Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

434 resultater
Vannforsyning bolig, Søreide.
Plass for et eventuelt borhull ble tatt ut.
Frie emneord: Arsen ; Barnehage ; Bergen kommune ; Trykkimpregnert trevirke ; Risikovurdering Arseninnholdet og barnehagejorden i de 85 barnehagene i Bergen som ble kartlagt og rapportert i mars 1999, er tre ganger høyere enn i byjorden i Bergen (Tabell 12, NGU-rapport 99.022). Den høyeste konsentrasjon av arsen i barnehagejorden (22mg/kg arsen fremkom i en blandprøve tatt i Stormyra barnehage. (Tabell 13, NGU-rapport 99.022).
Radøy kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Kolstad-Kårtveit-Boga, Storheim-Haukeland, Toska, Lervik-Namntvedt, Valdersnes og Straume er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Radøy kommune, og vurderingene av grunnvanns-mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Som beregningsgrunnlag for vannbehovene er det brukt et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Kommunene Stord og Bømlo er B-kommuner i GiN-prosjektet. I Stord kommune er grunnvannsmulighetene i områdene Huglo, Mehammer og Bortveit vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Stord kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Som beregningsgrunnlag for vannbehovene er det brukt et vannforbruk på 350 liter/ person/døgn.
Forurensning av brunt, vondt vann, med innhold av fosfat og bakterier antas å skyldes tilsig av overvann langs foringsrøret. En liten myr, en spredegrøft for gråvann og en komposthaug nær brønnen er mulige forurensningskilder. Rensing av brønnåpningen og eventuell omlegging av gråvannsavløpet er foreslått.
Tett fylitt. Boring nærmest frarådet.
Ullensvang kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Utne, Kinsarvik, Hauso, Syreflot-Aga og Lofthus er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt felt- befaring. I Husedalen ved Kinsarvik er det også utført sonderboringer. Områdene er pekt ut av Ullensvang kommune, og vurderingene av grunnvanns- mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
I forbindelse med NGUs undersøkelser på rutilførende eklogitter på Vestlandet er det utført petrofysiske og geofysiske undersøkelser ved Husebø, Meland kommune, Hordaland. Hensikten med dette var å vurdere om geofysiske målinger kunne gi interessant informasjon ved leting etter/kartlegging av denne type forekomst. Et forsøk på å kartlegget omvandlingsgraden fra ilmenitt til rutil ved hjelp av magnetometri og IP-målinger mislyktes.
Sammenheng mellom tapping av borebrønn i fjell og vannmangel i gravd brønn vurderes. Det kan ikke påvises direkte sammenheng ut fra de geologiske forhold, men den gravde brønnen skal ha blitt vesentlig dårligere etter at borebrønnen ble tatt i bruk. Forslag til pumpeforsøk er beskrevet.
Based on the investigations of anorthosite in the Voss and Aurland area in Western Norway ten years ago, NGU did a shorter mapping and sampling of selected areas for A/S Polymer within the large anorthosite massif between Gudvangen and Mjølfjell. Localities that is suitable for producing the raw material of an initial test production was evaluated. Various localities seem to be suitable for this purpose.
Kommunene Granvin og Ulvik er B-kommuner i GiN-prosjektet. I Granvin kommune er grunnvannsmulighetene i områdene Kvanndal, Folkedal, Granvin, Øvsthus, Hausgardane og Øvre Granvin vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Vurderingene av grunnvanns-mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Bedrock geology of the Altevatn-Måskanvarri area, Indre Troms, northern Scandinavian Caledonides.Lars Kristian StølenPage(s): 5-23
Detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger. Inkludert produktark (6 s.)
Vannforsyning til Kongshaug Folkehøgskole.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster i hele landet. Grusregisteret for sørlige del av Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Kommunene Jondal, Odda og Ullensvang har alle underskudd på sand-/grus- ressurser. Berggrunnen i området består for det meste av svake bergarter, slik at massene for en stor del har dårlig kvalitet til byggtekniske formål.
Anvisning av boreplass for vannforsyning.
Det var stilt som oppgave å utføre rekognoserende kryssringmålinger langs en kisførende grønnstensformasjon av 13-14 km lengde og 0,5 - 1,5 km bredde. Målingene ble forstyrret av kraftledninger o.l. Det ble påvist et stort antall ledende soner av vekslende utstrekning og ledningsevne. En overveiende del av de indikerte soner består trolig av grafittholdige skifere.
Vannforsyning til Digranes foreslåes løst enten ved boring i fjell, eller ved utbygging av Digranesbekk, med min. vannføring 10 l/s. Behovet er antatt max. 2 l/s.
As a result of a lowered groundwater level and increased access of atmospheric oxygen, the organic archaeological deposits at Bryggen in Bergen, Norway, are in places strongly threatened to decompose. Besides degradation of the protected archaeological deposits, another negative outcome of this is that numerous of the wooden houses built on these cultural deposits settle at alarming rates. Major efforts were and are necessary to counteract this process and to save the World Heritage Site.
Totalt 7 bergartsprøver er tatt innenfor kommunene Sveio (2), Kvinnherad (1), Tysnes (1). Fusa (1) og Masfjorden (2) i Hordaland fylke. Hensikten har vært å kvalitetsbedømme prøvene med tanke på eksport av pukk. SDamtlige prøver gir gode resultater på slagmotstandstestene (fallprøven og Los Angeles testen), men dårlige resultater for de abrasive testmetodene (abrasjonsmetoden og kulemølletesten). Prøvene er rangert i forhold til anvendelse til veg- og betongformål (byggerå- stoff).
På forespørsel fra Modalen kommune i Hordaland har NGU foretatt en under- søkelse av kommunens sand- og grusforekomster. Undersøkelsen bygger på kvartærgeologisk kartlegging i forbindelse med T.Nordahl-Olsens hovedfags- oppgave i det undersøkte området. Kornfordelingsanalyser og fallprøver som er benyttet er utført ved Statens Veglaboratorium. Det samme gjelder for vurderingene av materialenes anvendbarhet i vegoverbygninger. Ajour- føring av feltdata ble foretatt sommeren 1982.
Det er anvist borplasser for fellesvannverk i Selsvik - Solesnesområdet. Videre er det tatt ut borplass for fire planlagte boliger på Kysnes.
Befaringen ble gitt i oppdrag for Etne Arbeids- og Tiltaksnemnd. Formålet med befaringen var å undersøke om det er gabbrofelt i området som egner seg for drift på bygningsstein. Omkring Austreim og Vad har man en relativt finkornet, pen gabbro. Bergarten fører imidlertid mørke stikk og er noe oppsprukket, og dette ødelegger gabbroen som bygningsstein. På Hushaug, like NV for Austreim og ved Etneelv S for Austreim er gabbroen mindre pen enn den ovenfornevnte.
I samarbeid med Hordaland fylkeskommune gjennomførte NGU feltarbeid med F/F "Seisma" i ytre Hardangerfjord i perioden 4. til 10. august 2004. Vi kartla djupner i tre område - nordsida av Halsnøy, austsida av Huglo/Skorpo og rundt Øve - med GeoSwath interferometrisk sonar. Sonaren har ei rekkevidde ned mot 90 m djup. I tillegg til å samle inn djupnedata, har vi kartlagt akustisk reflektivitet frå havbotnen - såkalla backscatter. Dette gir eit mål på kor hard og/eller ru botnen er.
Antall profilkilometer 14100. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000 fot over terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1974. Prosjektleder H. Håbrekke.
Som et grunnlag for offentlig og privat planlegging og forvaltning, har NGU i samarbeid med Samarbeidsrådet for Sunnhordland utført en regional skjellsandkartlegging i Sveio kommune. Det er utført 80 km seismiske målinger på kyststrekningen Hidlevåg i sør til Tittelsnes i nord. Seismikken ble grovtolket i felt, og innenfor sedimentbassengene ble det tatt overflateprøver med grabb. Undersøkelsesområdet er inndelt i 8 delområder, og skjellsandpotensialet innen hvert område er vurdert.
I forbindelse med påtenkt anleggsarbeid under Storevann ønsket oppdragsgiver å få bestemt fjelloverflatens beliggenhet langs en stoll fra Kattenes til Rostnes, og langs en malmsone fra Rostnes mot Knorøen. Målingene foregikk etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble funnet relativt små mektigheter av bunndekket. Vanndypet var maks. ca. 50 meter.
Vannforsyning gardsbruk, Mongstad.
Denne rapporten bygger på data fra to tidligere rapporter om sand- og grusundersøkelser i kommunen (NGU-rapport 1806/18 og Stv.-rapp. nr. 19 oppdr. R-119 A) , begge utgitt i 1983. Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000 eller på 1:50 000 der ØK ikke finnes.
Beskrivelsen finnes på kartet.

Sider