved Skjenald, vest for Orkanger. Målet med disse undersøkelsene var å få bedre kontroll på de geologiske forholdene i dypet ved å kartlegge de elektriske egenskapene til løsmassene. Metoden kalles elektrisk resistivitet og forkortes ERT (fra engelske Electrical Resistivity Tomography).

På bunnen av Barentshavet ble det nylig oppdaget et stort krater som oppsto da et himmellegeme kolliderte med jorda. Forskerne har gitt det navn fra norrøn mytologi: Mjølnirkrateret.

Som en del av kvartærgeologisk kartlegging har det blitt utført bakkegeofysiske målinger ved innsjøen Nugguren ved Brandval. Målet var å få bedre forståelse av de geologiske forholdene i grunnen ved å kartlegge de elektriske egenskapene til løsmassene ved to utvalgte områder, Digernes og Hokkåsen. Det ble målt elektriske egenskaper til løsmasser og berggrunn. Metodikken kalles elektrisk resistivitet og forkortes ERT (fra engelske Electrical Resistivity Tomography).

I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging i skredterreng har NGU erfart at det i mange tilfeller er usikkerhet rundt tolkningen av skredtyper på komplekse skredvifter. Usikkerheten består i å sikkert kunne knytte spesifikke landformer og sedimenter til en bestemt skredtype. Det finns i litteraturen eksempler av avsetninger fra enkelte skredtyper, men ettersom flere skredtyper samvirker på den samme viften finnes det ingen enkel oppskrift for å skille dem fra hverandre.

All available information on the most important metal- and diamond deposits in the Arctic has been assembled in a book (accompanied by a map) and in a database.

I områder av Trøndelag og nordre Gudbrandsdalen har Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Miljødirektoratet kartlagt fem ulike landformer som er oppført på Artsdatabankens liste over rødlistede landformer. Disse landformene er leirraviner, leirskredgroper, fossile delta, dødisgroper i sortert materiale og jordpyramider. Kartleggingen har fulgt NGUs standarder for kartlegging av landformer i detaljeringsgrad spesifisert for dette prosjektet.

I forbindelse med Norges gjennomføring av krav og forordninger i EUs vanndirektiv og det underliggende grunnvannsdirektivet er det i perioden juni 2017 - mai 2019 gjennomført hydrogeologisk undersøkelser og kartlegging av grunnvannets kjemiske tilstand i grunnvannsforekomsten under Kongsberg sentrum. Løsmassene i dette området består av breelv- og elveavsetninger dominert av sand og grus med varierende mektighet og sammensetning.