Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

434 resultater
It has been possible with the aid of whole rock geochemistry to make a start at understanding the Caledonian volcanic belts in Norway, so that we can now progress beyond the stage of considering them under all-inclusive terms such as "greenstone", "basic volcanics" and other generalizations and begin to think in terms of specific magmatic types, e.g. island arc tholeiites, island arc calc-alkaline suites, ocean floor type lavas, etc..
I jni 1993 utførte NGU i samarbeide med Bentech Subsea A/S et tokt med F/F Seisma i Nordåsvannet sør for Bergen for å teste ut Bentechs grunn- seismiske system "Topas". Under toktet ble det kjørt 22 linjer (52 km), med Topas, og det ble tatt 6 kjerner ved hjelp av gravitasjonsprøvetaker. Høsten 1993 ble sedimentkjernene åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og forskjellige sedimentologiske og geotekniske parametre ble målt og be- skrevet.
Etter initiativ fra grunneier Bård Sandven ble en serpentinittforekomst i Mødalen på Kvamskogen befart. I området er det flere forekomster, men kun den klart største ble nærmere undersøkt. Den har et dagareal på omkring 500 x 300 m og består av en mørk grønn serpentinitt. Bergarten inneholder foruten serpentin, mye olivin og en god del magnetitt. Kromitt er også tilsede. Forekomsten er svært oppsprukket i overflaten, men synes å være relativt moderat appsprukket inne i serpentinitten.
Brev 3407/71G Kalland: Tilskuddsvann minst 600 l/t anbefales skaffet ved 1-2 anviste boringer i vekslende granittisk gneis og gabbro, med N-s steile sprekker som antas å være vannførende. Setermarka og Åråsvåg_ To boligfelt hvert med vannbehov 2500 l/t, antas å kunne skaffe dette vannet ved boringer i fjell på anviste steder. Bergartene er middels kornet foliert, hhv massiv grågrønn hornblendedioritt.
I samarbeid med Statens Vegvesen Vegdirektoratet og Region Vest, har NGU (Norges geologiske undersøkelse) utført geofysisk kartlegging i Endelausskogen og ved Ulvvatn i forbindelse med ny E39 mellom Svegatjern og Rådal i Bergen og Os kommuner. Hensikten med dette var å kartlegge mulige svakhetssoner som kan skape problemer under tunneldrivinga.
Etter anmodning fra fylkesmannen i Hordaland ble NGU bedt om å vurdere et kalksteinsfelt ute på Storsøy i Stord kommune. Kalksteinsmassivet dekker ca. 70% av øyas totale areal som er på ca. 210 mål. Kalksteinen er blågrå av farge, finkornet til tett og utpreget foliert. Den er vanligvis sterkt oppblandet med forskjellige forurensende komponent- er. Over store områder kan den best beskrives som en kalkglimmerskifer, noe som bekreftes av analyseresultatene.
To alternative plasseringer av et eventuelt borhull ble tatt ut.
Aktsomhetskart for jordskred og steinsprang er utarbeid for Askøy kommune. Arbeidet er utført som metodeutprøving i samband med at NGU utarbeider aktsomhetskart med nasjonal dekning. For steinsprang er det benyttet samme formelverk og metodikk som ved utarbeidelsen av det nasjonalt dekkende datasettet ’Aktsomhetskart for steinsprang’ som nå er tilgjengelig på www.skrednett.no.
Rapporten inneholder resultatene fra: I. Geologiske iaktagelser i forbindelse med en befaring med helikopter i området mellom Folgefonn og Hardangerfjorden (nedslgsfeltet for Mauranger Kraftanlegg). II. Geologiske detaljundersøkelser ved 1. overføringstunnelen Sanavatn - Møsevatn 2. overføringstunnelen fra østsiden av Folgefonna 3. kraftstasjonsområdet ved Austerpollen. III. Diamantboring ved Møsevatn og Dravledalsvatn.
Espe kvartsittforekomst i Ullensvang, Hordaland, ble sommeren 1979 undersøkt med henblikk på anvendelse til FeSi-framstilling. Bergartene i feltet; kvartsitt, leptitt og amfibolitt, kan antakelig korreleres med Telemark-suiten. Deler av forekomsten tilfredsstiller kravene til kvartsitt til FeSi. P.g.a. overdekket var det umulig ved overflatekartlegging og prøvetaking å danne seg et helhetsbilde av forekomsten. Videre undersøkelser i form av diamantboring og evt.
A regional aeromagnetic survey has been carried out in the North Sea called the Central North Sea Aeromagnetic Survey 2010 (CNAS-10). The acquisition was carried out during the period 26 May – 12 October 2010. The airborne magnetic survey was conducted with constant flight-line orientations. In-lines were running E-W-oriented with perpendicular tie-lines N-S (c. -6° off geogr. N).
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i den nordligste del av Bømlo kommune. Denne delen av kommunen ble overført fra Fitjar kommune 1.januar 1995, og ble derfor ikke kartlagt under et tilsvarende skjellsandkartleggingstokt i Bømlo i 1994 (Ottesen & Bøe 1995).
En oversikt over Jotundekkets anorthositt-forekomster i Nord-Hordaland og Indre Sogn.
Rapporten gir en geologisk beskrivelse av kvartsforekomster langs sørsiden av Hardangerfjorden som på basis av tidligere utførte kvartsundersøkelser i de kystnære områdene i Hordaland fylke er valgt ut for videre oppfølgning grunnet deres innhold av høyren kvarts (HRK). Undersøkelsene er utført av NGU med økonomisk støtte fra Regional UtviklingsProgram for Hordaland (RUP). Feltundersøkelsene er gjort av hydrotermale og pegmatittisk kvartsforekomster i Ullensvang, Kvinnherad og Sveio kommuner.
Som bidrag til å belyse forholdene ved mulige fremtidige byggeprosjekter i Tyssedal, skulle overdekkets mektighet fastlegges ved seismiske refraksjonsmålinger langs en rekke profiler. De utførte målinger tyder på at det kun finnes et forholdsvis isotropt sjikt i overdekket. Lydhastigheten varierte noe fra sted til sted, mellom 400 m/s. og 800 m/s. I fjellet var hastigheten gjennomgående 5000 m/s.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til små fellesvannverk.
Brev: 2882/70G Bergarten er mørk gneis gjennomskåret av et øst-vestgående sprekkesystem. To boringer ble anvist skrått, mot nord.
Eidfjord kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Maurset, Garen, Fet og Måbø er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Eidfjord kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannfor- bruk på 350 liter/person/døgn.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Alle kommunene som omfattes av denne rapporten har underskudd på sand og grus. Den eneste løsmasseforekomsten i området er Herdla i Askøy kommune. Askøy, Sund, Fjell og Øygarden dekker deler av byggeråstoffbehovet ved produksjon av pukk.
Vaksdal kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Dale, Vaksdal, Helle og Eidslandet er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefaringer. De aktuelle områdene på Dale og Eidslandet er tidligere undersøkt med sonderboringer og prøvepumping. Vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen.
Geology and petrochemistry of the Smøla-Hitra Batholith, Central Norway.Håvard Gautneb, David RobertsPage(s): 1-24
Brev: 3594/70G Skråboring 60o i retning N350 mot NV anbefalt tilbaketrukket fra sjøen i gneisgranitt, moderat oppsprukket.
Brev 1417/70G Anbefaling av nye boringer etter misslykket resultat av et hull. Behov: 400 l/t. Anbefaling 1: Nytt hull på anvist sted skrått 75o retning N80 mot ØNØ. Anbefaling 2: Bore videre 30 m fra 80 m til 120 m i eksisterende hull. For dypt hull vil gi saltvann.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema.
Rapporten viser ressursregnskapet for Hordaland fylke, med spesiell vekt på Bergen kommune. Bergen kommune har et forbruk av byggeråstoff som er like stort som forbruket i resten av Hordaland fylke til sammen. Uttakene i kommunen er ikke store nok til å dekke behovet og kommunen importerer totalt 66% av forbruket av grus og pukk.
Anvisning av borhullsplass for vannforsyning.
Malmen som forekommer i grubene består av nikkelholdig magnetkis. Dens elektriske ledningsevne er høy. Forekomstene opptrer i eller i umiddelbar nærhet av gabbrosoner og har stort sett form som avlange plater eller stokker. Undersøkelsene omfatter 6 felt (I - VI) som tilsammen har en utstrekning på ca. 25 km2. I ettertid har det vært vanskelig å plassere et par av feltene (V og VI) nøyaktig inn på de topografiske kartblad.
Brev 1432/71G Anbefalt boring i massiv fyllitt med kvartslinser: N390 mot N, skrå 60o, mot to kryssende knusningssoner. Sjøvannsinntrengning er lite sannsynlig hvis det bores som anvist.
13 kvartsittforekomster i indre Hardanger ble befart og prøvetatt i løpet av vel en uke i august-september-1978. En av forekomstene, Espe, er av slik kvalitet, mengde og beliggenhet at den er teknisk-økonomisk interessant og verdt nærmere undersøkelser. Et undersøkelsesprogram er foreslått.
I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante.

Sider