Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

437 resultater
Mulighetene for grunnvannsforsyning for to boliger er vurdert. Forholdene er spesielt vanskelige, i det ene tilfelle p.g.a. forurensningsfare og i det andre tilfelle p.g.a. mange nærliggende brønner og borebrønner. Boreplasser er tatt ut, men boringene er helt eller delvis frarådet.
Vannverk i området er planlagt med bekkeinntak. Det er tatt ut 6 boreplasser for å forsøke å dekke vannbehovet helt eller delvis med grunnvann. 2 andre boringer er utført med akseptable resultater. Se også NGU-rapport til prosjekt nr. 2206.00, 8 oktober 1984.
Aktsomhetskart for jordskred og steinsprang er utarbeid for Askøy kommune. Arbeidet er utført som metodeutprøving i samband med at NGU utarbeider aktsomhetskart med nasjonal dekning. For steinsprang er det benyttet samme formelverk og metodikk som ved utarbeidelsen av det nasjonalt dekkende datasettet ’Aktsomhetskart for steinsprang’ som nå er tilgjengelig på www.skrednett.no.
Vurdering av mulige brønnskader i forbindelse med veianlegg. Forslag til overvåkningsprogram.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning.
Anorthositt til aluminiumsproduksjon. Status pr. 1/6-1978.
Setninger i grunnen er et alvorlig problem som truer kulturminnet Bryggen. Denne rapporten beskriver status og resultater fra pågående grunnvannsovervåking og hydrogeologisk modellering. Rapporten erstatter NGU-rapport 2005.080, "Hydrogeologisk modellering ved Bryggen, Bergen.
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Det er utført refleksjonsseismiske undersøkelser i følgende områder i Hordaland: Espeværsundet mellom Espevær og Bømlo, Hardangerfjorden ved Jondal, Langenuen mellom Stord, Huglo og Tysnesøy, Hardangerfjorden mellom Huglo og Halsnøy, Ytre Korsfjorden, Skånevikfjorden, Stokksundet mellom Bømlo og Stord og Aakrafjorden. Undersøkelsene skal danne grunnlag for samferdselsplanlegging, spesielt med tanke på faste veiforbindelser.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 38 steder på Vestlandet.
Austevoll kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene på Møkster, Litla Kalsøy, Stora Kalsøy og Hundvåkøy er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Austevoll kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Som grunnlag for beregning av vannbehovene er det brukt et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Kleberforekomsten i Skare ligger i en sprekksone i en amfibolitt (se NGU rapport 1182). Feltet er sterkt overdekket og kun små spredte blotninger av kleberstein finnes, vesentlig eldre driftsplasser. En diamantboring var derfor nødvendig for å avgjøre klebersteinens utbredelse, total masse, dens kvalitet under overdekket, mengden av eventuelle sprekker eller ødeleggende årer, slirer eller ganger.
Plass for et eventuelt borhull ble tatt ut. Risikobetont boring.
Gjelder vannforsyning til Bogøy-Holmefjord og Ådland. Det er tidligere gjort forsøk med boring i fjell, men resultatet negativt. Det er foreslått gjennomføring av undersøkelsen i Ådlandsdalen og Hope i forbindelse med uttak av grunnvann fra løsmateriale langs Ådlandselva og Hopselva.
På oppdrag fra Grøner A/S har NGU utført VLF og elektriske målinger over mulig vannførende sprekkesoner ved Stamnes, Vaksdal kommune. Hensikten var å finne fram til sannsynligvis best egnede lokaliteter for brønner. Det er målt i alt 9 profiler VLF og 3 profiler elektrisk motstandsmåling. Av disse viser 6 profiler interessante anomalier, og det anbefales boringer mot disse.
Plass for et eventuelt borhull ble tatt ut.
Jondal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Kommunen har ikke prioritert spesielle områder i forbindelse med GiN-prosjektet. Rapporten gir en generell omtale av grunnvannsmulighetene i Jondal kommune, basert på tilgjengelig geo- logisk bakgrunnsmateriale og en kort feltbefaring. Det er trolig gode mulig- heter for grunnvannsuttak fra løsavsetningene i området Jondal-Krossdalen. Rapporten inneholder også litteraturreferanser og referanser til tidligere utførte grunnvannsundersøkelser.
Under et sentralt beliggende platå på Litlabø var det ønskelig å skaffe seg et best mulig bilde av fjellets beliggenhet med sikte på aktuelle byggeprosjekter. I den anledning ble GM engasjert for å utføre seismiske dybdemålinger. Det ble utført vanlige refraksjonsmålinger. Seismogrammene ble stort sett dårlige og de har ikke gitt grunnlag for entydige tolkninger med hensyn på dypet til fjell.
I samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Vegkontoret i Hordaland utførte NGU i 1991 en undersøkelse av mulige pukkforekomster innen fylket. Målet var å finne egnede uttaksområder for pukk av god kvalitet for å dekke fylkets eget behov samt for eksport til det europeiske markedet. Totalt 28 forekomster hvorav 7 pukkverk/steinbrudd er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene.
Anvisning av borested for vannforsyning til skole.
Som bidrag til å belyse forholdene ved mulige fremtidige byggeprosjekter i Tyssedal, skulle overdekkets mektighet fastlegges ved seismiske refraksjonsmålinger langs en rekke profiler. De utførte målinger tyder på at det kun finnes et forholdsvis isotropt sjikt i overdekket. Lydhastigheten varierte noe fra sted til sted, mellom 400 m/s. og 800 m/s. I fjellet var hastigheten gjennomgående 5000 m/s.
I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Radøy. I Radøy ble det i løpet av toktperioden profilert ca. 100 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 46 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder.
Quantitative hardrock hydrogeology in a regional scaleJiri KrasnyPage(s): 7-14Download  4,8 MB
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. Grusregisteret for sørlige del av Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. Det er ingen registrerte sand-/grusforekomster i Bergen kommune, mens Fusa kommune har underskudd på sand og grus. I kommunene Samnager og Os er det begrensede sand-/grusressurser som er utnyttbare og har god kvalitet.
Etter oppdrag fra grunneier Morten Samskott ble en anortosittforekomst på hans eiendom nær Stalheimi, Voss kommune undersøkt med tanke på en eventuell utnyt- telse som naturstein. Den vestlige skyvegrensa for det store anortosittmassivet mellom Gudvangen og Mjølfjell krysser over eiendommen og anortositten inn mot grensa er omvandlet til en matt hvit marmorlignende variant.
Øygarden-regionen omfatter kommunene Fedje, Øygarden, Fjell og Sund. Kommunene i Øygarden-regionen er B-kommuner i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Øygarden kommune er vurdert i områdene Rong og Hernar. Sund kommune har prioritert områdene Vikso og Bjelkarøy. Vurderingene er gjort på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av kommunene, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunene.
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i Fedje. I Fedje ble det i løpet av toktperioden profilert ca 65 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 18 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte komuner i Hordaland, deriblant i Øygarden. I Øygarden ble det i løpet av toktperioden profilert ca 290 km med lett- seismisk utstyr, og det ble tatt 111 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i den nordligste del av Bømlo kommune. Denne delen av kommunen ble overført fra Fitjar kommune 1.januar 1995, og ble derfor ikke kartlagt under et tilsvarende skjellsandkartleggingstokt i Bømlo i 1994 (Ottesen & Bøe 1995).
Et ca. 4 km2 stort område ved Solesnes i Hardangerfjorden er blitt geologisk kartlagt. Innenfor en blastomylonittisk gneis opptrer en 10 m mektig og utholdende sone med en mørk, pen og glimmerrik skifer. Store deler av skifersonen er utdrevet og nedskrotet, men en har likevel fått påvist et nytt område med skifer mellom Stølshelleberg og Jonahorn. Dette området er ca. 200 m langt, med antatt lite overfjell, og er foreslått undersøkt nærmere ved prøverøsking eller begrenset prøvedrift.
NGU har en stående henvendelse fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider om å lete etter brukbar kleberstein til bygnings- og skulpturformål. Utfra opplysninger i NGU's bergarkiv ble en forekomst ved Skare, Odda i Hordaland valgt ut for befaring. Under befaringen ble det bestemt at forekomsten skulle diamantbores. Klebersteinen har en egnet farge, kornstørrelse og hardhet til bruk for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
Rosendal trenger i dag 1/2 m3 vann pr. min. i år 2000 vil det neppe overstige 1 m3 pr. min. Det anses sannsynlig at slike mengder grunnvann kan skaffes ved Kalvatrø. Det anbefales brønner bygget av kumringer. Prøvebrønnen ved Hattebergselvo anbefales undersøkt med hensyn til forurensningsvern, event. gravd dypere dersom den ikke allerede er tilfredstillende.
Basert på underlagsmateriale i NGU-rapportene 99.022, 99.049, 99.058, 99.062 og 99.077 og toksikologiske data anbefales følgende tiltaksgrenser for innholdet av arsen, bly og benso(a)pyren i jord eller sand i små barns lekemiljø: * Arsen: 20 m/kg jord * Bly: 150 mg/kg jord * Benso(a)pyren: 0.5 mg/kg jord * I alle barnehager og barneparker i kommunen (offentlige og private) bør jord eller sand i kontakt med trykkimpregnert trevirke fjernes i 1 meters bredde og 20-30 cm dybde og erstattes med ren
Denne rapporten bygger på data fra to tidligere rapporter om sand- og grusundersøkelser i kommunen (NGU-rapport 1806/18 og Stv.-rapp. nr. 19 oppdr. R-119 A) , begge utgitt i 1983. Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:20 000 eller på 1:50 000 der ØK ikke finnes.
This report compiles results from six separate studies linked by the common fact that they address absolute dating of initiation and reactivation of brittle faults, dike emplacement and regional unroofing around the Rift region, clearly demonstrate mutual and specific tectonic associations for the Late Paleozoic and Mesozoic that were only previously inferred from available data.
I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Austevoll. I Austevoll ble det i løpet av toktperioden profilert i overkant av 340 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 137 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder.
På oppdrag fra Bergen kommune har NGU kartlagt PCB-forurensningen i barns utelekemiljø i 4 borettslag og 3 skolegårder i Bergen. Bakgrunnen for dette arbeid ligger i NGU Rapport 2002.102 der det ble påvist PCB-forurensning i puss og maling på husfasadene, og også i jorden rundt bygningene. Det er påvsit PCB-konsentrasjoner som ligger over Folkehelseinstituttets anbefalte tiltaksgrense på 0,5 mg/kg i jord fra lekeplassene ved to skoler og ett borettslag.
NGU har utført en ny kartlegging av metaller og organiske miljøgifter i overfiatejord og sammenlignet resultatene med kartleggingen utført i 1998. Det ble utført analyser for de organiske forbindelsene polyklorerte bifenyler (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner(PAH) samt klorerte dioksiner/furaner. En svak antydning til høyere konsentrasjoner av organiske forbindelser er tilstede rundt forbrenningsanlegget, men et klart mønster kan ikke påvises.
Statens vegvesen Hordaland planlegger en undersjøisk tunnel under Nordås-strømmen i Bergen i forbindelse med bygging av Ringveg Vest. Som en del av forundersøkelsene til tunnelen, har NGU gjort borehullsinspeksjon med optisk televiewer i 5 borehull. Hensikten var å kartlegge fjellets oppsprekking over tunneltraseen under sjøbotn. De innsamlede data var av varierende kvalitet grunnet dårlig sikt og slam i borehullene. Dette kan skyldes dårlig rengjøring av borehullene.
To alternative plasseringer av et eventuelt borhull ble tatt ut.

Sider