Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

437 resultater
Frie emneord: PCB ; Skjold skole ; Bergen kommune Prøver av overflatejord 0-2 cm dyp er samlet inn fra 23 steder jevnt fordelt ut over skolegården ved Skjold skole (figur 1). Det er ikke tatt prøver der jorden var asfaltert. Fra hver prøveplass ble det tatt en prøve på ca. 1/2 kg. mineraljord etter at gresslaget var skåret bort. Prøvene ble lagret på gassflasker og samme dag send i en nedkjølt tilstand til Tauw Milieu Laboratorium i Nederland for analyse av polyklorerte bifenyler (PCB).
Landskogtakseringen har i årene 1980-82 tatt i alt 801 prøver av humus- sjiktet i skogjord i fylkene Hordaland og Rogaland. Prøvene er etter hvert sendt til NGU for videre bearbeiding. Her er prøvene tørket, knust, splittet og analysert med plasmaspektrometer på 29 grunnstoffer. Standard analyse- rekkefølge ved NGU er Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La.
64 prøver av sandfangsmaterialer er samlet inn og analysert for innholdet av miljøgifter som et ledd i en undersøkelse av nåværende aktiv spredning av forurensning fra land til sjø rundt Bergen havn. I tillegg er det blitt fjort en oppfølgende undersøkelse der ett sandfang ble prøvetatt på nytt i tillegg til ekstra prøver fra et sandfang i samme område, samt prøver fra kommunens og Statens vegvesens deponikammer for sandfangsmaterialer i Rådalen deponi.
I eit treårig samarbeidsprosjekt med Hordaland fylkeskommune (2003-2005) fornyar NGU Grus- og pukkdatabasen for kvar enkelt kommune i fylket. For å møte behovet for grunnlagsdata til planlegging og forvaltning, blir dei samtidig klassifiserte etter kor viktig det er som framtidige forsyningskjelder til byggetekniske føremål.
I eit treårig samarbeidsprosjekt med Hordaland fylkeskommune (2003-2005) fornyar NGU Grus- og pukkdatabasen for kvar enkelt kommune i fylket. For å møte behovet for grunnlagsdata til planlegging og forvaltning, blir dei samtidig klassifiserte etter kor viktig det er som framtidige forsyningskjelder til byggetekniske føremål.
I eit treårig samarbeidsprosjekt med Hordaland fylkeskommune (2003-2005) fornyar NGU Grus- og pukkdatabasen for kvar enkelt kommune i fylket. For å møte behovet for grunnlagsdata til planlegging og forvaltning, blir dei samtidig klassifiserte etter kor viktig det er som framtidige forsyningskjelder til byggetekniske føremål.
Uttak av borplass i båndede gneisbergarter for vannforsyning til gårdsbruk. Forholdene synes gode, men det er en del forurensningskilder i området.
Fra omslaget:. 'Korleis har det storslagne landskapet langs Rallarvegen fått si form?.
Lindås kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Myking, Hjelmås-Leknes, Eikanger-Fyllingsnes og Kvamsvåg-Fosse er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Lindås kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kom- munen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Alle kommunene som omfattes av denne rapporten har underskudd på sand og grus. Den eneste løsmasseforekomsten i området er Herdla i Askøy kommune. Askøy, Sund, Fjell og Øygarden dekker deler av byggeråstoffbehovet ved produksjon av pukk.
I Hordaland ble det tatt ut 0.8 mill. m3 sand og grus, og 2.2 mill. m3 pukk i 1987. Det ble forbrukt 1.22 mill. m3 sand og grus, og 1.82 mill. m3 pukk i fylket. Dette betyr at 447 000 m3 sand og grus ble importert til fylket, og 405 000 m3 pukk ble eksportert. Kystområdene i Hordaland er med få unntak helt uten grus. Det er i hovedsak innerst i fjordene og dalene de største grusforekomstene finnes.
I 1978-1980 ble det av Knut Gunnar Amaliksen i samarbeid med NGU foretatt kartlegging og prøvetaking av kvartsganger i Lyklingområdet for å oppnå en bedre forståelse for kvartsgangenes og gullets opptreden. Dette arbeidet ble utført parallelt med Amaliksens hovedfagsarbeide i det samme området. Rapporten gir en oversikt over gullgruvedriftens historie, Lyklingområdets geologi og av resultatene fra knakkprøvetaking.
Forkortet: Bergen kommune skal utføre en ROS-analyse der skredfarevurdering av bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Norges geologiske undersøkelse har laget et forslag til hvordan denne delen av ROS-analysen bør gjennomføres. Forslaget består av et prosjekt delt i tre faser: Fase I:Grovkartlegging. Påvisning av områder med potensiell skrefare, Fase II: Detaljkartlegging og vurdering av farenivå i de områder som ble pekt ut i Fase I.
Fortrolig til 2004. Etter oppdrag fra Borgestad Fabrikker A.S. har NGU utført geologisk kartlegging og prøvetaking av anortositt i Mjølfjell-området. Formålet med undersøkelsen var å påvise anortositt med riktig kvalitet nær eksisterende veg. Et avgrenset felt inne i Grodgjuvet 5 km NNV for Mjølfjell stasjon detaljert prøvetatt. De kjemiske analyser viser at anortositten her har den kvalitet som Borgestad ønsker, og prøveuttak i dette feltet anbefales.
Antall profilkilometer 6100. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000 fot over terrenget. Oppdraget inngår som en del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1973. Prosjektleder H. Håbrekke.
Kvinnherad kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Åkra, Handeland, Omvikdal, Snilstveitøy, Varaldsøy og Sundal er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. Områdene er pekt ut av Kvinnherad kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vann- behov fra kommunen. Grunnlaget for beregningene av vannbehovene er et vann- forbruk på 350 liter/person/døgn.
NGU deltok i en grunnundersøkelse for muligheten for å legge en gassledning i rør fra Vestlandet over Haukelifjell via Oslofjorden til grensen mot Sverige ved Halden. Det er foretatt: Befaring i marken, flyfototolkning, tolkning fra geologiske kart og profil.
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.
Det er anvist borplasser for fellesvannverk i Selsvik - Solesnesområdet. Videre er det tatt ut borplass for fire planlagte boliger på Kysnes.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og kort rapport for hver kommune. Granvin kommune har underskudd på kvalitetsmasser av sand og grus, mens Voss kommune er godt forsynt med sand og grus til byggetekniske formål.
Hensikten med målingene var å undersøke den tidligere kjente kisforekomsts utstrekning og dyptgående. Målingene indikerer at den tidligere kjente kisforekomst har en utstrekning langs strøket på ca. 250 m og et dyptgående på 100-200 m. VLF-målingene påviste to nye soner innenfor måleområdet. Viser prøvetaking at disse sonene kan være av økonomisk interesse, bør nye CP-målinger vurderes.
Titanrike bergarter assosiert med Bergensbuens anortosittkompleks har i de nordlige deler av Holsnøy gjennomgått en omvandling til eklogitt i kaledonske skjærsoner. Titan i den opprinnelige bergarten er bundet til mineralet ilmenitt (TiFeO3), mens det i eklogitt-utgaven er bundet til rutil (TiO2) som er vesentlig mere verdifullt. På nordlige Holsnøy er det påvist en stor forekomst med et utgående på over 100.000 m2, samt flere mindre forekomster.
I samarbeid med Meland kommune og Regionrådet for Nordhordaland og Gulen, ble en hvit anortositt på Holsenøy undersøkt og prøvetatt med tanke på naturstein. Sage- og poleringstester ga et pent resultat, men kartlegging viste at bergarten er sterkt oppsprukket slik at blokk ved et eventuelt blokksteinsuttak blir for små til lønnsom drift.
I 2015 og 2016 blei det gjennomført tokt til Øygarden og Fjell kommunar for å kartlegge utvalde konsesjonsområde for skjelsandopptak, kvar det har blitt tatt opp skjelsand, og korleis dette har påverka botnen. Data vart samla inn ved hjelp av multistråleekkolodd og parametrisk sonar, både i og utanfor konsesjonsområda, blant anna for å kartlegge areal og volum på utatt skjelsand.
Vannforsyning til Digranes foreslåes løst enten ved boring i fjell, eller ved utbygging av Digranesbekk, med min. vannføring 10 l/s. Behovet er antatt max. 2 l/s.
NGU foretok i perioden 1.-3. september 2003 en prøvtaking av overflatejord (0-2cm) i de tettest bebygde områdene i Odda kommune. Det er blitt samlet inn 257 prøver fra områdene i Eidesåsen, Odda sentrum, nordover mot Tokheim og Eitrheim samt Tyssedal. Prøver fra industriområdene til Tinfor Titan & Iron, Boliden Odda og Odda smelteverk er inkludert i prøvematerialet. Industriområdet til Boliden Odda er klart mest forurenset.
De organiske kulturlagene ved Bryggen i Bergen er stedvis utsatt for betydelig nedbryting som følge av senket grunnvannstand og økt oksygeninnhold i grunnen. Dette har igjen ført til unormalt store setninger i undergrunnen og betydelig setningsskader på den fredete trehusbebyggelsen. Det er planlagt tekniske tiltak for å heve grunnvannstanden, for å redusere nedbrytingshastigheten og setningsforiøpet.
Forundersøkelse i forbindelse med grunnvannsforsyning til Odda tettsted. Undersøkelsene er utført på Jordalselvas delta i Sandvinvatnet. Det er foreslått utført en 20" rørbrønn til 30 m. dyp.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har etter oppdrag fra Foretaksutvikling A/S i Haugesund utført en kartstudie i åtte utvalgte kommuner i Rogaland (Forsand, Hjelmeland pg Suldal) og i Hordaland (Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Modalen) for å finne mulige pukkforekomster nær sjøen for eksport til Europa. Det er valgt ut områder hvor det er muligheter for å finne lyse bergarter. Det er foreslått 24 områder med mulighet for uttak.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 28 steder.
I et samarbeidsprosjekt mellom Etne kommune og Norges geologiske undersøkelse er sand-, grus og pukkforekomstene i kommunen vurdert. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av forekomstene for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene. NGUs Grus- og Pukkdatabase er blitt oppdatert og ajourført, og forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål.
(Forkortet) I samarbeid med Voss kommune har NGU utført georadarmålinger og en del grunnboringer for å vurdere grunnvarmepotensialet i løsmasser nær Voss sentrum. Denne rapporten presenterer opptak og tolkning av georadarmålingene, men for tolkningen er også resultater fra grunnboringene benyttet. Målingene omfatter 11 georadarprofiler med samlet lengde nær 5,2 km, hvorav 4 profiler på til sammen 1,4 km er målt på Tvildemoen og 7 profiler på til sammen vel 3,7 km er målt i området Vossevangen.
Anvisninger av boresteder for vannforsyning 22 steder i Bergensområdet.
Anvisning av boresteder for vannforsyning, 51 steder.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov opptil ca. 150 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 50 l/min. Bra kapasitet, men høyt jerninnhold i prøveproduktet, - krever vannbehandling. Alternativt kan anlegges gravet / luftet brønn, evt. med masseskiftet forbindelse til vassdraget.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 18 steder.

Sider