270 resultater
I perioden 1983-1985 er Grusregisteret forandret og noe forenklet ved NGU. Denne rapporten inneholder det metodiske oppegget for registrering av sand/grus og andre masser egnet til byggeråstoffsom NGU vil følge for etablering av grusregister i resten av landet. Rapporten erstatter rapport T-521 utgitt av Miljøverndepartementet i 1981.
Muligheter for å skaffe grunnvannsforsyning til Smellror og Komagvær i Vardø er undersøkt. For Smellror anbefales utnyttelse av kilder eller boring i fjell - hvis ikke tilknytting til Vardøs vannforsyning blir aktuelt. For Komagvær foreslås boringer i fjell ettersom det ikke er grunnvannsreserver i sand og grus langs Komagelva. Forekomstens navn og koordinater: Komagvær 406 7795 og 425 7811.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelig ressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Rapporten presenterer et gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er fremstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U. S. Defence Mapping Agency.
Målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innen kartblad 1420 IV Stangvik. Målingene omfatter 5 profiler med samlet lengde vel 2,5 km. Et 1,5 km langt profil er målt fra Hals og nordvestover mot Røkkem. Profilet følger toppen av ryggen som skiller Stangvikfjorden fra Ålvundfjorden. Løsmassemektigheten er størst like nordvest for midten av profilet med ca.
En serie sen-/post-glaciale forkastninger opptrer langs en 80 km lang SV - NØ gående sone på Finnmarksvidda. Forkastningene strekker seg fra Biggejavri i sør, gjennom Masi og Iesjavri og videre mot NØ til Lævnasjåkka vest for Skoganvarre. Forkastningene opptrer som markerte, ofte rettlinjede trinn i det ellers jevne morenedekket. Maksimum observert spranghøyde er 7 meter. Generelt er den vestlige blokken senket i forhold til den østlige.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Beiarn kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det lansomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelig.
En 32,5 m dyp borebrønn fra 1960 har forsynt 8 husstander med artesisk grunnvann. Etter driften av gasstunnel nær Kårstø forsvant overtrykket på grunnvannet, og brønnen gir for lite vann. Mulig årsakssammenheng blir diskutert, og sammenheng synes klar. Forslag til ny vannkilde blir gitt.
Rapporten inneholder sammendrag av 9 av foredragene som ble holdt ved Finnmarksdagen på NGU, 20/3-85. Sammendragene inneholder en statusrapport for NGUs Finnmarksprogram, og om prospekteringen i fylket. Videre beskrivelser av de kvartærstratigrafiske undersøkelser på Finnmarksvidda, erosjon og sedimentkilder på Varangerhalvøya, en oversikt over den kaledonske fjellkjede i Finnmark og en artikkel om Seilandprovinsens ultramafiske bergarter.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 3 eneboliger. Bergarten er grovkornet gneis. Boreplass ble tatt ut.
Reiserapport fra studiereise USA, juli 1984. Forfatteren besøkte: USGS/ Denever, NCC og Hewlett Packard. Formålet var å orientere seg om nye edb systemer/utvalg på markedet.
Rapporten gir en tolkning av CP-, IP-, RP- og SP-målinger nordvest for Renselvann i Røyrvik kommune. I forbindelse med et diplomarbeide i feltet ble det også utført tyngdemålinger og resultatene fra disse blir vurdert. Hensikten med de geofysiske undersøkelsene var å kartlegge forløp og størrelse av kjente kissoner, samt undersøke mulighetene for å finne nye soner. Målingene har gitt interessante anomalier og feltet anbefales fulgt opp med utvidede geofysiske målinger og diamantboringer.
Det er foretatt orienterende prøvetaking av grusforekomst i Kåfjord i Alta. Tilsammen er det boret 6 hull med odex og en prøve er tatt for bestemmelse av materialets mekaniske egenskaper. Resultatene viser at materialet holder så vidt klasse 2, og flisigheten for fraksjonen 11, 2 - 16,0 mm er godt under kravet på 1,45. Dette tilsier at steinmaterialet er brukbart til bituminøse dekker.
Det ble gjort refraksjonsmålinger på Svelvikryggen og særlig i det grunne området av Drammensfjorden umiddelbart syd for ryggen. En tok sikte på å skaffe opplysninger om løsmassenes mektighet og sammensetning. Lydhastighetene kunne ha betydning for tolkning av refleksjonsmålinger som NGU hadde gjort i tilgrensende områder.
Halvårsrapporten gir en oversikt over virksomheten med bearbeiding og produksjon av kart i 1985. En oversikt over fylker og kommuner som blir registrert i 1985 er tatt med. Alle fylkes- og kommunerapporter om Grusregisteret fra NGU og fylkeskartkontoret er også vedlagt.
Geokjemisk avdeling har 45 ansatte som fordeler seg på avdelingskontor (3) og 3 seksjoner etter arbeidsområdene - kjemiske analyser (25), geokjemisk kartlegging (9) og edb (8). Avdelingens regnskapstall for 1984 viser kr. 9.5 mill. Med skjønnsmessig tillegg for NGUs fellesadministrasjon blir totalutgiftene kr. 12.6 mill som fordeler seg slik: ordinære lønninger (post 01) kr. 6.4 mill. (50.8%), driftsmidler (post 11 og 21.6) kr.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1: 20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Bekkemoser (232 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, forasket og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurve.
Undersøkelsene er konsentrert om litogeokjemi i Barentshav- og Løvikfjellgruppene.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne rapporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
3 områder med spredt bosetting i Bindal kommune er undersøkt med tanke på grunnvannsforsyning til enkelthusholdninger og mindre fellesvannverk. For området Bogen-Kjærstad anbefales ikke grunnvann som kilde for fellesvannverk, men brønner for enkelte hus kan gi tilfredstillende resultat. For områdene ved Opdal og Skjelviksjøen er det tatt ut i alt 16 mulige borplasser for vannforsyning til bolighus eller gårdsbruk.
Forlengelse av borhull nr. 2 fra 216,0 til 474,7 m. Borhullskoordinatene er UTM 0315 7330 kartblad 1915 III Nannestad.
Rapporten er først og fremst en syntese av berggrunnsgeologien i Nord-Trøndelag og nabo-områdene i Sør-Trøndelag på Fosenhalvøya. Korte beskrivelser er gitt over de geologiske hovedinndelingene, med en noe mer omfattende behandling av dekkeseriene innenfor den kaledonske fjellkjede. Hovedtrekkene av strukturgeologien og generell tektonikk er presentert, og til slutt er en redegjørelse over de viktigste problemstillinger innen berggrunnsgeologien tatt med.
Ved Elsjø ble det totalt boret 87,1 m. som var en forlengelse fra 129,3 til 216,4 m. i et tidligere boret hull. Koordinatene er UTM 0315 7330, kartblad 1915 III Nannestad. Ved Hemsjøen ble det totalt boret et hull på 187,7 m. Koordinater er UTM 309 762, kartblad 1917 II Rena. I Hasvik ble det boret et hull på 30,0 m. med Packsack. Koordinater, UTM 4510 2130, kartblad 1735 I Silda.
Geofysiske målinger (RP, Ip, SP, VLF) er utført over mulig vannførende sprekkesoner ved Gravli i Skien kommune. Hensikten med målingene var å finne fram til gunstigste brønnplassering og orientering. Målingene gir tildels meget klare ledningsevneanomalier over sprekkesoner. IP og SP viser ikke anomalier som kan indikere tettende mineraler i sonene. Anbefalt brønnplassering og orientering er gitt.
Magnetiske målinger er utført i borhull nr. G 970 i gruva i Malm. Målingene peker ut en magnetisk pol øst for borhullet i 60 m dyp.
Rapporten inneholder systemdokumentasjon og brukerveiledning for programsystemet som er bygd opp rundt databasen for gravimetrimålinger - GRABA. Databasen omfatter målinger fra hele Norge. Programsystemet omfatter rutiner for: - innlegging, endring og sletting av målinger i databasen - utplukk fra databasen for modellberegninger og kartproduksjon - bygging av streamfil for uttegning av kart - informasjon om innholdet i databasen Alle rutinene er kort beskrevet.
Rapporten meddeler resultater fra laboratoriemåling av IP-effekt og spesifikk motstand på prøver fra Mjønes, og fra IP-, RP- og SP-målinger i felt. Hensikten med disse undersøkelsene var å vurdere størrelsen av påviste Pb-, Zn-, Cu-mineraliseringer i feltet. Laboratoriemålingene viser meget klar kontrast i IP-effekt mellom mineraliserte og ikke mineraliserte prøver. Noe tilsvarende for spesifikk motstand er ikke påvist.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Denne raporten er en del av en større rapport (Grusregisteret i Aust-Agder fylke, NGU-rapport nr.
AMT apparent resistivity sounding curves have been caculated above some two-dimensional horizontal, dipping and vertical conductors in av host rock. The calculations have been made using a finite element computer program for plane wave modelling developed by the author.
Under de berggrunnsgeologiske undersøkelsene øst og vest for forgiftningsfeltene i Rysdalen og Kvanndalen ble det ikke funnet bergarter med spesielt høyt Al eller si-innhold. Under petrografiske undersøkelser av løsblokker i forgiftningsfeltene ble det heller ikke funnet bergarter som kan tenkes å gi forgiftning. I Kvanndalen ble det funnet en blotning med sterk feltspatforvitring.
Rapporten gir en geologisk oversikt over Eikerfeltet inkludert kisforekomstene Humlebekk, Haugset, Åsgruva og Bergsgruva. Eikerfeltet er en del av det østlige Kongsbergfeltet og består av relativt høymetamorfe prekambriske gneiser i forskjellige varianter, amfibolitter og metagabbroer. Skjærsonen har hatt vesentlig innvirkning på Bergsgruva - forekomsten, som er den viktigste av forekomstene. Hvorvidt denne forekomsten opprinnelig har vært stratabundet synes uklart.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 127 lokaliteter på kartblad 2018 I Engerdal. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:200 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
UNIRAS er et programsystem for behandling av geodata og presentasjon av rastersystemer som Applicon fargeplotter og fargerasterskjermer. KRIGPAK er en del av UNIRAS og inneholder rutiner for interpolasjon og presentasjon i to og tre dimensjoner. Rutiner for beregning og framstilling av semivariogram, blokk-kriging og 3-D presentasjon og snitt er testet i denne rapporten og nytten av rutinene er vurdert.
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune ble det i august 1984 foretatt sand- og grusundersøkelser av en forekomst ved Nyelv i Nesseby kommune med tanke på betongproduksjon. Undersøkelsen, som er lagt til et avgrenset område på østsida av elva, er utført ved hjelp av Brøyt X-graver og Borros boremaskin. Den øvre delen av forekomsten er undersøkt og inneholder omlag 10 m grusig sand og sand over finere sand og silt.
Årsmelding 1984.
En kort befaring med oppfølgende kartlegging i nærheten av bruddområdet viste hydrotermale kvartsganger, men de er for små til økonomisk utnyttelse. På grunn av mangelfullt geologisk kartgrunnlag anbefales i første omgang flyfototolkning for videre prospektering etter kvarts. Samtidig bør gruvekart oppjusteres til dagens situasjon for beregning av reservene.
Det er samlet inn vannprøver fra 384 større norske vannverk som i 1982 forsynte ca. 71 % av Norges befolkning. Det er tatt 4 prøver fra hvert vannverk, en for hver årstid. Prøvene er tatt av ferdig behandlet vann. Si, Al, Fe, Mg, Ca, Na, Mn, Cu, Zn, Ba, Sr, K, F, Cl, Br, N03, S04, pH, konduktivitet, TOC (totalt organisk karbon) og fargetall er kvantifisert i mer enn10 % av prøvene, mens Ti, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Be og Li er kvantifisert i få eller ingen prøver.
Omhandler resultatene fra prøvepumpingsforsøk 1/1-25/10-83, på Øymoen ved Nes i Årdal. Gode grunnvannsmuligheter i løsmassene ved Begna.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.

Sider