Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

437 resultater
Vannforsyning boliger, Lekvenvågen.
I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Bømlo. I Bømlo ble det i løpet av toktperioden profilert i underkant av 400 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 129 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder.
Brev: 4245/69G Rapporten omhandler muligheten for vannforsyning fra grunnvann i områdene Øvre og Nedre Eidfjord, Kinsarvik og Lofthus, dessuten eksisterende alternativer til vannforsyning på bakgrunn av planlagt minsket vannføring i elvene som nå har betydning for vannforsyningen. Nedreguleringen av vannføringen skyldes utbygging av Eidfjordverkene. Forurensning i brønner ved Hus er også vurdert.
Brev: 1433/71G Boring etter grunnvann frarådet pga. fare sor saltvannsinntrengning.
Brev 1783/71G En gjennomgang er gjort av tidligere materiale og anbefaling gitt om framgangsmåte for å kunne bedre kunnskapen om områdene, i første rekke befaring av områdene.
Brev: 3384/71G Vettås: 2500 l/t til planlagt fabrikk for spennbetong samt boliger antas mulig å skaffe fra borebrønner i fjell i anorthositt og gabbro. Tre boresteder ble anvist. Austmarka: 30 m3/døgn til Sæbø barneskole samt boligfelt antas mulig å skaffe fra borebrønner i fjell. Tre boreplasser ble anvist ved boring mot strøkdepresjoner, som antas å være gode vanngivere her.
Det er anlagt en rørbrønn i løsavsetningene ved Skjelbreidvann, høsten 1983. I forbindelse med sikring - kapasitetsbedømmelse ble det november - desember 1984 gjennomført endel suplerende undersøkelser og registreringer. Grunnvannsutnyttelsen ser ut til å ligge på 600 l/min. Utover denne vannføring vil det være nødvendig med kunstig infiltrasjon. Det er angitt en sone for 60 døgns oppholdstid.
Det er utført grunnvannsundersøkelser ved seks lokaliteter i Voss kommune. Bakgrunnen for undersøkelsene var knyttet opp mot behovet for ny forsynings- kilde eller en reserve til dagens kilde. Feltbefaring ved samtlige lokaliteter samt grunnboringer ved tre av disse viste at det er mulig å ta ut ønsket mengde grunnvann fra løsmasseavsetninger ved Oppheim og Evanger.
As a result of a lowered groundwater level and increased access of atmospheric oxygen, the organic archaeological deposits at Bryggen in Bergen, Norway, are in places strongly threatened to decompose. Besides degradation of the protected archaeological deposits, another negative outcome of this is that numerous of the wooden houses built on these cultural deposits settle at alarming rates. Major efforts were and are necessary to counteract this process and to save the World Heritage Site.
Totalt 7 bergartsprøver er tatt innenfor kommunene Sveio (2), Kvinnherad (1), Tysnes (1). Fusa (1) og Masfjorden (2) i Hordaland fylke. Hensikten har vært å kvalitetsbedømme prøvene med tanke på eksport av pukk. SDamtlige prøver gir gode resultater på slagmotstandstestene (fallprøven og Los Angeles testen), men dårlige resultater for de abrasive testmetodene (abrasjonsmetoden og kulemølletesten). Prøvene er rangert i forhold til anvendelse til veg- og betongformål (byggerå- stoff).
På forespørsel fra Modalen kommune i Hordaland har NGU foretatt en under- søkelse av kommunens sand- og grusforekomster. Undersøkelsen bygger på kvartærgeologisk kartlegging i forbindelse med T.Nordahl-Olsens hovedfags- oppgave i det undersøkte området. Kornfordelingsanalyser og fallprøver som er benyttet er utført ved Statens Veglaboratorium. Det samme gjelder for vurderingene av materialenes anvendbarhet i vegoverbygninger. Ajour- føring av feltdata ble foretatt sommeren 1982.
I forbindelse med påtenkt anleggsarbeid under Storevann ønsket oppdragsgiver å få bestemt fjelloverflatens beliggenhet langs en stoll fra Kattenes til Rostnes, og langs en malmsone fra Rostnes mot Knorøen. Målingene foregikk etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble funnet relativt små mektigheter av bunndekket. Vanndypet var maks. ca. 50 meter.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver i Hordaland fylke. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i 1982, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås. Tabellene viser gjennomsnittsverdier for følgende parametre: pH, kationbyttekapasitet, basemetning, basiske kationer, utbyttbart kalsium, utbyttbart magnesium, utbyttbart kalium, utbyttbart natrium, utbyttbart H+ og glødetap.
Forkortet. Bergen kommune skal utføre en ROS-analyse der skredfarevurdering av bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Norges geologiske undersøkelse har laget et forslag til hvordan denne delen av ROS-analysen bør gjennomføres. Forslaget består av et prosjekt delt i tre faser: Fase I: Grovkartlegging. Påvisning av områder med potensiell skredfare, Fase II: Detaljkartlegging og vurdering av farenivå i de områder som ble pekt ut i Fase I.
I samarbeid med Statens Vegvesen Vegdirektoratet og Region Vest, har NGU (Norges geologiske undersøkelse) utført geofysisk kartlegging i Endelausskogen og ved Ulvvatn i forbindelse med ny E39 mellom Svegatjern og Rådal i Bergen og Os kommuner. Hensikten med dette var å kartlegge mulige svakhetssoner som kan skape problemer under tunneldrivinga.
Setninger i grunnen er et alvorlig problem som truer kulturmiljøet ved Bryggen. Flere delprosjekter har blitt uført for å klarlegge forhold som fører til setninger i grunnen og for å identifisere effektive teknikker for å overvåke setningene. NGU utarbeider en numerisk grunnvannsmodell som beskriver de hydrogeologiske forholdene rundt Bryggen, som kan benyttes til å vurdere og evaluere effekten av framtidige tiltak for å redusere setningene i dette området.
Fra 2008 er det innført krav om miljøsaneringsrapport og avfallsplan for alle rive- og rehabiliteringsarbeider, med innlevering til kommunene for godkjenning. En gjennomgang 14 rive- og rehabiliteringsprosjekter fra Bergen viste at få av rapportene kunne dokumentere med prøver og kjemiske analyser om rivemassene inneholdt PCB eller var rene. I gjennomsnitt ble det tatt én materialprøve per prosjekt.
Bedrock geology of the Altevatn-Måskanvarri area, Indre Troms, northern Scandinavian Caledonides.Lars Kristian StølenPage(s): 5-23
Rapporten inneholder korte geologiske beskrivelser fra en rekke områder på Hardangervidda som ble befart med helikopter i tiden 3/7 - 10/7 1962 i forbindelse med forundersøkelser til reguleringsplanene for utbygging av Osa-, Sima- og Veigvassdragene (Eidfjordutbyggingene).
Rapporten inneholder resultatene av geologiske undersøkelser ved damstedene ved Nedre Heim og Geitsjøen samt undersøkelse etter morenemateriale i damområdene.
Rapporten inneholder resultater fra geologiske undersøkelser ved Veivatn, Erdal og Busetevatn, Simadalen, Veig, Sysenvatn, Bjoreidalen og Sysendalen. Det er utført berggrunnsgeologiske og kvartærgeologiske undersøkelser i forbindelse med plan for vannkraftutbygging.
NGU gjennomførte i to perioder høsten 2005 og 2006 en innsamling av nedbørsprøver i og utenfor Bergen for å undersøke tilførselen av PCB til området via nedbør. Det er tidligere påvist høye konsentrasjoner av PCB i bl.a. marine sedimenter, byjord og sandfangsmaterialer i Bergen by, og NGU gjennomfører en rekke undersøkelser for å finne mulige kilder til PCB. Denne undersøkelsen fokuserer på våtdeposisjon av PCB7 ut fra målte konsentrasjoner i nedbør.
Dette prosjektet har vist at det er mulig å påvise helse- og prospekterings- messig interessante sporelementer i borebrønner i fjell på relativt enkelt vis. De store geografiske variasjonene i elementinnhold følger i hovedsak bergartene og deres kjemiske og mineralogiske sammensetning. Et klart eksempel på forholdet mellom geologi og grunnvann finner vi nord for Svelvik (vedlegg 4).
I samarbeid med Statens vegvesen har NGU utført geofysisk kartlegging med 2D resistivitet langs tunnelløpet Sandeide-Liavatnet, Ringveg Vest, Bergen. Det er totalt samlet inn 3,5 km resistivitetsdata, som så er prosessert og tolket. Det er tatt hensyn til eksisterende geologiske data fra kartlegging i tolkningen av de geofysiske dataene. Hensikten med dette var å påvise og karakterisere svakhetssoner forut for tunneldrivingen.
Vurdering av eventuell skade på brønn som følge av vegarbeid. Forslag til eventuelle utbedringer.
Anvisning av borested for vannforsyning til landsted, Os.
Beskriver vannstand og komminikasjonsforhold i forbindelse med prøvepumping.
A regional aeromagnetic survey has been carried out in the North Sea called the Central North Sea Aeromagnetic Survey 2010 (CNAS-10). The acquisition was carried out during the period 26 May – 12 October 2010. The airborne magnetic survey was conducted with constant flight-line orientations. In-lines were running E-W-oriented with perpendicular tie-lines N-S (c. -6° off geogr. N).
Fra østbredden av Dalevågen er det boret et flatt diamantborhull på 188,50 m. for undersøkelse i forbindelse med et vegtunnelprosjekt. Ved Dalevågen var det tildels vanskelige forhold for plassering av maskinen da fjellet stuper bratt i sjøen her. Boringen ble utført med en Longyear Junior bormaskin drevet med diselmotor og det ble nyttet kjerneutstyrfor 32 mm. kjernediameter. Selve boringen gikk bra, men fjellet var særlig i den siste halvdelen meget hardt å bore og kroneslitasjen var stor.
Based on the investigations of anorthosite in the Voss and Aurland area in Western Norway ten years ago, NGU did a shorter mapping and sampling of selected areas for A/S Polymer within the large anorthosite massif between Gudvangen and Mjølfjell. Localities that is suitable for producing the raw material of an initial test production was evaluated. Various localities seem to be suitable for this purpose.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk-forekomstene i hele landet. Grus- pg Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert.
I samarbeid med Sund kommune og NIVA har NGU utført kartlegging av skjell- sandressurser i Sund kommune, Hordaland. Denne rapporten presenterer resultatene av en stratigrafisk undersøkelse av 19 skjellsandkjerner tatt med vibrasjonsprøvetaker. Skjellsandens kvalitet og fornybarhet er vurdert.
Prøveboring i forbindelse med grunnvannsforsyning til Voss.
Forfatteren var sommeren 1994 engasjert av NGU for å gjøre et arbeid i Sunn- hordland i forbindelse med planlagt utgivelse av en publikasjon om Norges gullforekomster. Samtidig kunne Malmdatabasen gjøres ferdig for dette området. Rapporten beskriver resultatene av malmregistrering i Sunnhordland som om- fatter ca. 100 mineraliseringer. Disse er koordinatfestet og geologisk beskrevet. I tillegg er det gitt gruvehistoriske kommentarer av forekomstene og referanser.
Fern borebrønner i berg i området Lysefjorden / Fanafjorden ble prøvetatt hver 14. dag gjennom et helt år fra oktober 1998 til oktober 1999. Grunnvannsprøvene ble analysert for radon, pH, alkalitet, turbiditet, farge, 7 anioner og 30 kationer. Den naturlige grunnvannskjemien så ut til å være svært stabil gjennom året med unntak av de redoks-sensitive elementene Fe og Mn som varierte tilfeldig. NO3 var den eneste parameteren som hadde en klar årstidsvariasjon i samtlige borebrønner.
Som ledd i prosjekteringen av Mauranger Kraftanlegg inngår en tunnel under Folgefonni. NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske målinger for å bestemme istykkelsen langs profilet, d.v.s. over en lengde av ca. 6 km. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Høyden langs profilet varierte mellom ca. 1150 m.o.h. og ca. 1570 m.o.h. Snødekket varierte anslagsvis mellom 5 og 8 m. Det ble registrert istykkelser på opp til ca. 280 meter.
Grunnvannsforsyning div. steder i Kvam kommune.
Undersøkelsenes formål var å bestemme overdekkets mektiget samt lydhastigheten i fjell, hovedsakelig i tilknytning til prosjektering av tunnelutslag. Målingene ved Geitsjøen og Hølen (Kartblad 1515 IV, Heim) er behandlet i rapportens Del I. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
I forbindelse med NGUs undersøkelser på rutilførende eklogitter på Vestlandet er det utført petrofysiske og geofysiske undersøkelser ved Husebø, Meland kommune, Hordaland. Hensikten med dette var å vurdere om geofysiske målinger kunne gi interessant informasjon ved leting etter/kartlegging av denne type forekomst. Et forsøk på å kartlegget omvandlingsgraden fra ilmenitt til rutil ved hjelp av magnetometri og IP-målinger mislyktes.

Sider