Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

236 resultater
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste.
Forekomstene i Jondal ble befart 11.12.2000 med sikte på å belyse egenhet for drift innen områder foreslått regulert til drift. En forutsetning som stadig blir tydeligere i området er at utnyttbar skifer må være av god muresteinskvalitet. Prøveuttak på toppen av åsen under Jonshorn (ST2 og ST4) har kastet mer lys over forekomstens beskaffenhet; muresteinskvaliteten er generelt ikke særlig bra, og brukbart hellefjell begrenser seg til 5,5. meters mektighet.
Bergen kommune skal utføre en ROS-analyse der skredfarevurdering av bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Norges geologiske undersøkelse har laget et forslag til hvordan denne delen av ROS-analysen bør gjennomføres. Forslaget består av et prosjekt delt i tre faser: Fase I: Grovkartlegging. Påvisning av områder med potensiell skredfare, Fase II: Detaljkartlegging og vurdering av farenivå i de områder som ble pekt ut i Fase I. Fase III: Forvalting av resultatene fra Fase II.
Det er foretatt en kartlegging av områder som kan være egnet til uttak av fjell for produksjon av pukk til eksport. Den geografiske plasseringen av lokalitetene er på kyststrekningen mellom Vest-Agder og Hardangerfjorden. Til lokaliseringen er benyttet topografiske kart, berggrunnskart, kommuneplaner og tilgjengelige pukkrapporter for deler av leteområdet.
Tre steder for skiferuttak er spesielt undersøkt: Nordheim - Kyte, Vetlehagen og Møn. Det er utført mineralogiske undersøkelser som viser at glimmeret ikke alltid opptrer slik at vi får slette spalteflater. Det er videre gjort en vurdering av den totale sonemektigheten og kvaliteten av denne sammenstilt i tektono-stratigrafiske søyler. Skiferpotensialet i de forskjellige feltene er vurdert med tanke på drift/fortsatt drift.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kinsarvik area in July and August 2015. The primary purpose of the survey was to see if there is uranium bearing bedrock in and next to Kinsarvik where there are great problems related to high indoor radon concentrations. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 400 line km, covering an area of 80 km2.
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy 'Seisma' for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i Fjell. I Fjell ble det i løpet av toktperioden profilert ca. 205 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 101 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
Grunnvannsforsyning til veganlegg (bru) ved Stamneshella er vurdert. Behovet antas å være ca. 500 l/t og fjellboreplass er anvist.
Alternativ borehullsplassering for mislykket borehull i vekslende glimmer- skifer, gneisglimmerskifer.
Vurdering av brønnskader i forbindelse med veianlegg, anvisning av nye bore- plasser.
Muligheter for å skaffe grunnvann til 9 små forsyningsenheter (enkelthus, gardsbruk o.l.) er vurdert. Boreforslag i fjell er angitt.
Fitjar kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Eide-Engevik, Osterneset, Agasøster og Øyane er vurdert på grunn- lag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter. Områdene er pekt ut av Fitjar kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350/liter/person/døgn.
I 1978 foretok C.O. Mathiesen en befaring av Statens bergrettigheter på jern på Gymmeland og Seilfald, og i 1979 utførte T. Sørdal og H. Kalvøy magnetiske målinger over Gymmelandsforekomsten. Gymmeland er den største av disse to, men er bagatellmessig i økonomisk forstand. Seilfald, en liten linse, er nærmest utdrevet.
Vannforsyning til glattkjøringsbane, antatt drikkevannsbehov på ca. 200 l/t. mot ujevningsmagasin. To fjellboringsalternativ er anvist.
Tysnes kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i områdene Våge, Flatråker, Reksteren og Godøysund er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt korte feltbefar- inger. Områdene er pekt ut av Tysnes kommune, og vurderingene av grunnvanns- mulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunn- laget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/person/ døgn.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 17 steder.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Masfjorden og Vaksdal er relativt godt forsynt med sand og grus av god kvalitet. I Lindås er det lite naturgrus igjen, men byggeråstoffbehovet blir i stor grad dekket ved stor pukkproduksjon. Osterøy har ingen løsmasseforekomster av betydning.
Anbefaling om utprøving av grunnvannsmuligheter i løsavsetninger i Ådlands- dalen. Fjellboring til så stort vannverk frarådes.
I forbindelse med "Prosjekt vannforsyning" (PROVA) har NGU i 1997 gjennomført grunnvannsundersøkelser for seks forsyningssteder i Jondal kommune, Hordaland fylke. Grunnvann fra løsmasser er vurdert for Jondal sentrum, Herand og Øvre Krossdalen. Oppgitte vannbehov er henholdsvis 200 000,100 000 og 50 000 l/døgn Feltundersøkelsene har omfattet befaring, georadarundersøkelser, løsmasse- boringer for kapasitetstesting og uttak av vannprøver og masseprøver.
Sveio kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Ørevik-Valevåg, Tittelsnes, Kvalvåg-Fjon, Håvardsholm, Røykenes og Erre-Oa er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Omrtådene er pekt ut av Sveio kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vann- behov fra kommunen. Vannbehovene er beregnet etter et vannforbruk på 350 liter/person/døgn.
Anvist skråboring (fjell) for vannforsyning til enebolig.
Grunnvann til industriområde, - 600-900 l/min. er vurdert. Det anbefales forundersøkelser med tungt utstyr etter grunnvann i løsmasser for kartlegging av evt. grunnvannsressurser før utbygging igangsettes i fjellet.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukk- registeret etablert i Hordaland fylke. Registeret gir en oversikt over forekomstene av sand, grus og pukk, deres beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret presenteres i tekst, i tabeller og på kart. Det er tilsammen kartlagt 246 sand- og grusforekomster og 28 pukklokaliteter i Hordaland. Det samlede volum av sand og grus er anslått til 198 mill. m3.
Anvisning av borested for vannforsyning til feriehjem.
For å høyne kunnskapsnivået og for dermed å bli bedre i stand til å plukke ut interessante forekomster og områder for nærmere undersøkelser, er det utført befaringer av malmforekomster i Hordaland sommeren 1977. 3 hovedområder har vært gjenstand for oppmerksomhet; Bergensmrådet (Fe, Ti, Cu, Ni-forekomster), Hardangerfjordområdet (Cu,Zn-forekomster) og Bømlo-området (Au, Cu-forekomster). Det gis en kort beskrivelse av de befarte forekomster, og en vurdering av de enkelte forekomster og av forek
Kvam kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i om- rådene Fykse, Mundheim, Ytre Ålvik, Tørvikbygd, Kvamskogen og Steinsdalen er vurdert på grunnlag av studier av eksisterende kartmateriale og rapporter, samt feltbefaring. Områdene er pekt ut av Kvam kommune, og vurderingene av grunnvannsmulighetene er gjort i forhold til oppgitte vannbehov fra kommunen. Grunnlaget for beregning av vannbehovene er et vannforbruk på 350 liter/ person/døgn.
NGU og Folkehelsa har undersøkt innholdet av bly, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB) i jorden i 72 barnehager, barneparker og lekeplasser i Sentrum-, Løvstakken-, Landås- og Laksevåg bydeler i Bergen. Det øverste jordlaget i de undersøkte lekearealer er i varierende grad forurenset med bly, PAH og PCB. Resultatene er brukt i en helserisikovurdering. Det foreslås tiltak i 21 av de undersøkte lekeraler.
Gjelder vannforsyning til Bogøy-Holmefjord og Ådland. Det er tidligere gjort forsøk med boring i fjell, men resultatet negativt. Det er foreslått gjennomføring av undersøkelsen i Ådlandsdalen og Hope i forbindelse med uttak av grunnvann fra løsmateriale langs Ådlandselva og Hopselva.
Uttak av boreplasser for vannforsyning til eneboliger og gårdsbruk, i alt 14 forskjellige steder.
På oppdrag fra Askøy kommune har NGU utført en gradientanalyse, gjort en kort befaring og gitt generelle råd om hvordan kommunen bør arbeide med problemstillinger knyttet til skredfare. De vedlagte kartene (på CD) viser kun hvor bratte skråningnene er og fremstiller ikke skredfare. Helningsklassene som er benyttet her er 27-30 grader, 30-38 grader, 38-45 grader og større enn 45 grader.
Vannforsyning bolig Sellevoll, Alversund.
Forkortet: Kvartsitter, pegmatitter og hydrotermale kvartsganger i forskjellige deler av Hordaland er rekognoserende prøvetatt med henblikk på identifikasjon av forekomster og områder av mulig økonomisk interesse. Dette har resultert i påvisning av et betydelig antall pegmatittiske og hydrotermale kvartsforekomster i sydlige deler av fylket som inneholder kvarts av høy renhet, noe som gir grunnlag for optimisme med henblikk på mulighetene for industriell utnyttelse. Følgende situasjoner er
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i Fedje. I Fedje ble det i løpet av toktperioden profilert ca 65 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 18 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.
I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte komuner i Hordaland, deriblant i Øygarden. I Øygarden ble det i løpet av toktperioden profilert ca 290 km med lett- seismisk utstyr, og det ble tatt 111 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder.

Sider