55 resultater
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område mellom Innerdalen og Igelfjell i syd og nord samt Berkåk og Nerskogan i øst og vest. Området er i denne rapporten kalt Oppdal. Det ble fløyet 3 100 profilkilometer med 200 meter profilavstand og dette dekket ca. 620 km2. Rapporten inneholder dessuten data fra noen ekstra profiler fløyet for NGU utenfor den sydvestlige delen av området ved Skarvatnet.
Det skulle foretas malmleting over området Fuglås - Åmot - Skjøtskift, som strekker seg fra nordsiden av det store gabbromassiv i Løkken-feltets nord- østre del, mot vest til Løkkendalsføret. Det ble benyttet 500 per. el.magn. målinger (Turam) med konduktiv strømtilførsel. For rekognosering utenfor det egentlige målefelt ble det i begrenset utstrekning benyttet kryssringmålinger. Det undersøkte område har en utstrekning på ca. 22 km2.
Etter henvendelse fra Namsskogan kommune har NGU foretatt en vurdering av en sand -og grusforekomst ved Lassemoen / Stormoen. Feltundersøkelsene besto i kartlegging og prøvetaking. Alt materiale er bearbeidet ved NGU og betongprøvestøpingen er utført ved SINTEF. Innebfor et nærmere spesifisert område ble mengden av sand og grus anslått til 1,2 mill. m3. Materialet er ikke egnet til høyverdige veg- og betongformål.
I GM's/NGU's rapportarkiv ligger et hefte som inneholder orginalmaterialet fra målingene (observasjoner, kurver og skisser). Det er vistnok ikke skrevet noen rapport. Av kurvene fremgår at det er observert tildels relativt sterke ano- malier både ved synken i Malberget og ved Smiskjerpene i Jordhusmarka.
Oppgaven var å undersøke områder omkring gamle Killingdal Grube for å finne eventuelle hittil ukjente malmforekomster. Størrelsen av målefeltet var ikke fast avgrenset. Det var uttrykt ønske om at undersøkelsene måtte omfatte den gamle forekomst. På grunn av forekomstens beliggenhet i forhold til tekniske anlegg (taubane og kraftledning) var det klart på forhånd at forstyrrelsene fra disse anlegg ville bli så sterke at en slik undersøkelse ville være for- målsløs.
NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte arkeologiske utgravninger ved Melhus gård høsten 2018 (Melhus kommune, Trøndelag). I den sammenheng var det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid, for å kunne sette de arkeologiske funnene i et geologisk perspektiv. NGU gjennomførte befaring til utgravningsfeltet i oktober 2018.
Det ble med tanke på grunnvannsforsyning til Drøya og evt. Gitla vannverk utført grunnvannsundersøkelser på Engan, Gåre og Evenmoen i Haltdalen. På bakgrunn av 20 sonderboringer med enkelte testpumpinger der kapasitet og kvalitet ble vurdert, ble det bestemt å gå videre med langtidsprøvepumping ved Lea på Engan. Det ble gjort 2 langtids prøvepumpinger, hver fra en Ø50 mm brønn med 4 m filter. Kapasiteten var henholdsvis 4 og 2l/s.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
This report describes the work done to produce a radon hazard map for the Trøndelag county. It is our judgement that the techniques and types of data utilized, may also be used for preparation of a new national radon hazard map. Earlier studies, in the Oslo area, have revealed the connection between the indoor radon concentrations and the airborne gamma ray eU (equivalent uranium) map.
Etter anmodning fra Meldal kommune har NGU vurdert forskjellige kalksteins- felter i kommunen, med tanke på et eventuelt uttak av jordbrukskalk. Undersøkelsene har vært utført i nært samarbeid med geolog Grammeltvedt i Orkla Industrier A/S. Etter innledende befaringer av forskjellige felter ble et kalksteinsfelt inne i Otladalen, Markusåsen, valgt ut for nærmere undersøkelser. Området ble kartlagt og systematisk overflateprøvetatt. Kalksteinen er mørk grå av farge og finkornet til tett.
Fellesvannverket i området får i dag sitt vann fra dammer i små elver, og med gravde brønner nær bekkeleiene. Det kan graves flere slike oppsamlings- kummer, men det er mange forurensningskilder i området, og en kan heller ikke vite hvor mye vann en kan oppnå når ikke grunnforholdene er bedre kjent. Graving av oppsamlingsgrøfter frarådes p.g.a. forurensningsfaren. Det er i stedet tatt ut lokaliteter for prøveboring etter grunnvann i fjell. Dette kan vise seg som et godt alternativ.
The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) is investigating measures to prevent landslides at Arildsløkka, Trondheim city center. Historical evidence shows that the area was secured by timber boxes in the year 1730 however, it is unknown whether these structures are still intact or if they have been reduced to single rows of pillars which are visible today.
This survey constitutes a continuation of corresponding surveys undertaken in Finnmark, Troms and Nordland Counties, as well as in North Trøndelag and on Fosen. During the main field work in 2018, and the complementary field work in 2019, organic soil samples (humus) and mineral soil samples were collected in a grid of 6x6 km in the remaining part of south Trøndelag. In total 454 locations where sampled.
Grunnvannsforekomst Overhalla ligger på Brennmoan i Overhalla kommune og er en del av den administrative vannforekomsten Overhalla/Grong. Grunnvannsforekomsten ligger i en elveterrasse av sand og grus rett ved elva Namsen. Forekomsten står ikke i hydraulisk kontakt med Namsen og har et begrenset nedbørsfelt der nydanning av grunnvann skjer gjennom infiltrasjon av nedbør på selve forekomsten.
Berggrunnsgeologisk kartlegging og prøvetaking samt geofysiske bakkemålinger ble utført ved Brattbakken Ni-Cu-Co forekomst i september 2020. Bearbeiding av innsamlet materiale og data er gjort på NGU i løpet av vinteren og våren 2021. Bergartene i det undersøkte området tilhører Gulakomplekset som består av omdannede vulkanske og sedimentære overflatebergarter og dypbergarter av antatt ordovicisk til tidlig-silurisk alder.

Sider