Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

636 resultater
The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrrane-linking successionR. Bøe, B.A. Sturt, D.M.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
Det var ønsket å få vurdert om et planlagt borehull for ledningsfremføring av vann- og kloakk ville skade eller ødelegge en nærliggende borebrønn.
Vannverket som forsyner ca. 350 boliger får vann fra borebrønner i fjell. Det var nå behov for flere brønner, og 2 borepunkter ble tatt ut på grunnlag av befaring og geofysiske målinger.
Anbefaling om videre boring/sprengning i mislykket borehull. Hjelper ikke det, må nytt hull bores etter anvisninger i rapporten.
NGU har på oppdrag for Jernbaneverket Utbygning utført geologisk kartlegging og strukturgeologiske undersøkelser i området langs planlagt jernbanetrase fra Skøyen via Sandvika til Asker. På grunnlag av tilgjengelige data og feltarbeid er det satt sammen berggrunnsgeologiske kart i M 1:10000 med tverrprofil for omtrent hver kilometer.
I samarbeid med Statoil har NGU utført undersøkelser av pløyespor og synkegroper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på sokkelen. Denne endelige rapporten summerer opp resultatene fra undersøkelsene i felt og på laboratoriet. Med Brøyt-X er det grav to grøfter ned til 2,5 m dyp og med 54 mm stempelprøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på tre forskjellige steder.
Det var ønsket vann til et hønseri. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen som ble gjennomført for å gjøre informasjonen bedre tilpasset dagens behov for grunnlagsdata i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. I de kommunene som omtales i rapporten er det bare Aurskog-Høland som har sand- og grusforekomster som gjør kommunen selvforsynt med slike masser i de nærmeste åra. Det som tas ut brukes i dag som betongtilslag.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen som ble gjennomført for å gjøre informasjonen bedre tilpasset dagens behov for grunnlagsdata i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. De kommunene som beskrives i rapporten er alle underskuddskommuner på sand og grus. I mange er det ikke registrert sand og grusforekomster i det hele tatt, mens andre har få og lite utnyttbare ressurser.
Nittedal kommune har prioritert ett område hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Nittedal kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende datamateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
I Oslo og Akerhus ble det i 1988 registrert et uttak av sand, grus og pukk på totalt 3.76 mill m3. Av dette var 25% sand og grus og 75% pukk. Det er stor transport av masse mellom kommunene i regionen. Totalt ble 1.43 mill m3 av massene transportert ut av uttakskommunen, og dette utgjør 38% av det totale uttaket. Det ble importert 1.07 mill m3 sand, grus og pukk fra andre fylker. Dette utgjør 22% av forbruket i regionen.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve pr. 25 km2 innenfor et område på 110.000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4 390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av alle underprøvene innenfor kommunen. Disse 159 samleprøvene ble analysert på 23 syreløselige elementer: Al, Ba, Be, Ca, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Ni, P, Pb, Sc, Sr, Ti, V, Zn og Zr.
Det var ønsket vann til en planlagt utbygging av 130 leiligheter. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0,18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
På eiendommen er det en borebrønn som er blitt forurenset av kloakk. Forslag til tiltak for å bedre forholdene blir gitt.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Oslo, Asker, Bærum, Oppegård og Lørenskog kommuner. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er ikke registrert sand- og grusforekomster av betydning for forsyningssituasjonen. Flere store pukkverk driver innenfor regionen. Disse bryter på fjell- forekomster av til dels meget god kvalitet.
Radiometriske bilmålinger er utført på 8 kartblad i Østfold (Akershus). Av disse er 3 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 56 anomalier på kartbladene av disse ligger 53 anomalier i Østfoldgranitten. De øvrige 3 anomalier ligger i gneiser. Det ble ikke registrert noen sterke anomalier på kartbladene. Østfoldgranitten viser en aktivitet på 100 - 300 1/s, gjennomgående 200 - 250 1/s.
Helse Øst RHF vurderer å flytte energilageret knyttet til det planlagte varmepumpeanlegget ved Hovelsrud gård. NGU har på oppdrag fra Helse Øst RHF organisert og gjennomført grunnundersøkelser av det aktuelle området. Det er utført refraksjonsseismikk og testboringer med borehullslogging, prøvepumping og termisk responstesting. Undersøkelsene viser at området består av grunnfjellsbergarten dioritt overdekket med leire.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunnsgeologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Rapporten gir en generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på disse målingene og på berggrunnsgeologiske tolkningskart. Innenfor deler av Gjerdrum kommune er det påvist noe forhøyet stråling.
Hyttefeltet forsynes med vann fra en borebrønn, ca. 60 m. dyp, kapasitet ca. 1 500 l/t. I perioder er det behov for mer vann. Det bor i alle fall bygges et utjevningsbasseng, og ny boreplass ble tatt ut.
Det var ønsket ny vannkilde til Gamlehjemmet, E - verket og Preste- gårdsfeltet. De to første stedene var eksisterende brønner blitt forurenset, på Prestegårdsfeltet trengte boligfeltet mer vann. Steder for nye brønnboringer i fjell ble tatt ut.
2005: Det er gjort borehullslogging i fem kombinasjonsbrønner og tre diamantborehull i forbindelse med forundersøkelser for planlagt jernbanetunnel mellom Sandvika og Lysaker. Hensikten var å påvise sprekker, vannførende sprekker eller andre svakhetssoner som kan ha betydning for fjellets stabilitet. Det ble funnet to vannførende soner i samme borehull, Kb3, som til sammen gir ca 850 l/time.Denne brønnen er artesisk og gir trolig mye mer vann ved pumping.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunnsgeologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Dette ble gjennomført for å gjøre databasen bedre tilpasset dagens behov, og for å tilrettelegge informasjonen for bruk i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. De syv kommunene som beskrives i rapporten er alle underskuddskommuner på sand og grus. I mange er det ikke registrert sand og grusforekomster i det hele tatt, mens andre har få og lite utnyttbare ressurser.
Prøvetaking av grunnvann i forbindelse med forurensning fra flyplassen.
Geological setting of the Pb-Zn-Cu mineralization in the Mjønesfjell area Nordland, northern NorwayKent Grimm, Henrik StendalPage(s): 1-11
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til transformatorstasjon.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig. Felles rapport med 0-75300 og 0-75301.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan den måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på disse målingene og på berggrunnsgeologiske tolkningskart.
Tre seismiske profil ble målt i Kjølstad grustak for å kartlegge grusreservene. Vanlig refraksjonsmetode ble brukt med instrumentene Trio ABEM. Løsmassetykkelser på opptil 25 m. ble påvist. De tørre massene ser ut til å ligge rett på fjell. Hastigheten i massene er i selve grustaket 350 m/sek. Den øker vestover, 400 - 500 -og 550 m/sek. Målingene ble utført i pent vær av to personer. Resultatene ble beregnet og overlevert oppdragsgiveren før hjemreise.
Ås kommune har prioritert to områder hvor mulighetene for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Ås kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er gjort med bakgrunn i eksisterende data. Det er ikke foretatt befaringer eller feltarbeid. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Uttak av borplass i gneisbergarter for vannforsyning til hytte.
Uttak av borplass i gneisbergarter for vannforsyning til hytte.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Etter oppdrag fra Forsvarets Bygningstjeneste (FBT), Hamar har NGU utført geofysiske målinger over tre deponier og to tankanleggsområder ved Gardermoen flystasjon, Ullensaker kommune, Akershus. Metodene som ble anvendt var magnetometri, elektromagnetiske målinger (EM 31) og georadar. I deponiområdene har det for en stor del vært mulig å kartlegge omriss av deponiene. Det var ikke mulig å kartlegge dyp eller volumforhold i deponiene.

Sider