Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

686 resultater
During field work in the summer and fall of 2013, mineral soil samples were collected in a grid of 6x6km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 57 elements.
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løssmasser egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for aavløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Georadar ble benyttet som den eneste geofysiske metoden. I alt ble det målt 27 georadar- profiler fordelt på 16 lokaliteter.
Midt-Nordenekskursjonen 1994 er, i likhet med i 1993 i Finland, en kombinert kvartærgeologisk/miljøgeologisk ekskursjon, med deltakere fra de geologiske undersøkelsene i Finland, Sverige og Norge. I Trondheim får vi en orientering om kommunalt miljøvern og forurenset grunn i byområder. Videre besøkes tre lokaliteter i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag der løsmasser benyttes til rensing av avløpsvann.
Det er utført en detaljert geologisk kartlegging av ultramafittkroppene i Storbekken - Seterbekken området. I randsonen til kroppene er det utviklet kleberstein med varierende tykkelse, Klebersonene er kartlagt. Resultatet er presentert på kart i M 1:10 000. En av kroppene, Brians kuppe. er kartlagt i M 1:1000. Klebersteinen som omgir en serpentinitt i Brians kuppe er undersøkt med diamantboring i 7 profiler. Det er estimert en geologisk reserve av kleberstein på 70 000m3.
Froste kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for å bruke grunnvann som vannforsyning til de prioriterte stedene er vurdert med følgende resultat: Lillevik, Feset og Gisetstaden; mulig i fjell. Det ble i tillegg vurdert muligheter for å supplere eksisterende vannkilde til Frosta vannverk med grunnvann fra fjellbrønner. Fjellboringer ved Berg, Hojemskammen og Risethøgda kan gi brukbare vannmengder (opptil 3 l/s).
(Forkortet) Rapporten oppsummerer resultater fra befaring av ofiolittfragmenter i Snåsa og Lierne i månedsskiftet juni-juli samt en kort oppfølgingtur i oktober 1999. Etter undersøkelse av en hel rekke ofiolittfragmenter står vi igjen med to som det er klart verd å følge opp med hensyn til mineralressurs-potensialet nemlig Raudfjellet i Snåsa og FJellraudberget i Lierne.
Etter henvendelse fra Nærøy kommune har NGU foretatt oppfølgende sand og grus- undersøkelser i området ved Storbjørkåsen. En har spesielt vurdert sand- reservene i tilknytning til kommunens masseuttak med tanke på anvendelse til betongformål. Feltundersøkelsene har bestått i boring og orienterende befaring av alternative forekomster. Alle borprøveanalyser og all bear- beiding er utført ved NGU. Resultatene bygger delvis på tidligere resultater fra NGU-rapport 1674.
During field work in the summer and fall of 2013, organic soil samples were collected in a grid of 6 x 6 km in Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag’s municipalities of Trondheim and Malvik as well as on the Fosen peninsula. Together with samples for quality control, the <2mm fraction of samples from 752 locations were digested by aqua regia and analyzed for 53 elements and Pb isotopes.
NGU conducted an airborne geophysical survey in the Steinkjer area in October 2015 as a part of the MINS project (Mineral resources in South Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 1920 line km, covering an area of approximately 470 km2. The NGU modified Geotech Ltd.
På Sørsiden av Snåsavatnet ligger den kjente helleristningslokaliteten "Bølareinen". Fra lokalt hold ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å skaffe bedre informasjon om ristningene og forholdene på stedet helt fra tidlig steinalder og fram til idag. Her er landhevningen etter siste istid et sentralt tema. Det er reist informasjonstavler på stedet. Arbeidsgruppen har i tillegg diskutert NGUs forslag om å lage en borsjyre. En lang rekke institusjoner og lag har deltatt i arbeidet.
På oppdrag fra Geologiske Tjenester A/S har NGU utført geofysiske målinger over den vestlige forlengelsen av Godejord-forekomsten. Det ble utført IP, lednings- evne og magnetiske målinger, og hensikten var å kartlegge en eventuell vestlig fortsettelse av Godejord-forekomsten.
Det er gjort undersøkelser av grunnvannsressurser til forsyningsstedene Gladsøy, Vik, Trefjord, Layvsnes, Jøssund og Oppland i Flatanger kommune. Ved Oppland er grunnvann fra løsmasser vurdert, mens for de andre områdene er grunnvannsuttak fra fjellbrønner mest aktuelt. Ut fra flybildetolkning, geologiske kart, feltbefaringer, tidligere fjellboringer og praktiske hensyn ble det satt ut borepunkter for fjellbrønner.
A combined interpretation of new aeromagnetic data (NAS- 4), existing offshore and onland gravity and new petrophysical data between 64°30' and 68°N is repor- ted. Data from the Nordland Aeromagnetic Survey (NAS-94) has revealed several anomalies caused by magnetic sources within the sedimentary sequences.
De geofysiske målingene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1824 III Harran. Undersøkelsen omfatter 5 refrak- sjonsseismiske profiler med samlet lengde 1.8 km. I en ryggform øst for Høylandet sentrum indikerer lave seismiske hastigheter at det er fra 5 til 20m tykke tørre sand/grus-avsetninger øverst. Under en terrasseflate 2 km lenger NØ er det tørre sand/grusavsetninger de øvre 20-30 m.
De utførte arbeidene er en videreføring av samarbeidsavtalen som ble inngått den 12.juni-95 mellom Norsk Mineral A/S og NGU. Avtalen om videreføring av samarbeidsprosjektet er datert 3.september 1996. Avtalen har som målsetting å finne kalksteinsforekomster som er interessante for Hustadmarmor A/S produksjon av foredlede kalkprodukter for papirindustrien. Med bakgrunn i tidligere undersøkelser utført av Norsk Mineral A/S og NGU ble undersøkelsene begrenset til utvalgte områderi Nord-Trøndelag.
A map of all lineaments resolvable at 1:100,000 scale on a LANDSAT TM5 image utilizing bands 1,2, and 3 was constructed over the Møre Trøndelag region of central Norway. This onshore fracture lineament map was merged with an offshore lineamnet map constructed from 500 meter grid bathymetric data and with maps of potential field data. Analysis of the fracture lineament map resolved a high density region in the north of the study area and a low density region to the south.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Lierne kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Røyrvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt forholdene for grunnvannsuttak ved Semselva i Steinkjer kommune med tanke på vannforsyning i Føllingområdet. NGU har tidligere påvist muligheter for grunnvannsuttak i området (NGU Rapport 93.040). Formålet med de oppfølgende undersøkelsene var å finne gunstigste brønnplassering og å sette ut et nett av peilebrønner for måling av grunnvannsnivået under prøvepumping.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Nord-Tr.lag kommuners berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform(analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Oppgaven var å kartlegge utstrekningen av malmdannelsene i Elvervoldskjerpene ssamt å undersøke om det finnes hittil ukjente malmer i skjerpenes nærmeste omgivelser. Det ble også tid til å foreta rekognoserende målinger i et lite område ved Klevvoldgruva ca. 3 km vest for Elvervold Skjerpene. Undersøkelsene foregikk ved kryssringmålinger. I området ved Elvervold- skjerpene ble det påvist en rekke tildels sterkt ledende soner. Ved Klevold- gruva ble det ikke observert sterkere indikasjoner.
Etter forespørsel fra Nordenfjeldske Teglverk A/S, utførte NGU prøvetaking, analysering og volumberegning av en leirforekomst like ved teglverket, med tanke på råstoff til teglproduksjon. I prøvetakingen ble det brukt skovelbor og Pionær bormaskin med stempelprøvetaker. Observasjoner som innhold av sand og grensen mellom tørrskorpe og uforvitret leire ble notert. Det undersøkte området inneholder ca. 35.500m3 tørrskorpe/forvitret leire med et leir-innhold (kornstørrelse <0.002mm) på ca. 30%.
Integrated coastal zone planning and management (ICZPM) requires adequate knowledge on the marine coastal systems.
Det ble sommeren 2002 gjennomført undersøkelser av ultramafittene i Storbekken-området i Lierne. Utgangspunktet var de økonomisk geologiske arbeidene som tidligere er gjort i samarbeid mellom Statskog og NGU. Hensikten med arbeidene var å kartlegge mulig utnyttbare forekomster av kleber først og fremst til naturstein i tilknytning til ultramafittene i Storbekken-området.
Feltene var anvist av statsgeolog dr. Steinar Foslie, og det var stilt som oppgave å undersøke om det i tilslutning til kjente kissoner i feltene skulle ligge forekomster av større utstrekning og mektighet. Undersøkelsene foregikk ved 500 per. el.magn. induktive målinger (Turam). Utstrekningen av målefeltet ved Hausvik var 900 x 3 200 meter og ved Grønndalsfossen 600 x 1 400 meter. I søndre del av feltet ved Hausvik ble det observert tildels meget sterke indikasjoner.
Overhalla kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart, gjennomgang av tilgjengelige rapporter, feltbefaring og enkelte sonderboringer med testpumpinger. Kommunen ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning til Overhalla vannverk som forsyner nesten hele bebyggelsen i hoveddalføret. Grunnvannsmulighetene er vurdert i fire forskjellige områder langs eksister- ende ledningstrase.
Alle uttaksområdene i Stjørdalselva mellom Hell bru og Sona bru er registrert. I perioden 1950 - 1988 er det tatt ut totalt 814 000 m3 elvegrus, derav 401 000 m3 (49%) etter 1980. 63 000 m3 (8%) er tatt ut nedenfor Mælen bru, 483 000 m3 (59%) er tatt ut mellom Mælen bru og Hegra bru, og 268 000 m3 (33%) er tatt ut mellom Hegra bru og Sona. Områder hvor Stjørdalselva eroderer i elvemælen, samt områder hvor leire er synlig i/langs elva er registrert.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Namdalseid kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Steinkjer kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Namsos kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Meråker kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Stjørdal kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Frosta kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Leksvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Levanger kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Verdal kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Mosvik kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har overført viktige deler av sin kunnskap om Inderøy kommunes berggrunn,løsmasser og grunnvann fra papirform (analoge data) tl et elektronisk medium (digitale data) for bl.a.å øke anvendelsen av geologisk informasjon innen komunens areal-,ressurs- og miljøforvaltning. Den tematiske kartleggingen av naturgrunnlaget, som er basert på kartserier produsert med forskjellig detaljeringsgrad og målestokk, er sammenstilt til datasett for hver kommune.
Brev: 3706/71G 20 hytter øst for tunnel og 30 hytter vest for denne, begge områder uten organisert avløp, har behov for h.h.v. 400-500 l/t og 600-800 l/t. Bergarten er et polymikt, grovbollet konglomerat med overveiende kvartsittboller og noe kalk, Hopla konglomeratet. Det veksler noe med glimmerskifer i tynne lag. Under er det kalkstein. Bergarten er utviklet slik at den anses som en god vanngiver. Tre boresteder for loddrett boring ble anvist.

Sider