Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

9763 resultater
Rapporten summerer opp mål og produkter av berggrunnskatlegging prosjektet i Kongsberg-Modum-Hønefoss området, som ble utført på NGU mellom 2010 og 2018.
NGU har som oppdrag fra NVE prosessert loggedata fra fire borehull i det skredutsatte fjellområdet ved Åknes i Stranda kommune. Boring og logging er utført sommer/høst 2017 og 2018. Bakgrunnen for boringene er at NVE skal utrede muligheten for å drenere det skredutsatte fjellområdet. I korthet går dette ut på å drenere ut grunnvannet og dermed senke grunnvannsspeilet.
Norges Geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt fire mulige nye uttakssteder for byggeråstoff i Tønsberg kommune. Områdene er utvalgt av Buskerud, Telemark, Vestfold fylkeskommuner, v/Regiongeologen og arealplanavdelingen i Tønsberg kommune som en del av RPBA-avtalen i Vestfold. Undersøkelsene viser at det er en del en variasjon mellom syenitter og monzonitter i kommunen. Rombeporfyr, som også opptrer i Tønsberg og har ofte meget høy kvalitet, ble ikke observert i de fire utpekte områdene.
The individual papers and reports from the NEONOR2 project (Neotectonics in Nordland - implications for petroleum exploration) are compiled in the present report. The results are also summarized and compared to the results from previous research projects (e.g. NEONOR project 1997-2000). The NEONOR2 project was a collaboration project between NGU, Kartverket, NORSAR, Norut, NPD and the universities of Bergen and Luleå.
A total of 37 gas flares have been identified in a 325 km2 area northeast of Kvitøya. Most of the flares occur in the western part of the area.
Articles published in this volume of NGU Bulletin:
Articles published in this volume of NGU Bulletin: Paleogene fossils in erratic blocks from Averøy and Frei, Nordmøre, Norway M. SMELROR & À. OSSO
Kart vedlagt beskrivelse "Eksempler på ulike landformer og avsetningstyper i Drangedalsområdet".
This report provides a technical summary of the interpretation of green laser and aerial photograph data for seabed sediment mapping in shallow areas, Søre Sunnmøre. This work was conducted under Work Package 10 of the project “Pilotprosjekt - Kartlegging av marin natur i Møre og Romsdal” – a pilot project for mapping marine nature types in Møre og Romsdal.
Rapporten omhandler geofysiske målinger utført fra helikopter over Orrefjell i Salangen, Troms. En finner også resultater fra sonderende målinger langs to dalfører, Bardu Nord og Stordalen i Bardu kommune, Troms. Det ble fløyet 2 800 km profil som dekket 550 km2. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 2oo fot og 200 m. Det ble benyttet flybildemosaikk i målestokk 1:20 000 som kart- grunnlag for navigasjon og uttegning.
NGU utførte en generell kvartærgeologisk kartlegging i forbindelse med Tromsø byplan. Skulle kartlegge jordartene innen et begrenset område. Skulle vurdere mulig forekomster for filler for fyllingsdamm. - Befaring, kartlegging, prøvetaking og sondering ble utført. - Reguleringsområde Kalvøysletta - Storelva viser strandmateriale og morene. Av løsmasseressursen på Kalvøya er det langs israndavsetnigene en kan finne større sand og grusforekomster.
Arbeidets formål har vært å kartlegge Jotundekkets anorthosittiske bergarter for påvisning av forekomster av anortositt som kan egne seg som råstoff for Al-produksjon. I rapporten er samlet resultater av undersøkelsene utført av NGU og andre siden 1975. Arbeidet har medført omfattende feltundersøkelser, XRF-analyser for hoved- og sporelementer, og mikrosondeanalyser. Undersøkelsene har medført en nytolkning av tektonostratigrafien i de kaledonske dekkeområdene mellom Hardanger og Sogn.
Det skulle foretas malmleting over området Fuglås - Åmot - Skjøtskift, som strekker seg fra nordsiden av det store gabbromassiv i Løkken-feltets nord- østre del, mot vest til Løkkendalsføret. Det ble benyttet 500 per. el.magn. målinger (Turam) med konduktiv strømtilførsel. For rekognosering utenfor det egentlige målefelt ble det i begrenset utstrekning benyttet kryssringmålinger. Det undersøkte område har en utstrekning på ca. 22 km2.
Undersøkelsene omfattet 10 felt nummerert XVI - XXV. Feltene XVI - XX ligger i strøket Gråhammaren - Fagerlivann - Damlivann - Orkla. Feltene XXI - XXV strekker seg oppover langs Orkla fra Mjøen gård til Dragset gård. Det ble utført elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor kabel- sløyfer av varierende utstrekning. Øst for Fagerlivann i felt XVII ble det påvist en ledende sone som antas å tilhøre Hovedmalmens utgående. Ca.
I GM's/NGU's rapportarkiv ligger et hefte som inneholder orginalmaterialet fra målingene (observasjoner, kurver og skisser). Det er vistnok ikke skrevet noen rapport. Av kurvene fremgår at det er observert tildels relativt sterke ano- malier både ved synken i Malberget og ved Smiskjerpene i Jordhusmarka.
Det ble utført 500 per. elektromagnetisk induktive målinger supplert med elektromagnetisk konduktive målinger. I den sydlige del av det undersøkte område ble det påvist ledende soner av stor utstrekning med retning Løkken - Høydal. Målingene viser at det her opptrer 3-4 paralelle soner som for det meste ligger grunt og har steilt fall mot nord. Sonene er sterkt ledende.
Det var ønsket vann til et leirsted med noen hus. Borested ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Alternative boresteder ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det var ønsket vann til 1 eller 2 eneboliger. Boreplass ble tatt ut. Berg- arten i området er granitt.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det var ønsket vann til en enebolig. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
En borebrønn i fjell som ble boret for ca. 30 år siden, har gradvis gitt mindre vann. Nå må det bores en ny brønn. Boreplass ble tatt ut.
Boligfeltet ved Tøien gård, som forsynes med grunnvann fra fjellbrønner, hadde behov for tilleggsvann. 2 boreplasser i Nordmarkitt ble tatt ut.
I forbindelse med at riksvei 120 skal utvides/utbedres, ble det vurdert om arbeidet ville kunne skade 3 brønner i ømrådet. En vurdering blir gitt, og nye vannkilder ble påvist.
Det var ønsket vannforsyning til ca. 30 hytter. Bergarten i området er massiv gneis med mye glimmer. Boring i fjell ble frarådet. Det ble anbefalt å ut- nytte en bekk samt å grave noen brønner.
Det var tidligere boret en brønn til ca. 90 m, helt uten vann. Bergarten er massiv kvartsitt. Det ble frarådet å bore flere brønner, prøv heller å grave en brønn.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Bergarten i området er kvartsitt. Boreplass ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Bergarten i området er kvartsrik gneis tildels kvartsitt. Boreplass ble tatt ut.

Sider