Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

636 resultater
Sammnedrag også på engelsk. 28 grunnvannsprøver fra borehull i fast fjell i tre norske berggrunnsprovinser er analysert for 222-radon, uran og thorium, samt en rekke hoved- og spor- elementer. Medianverdier var på 290 Bq/l, 7,6 ug/l og 0,02 ug/l for henholds- vis Rn, U og Th, med maksimumsverdier på 8500 Bq/l, 170 ug/l og 2,2 ug/l. Vanlig foreslåtte drikkevannsgrenser ligger i området 8-1000 Bq/l for radon, og 14-160 ug/l for uran.
Fjellets beliggenhet skulle forsøkes bestemt ved seismiske refraksjonsmålinger langs et ca. 3 km. langt profil fra Berger til Asak. NGU ble anmodet av professor Olav Holtedahl om geofysisk bistand til geologiske arbeider i traktene. De utførte målingene gir ikke sikre holdepunkter om løsmassenes sammensetning. Nesten langs hele profilet er det leirjord i terrengoverflaten. Det ble registrert overdekninger som varierer i mektighet fra 30 til 80 meter.
Ved videreføring av E6 fra Jessheim mot Dal, vil vegtraseen passere et område med kvartærgeologiske verneinteresser. De ulike vegtraseene påvirker områdets karakter i ulik grad. Verneinteressene er knyttet til Li-deltaets sentrale parti ved Hauerseter. Det glasifluviale deltaet har et topp-punkt med radiære smeltevannsløp. Ved kanten av proksimalskråningen ligger en pent utviklet eolisk rygg. Området er foreslått vernet av daværende statsgeolog S.R. Østmo.
Ved boring i lavabergarter har en kommet inn i en uanminnelig massiv porfyr som opptrer i Lommedalsområdet ( rombeporfyr nr. 6 ). Det er vanlig at en må bore gjennom denne bergarten uten å finne vann. I dette tilfelle kom vanninnslaget på 128 meters dyp, og det ble ikke aktuelt å benytte den al- ternative borplass som ble tatt ut under befaringen.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd, Co, Cu, Fe, Mn, Mo, Ni, Pb, V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart, redusert inn på A4-format.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Forsøksmålingene med georadar ble utført for å få belyst nytteverdien av denne målemetoden for NGUs virksomhet. Målingene omfatter 6 profiler med samlet lengde 16 km. Hovedvekt er lagt på undersøkelse av breelvdeltaet ved Garder- moen i tilknytning til kartlegging av byggeråstoff og grunnvannsforhold, men for mer variert utprøving av metoden ble det også målt på noen andre lokaliteter i Ullensaker kommune. Metoden har gitt geologisk informasjon ned til 12-20 meters dyp i breelv- deltaet.
Det var ønsket vann til en bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til to hytter. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Brønnen på eiendommen til Haldor Lakselv var ødelagt av kloakktilsig. Sted for boring av ny brønn ble tatt ut.
En borebrønn på eiendommen hadde gitt godt vann, men var nå forurenset. Forslag til tiltak for å få bedre vannkvalitet blir gitt.
Det var ønsket grunnvann til et planlagt boligfelt. Aktuelle steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket grunnvann til en planlagt utbygging for ca. 200 - 300 leiligheter. Steder for prøveboring av brønner i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket å få en vurdering av om jernbanens tunnel hadde ødelagt vanntilførselen til en brønn.
Spregningsarbeider ved kommunalt grøfteanlegg kan ha ført til forurensning til borebrønn fra forurenset myr via benkesprekker som faller slakt mot syd- sydvest. Grøften avskjærer og drenerer vekk daler av nedbørsfeltet, noe som har gitt redusert vannføring i borebrønnen.
Nannestad kommune har ønsket å få vurdert mulighetene for grunnvannsforsyning i tilknytning til eksisterende kildeområde til tre av sine vannverk. Nannestad kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende grunnlagsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig i forhold til oppgitt vannbehov.
NGU har på forespørsel fra Asker kommune v/kirkevergen, C. Falchenberg, bidratt med løsmassegeologisk grunnlagsdata av potensiell kirkegårdsgrunn ved Østenstad kirke. Berggrunnen er lettforvitrelige, marine sedimentære bergarter med strøk nordøst-sørvest. I dalbunnen ligger marin silt og leire over berggrunnen. Noe sand og grus (strandavsetninger) ligger over leira og silten. Dalsiden over ca. 70 moh. domineres av skarpkantet, sandig, grusig forvitringsmateriale.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. I Nittedal kommune er det registrert 25 forekomster med sand og grus.
Rapporten presenterer en modell for framstilling av geologiske temakart for bruk i kommuneplanens arealdel. Rapporten omhandler temaene byggeråstoff, grunnvann og verneverdige kvartær- geologiske forekomster, Hvert tema blir presentert på et temakart og konklusjonene fra disse er sammenstilt på et geoplankart. Innenfor de ulike temaer er detaljer skilt ut og vist i stor målestokk. Tema er valgt ut fra hvilke problemstillinger som er til stede.
Det er tatt ut 5 mulige lokaliteter for borebrønner beregnet på håndpumper til felles vannforsyning. Forholdene synes relativt gunstige hva vannmengde angår, og med en håndpumpes begrensede uttak er det lite sannsynlig at det vil oppstå saltvannsproblemer.
Avløpsvann fra en slakteriavfallsbedrift infiltreres i grunnen. For å undersøke om grunnvannet var forurenset, ble det etablert to prøvetakingsbrønner. Løsmassenes lagdeling ble kartlagt og sedimentene ble analysert m.h.p.absorberte forurensninger. Grunnvannets bevegelse og forurensningspåvirkning ble undersøkt. Ca. 25 m3 avløpsvann/døgn (P=4,1 mg/1, KOF=2 500 mg/1) infiltreres med arealbelastning lik 3 cm/døgn i siltig sand. Umettet sone er ca. 30 m.
En gårdbruker som henter vann fra en ile klaget over at den ble tom når naboen vannet jordene med vann fra borebrønn i fjell ca. 400 m. unna. Det blir gitt en vurdering av årsakssammenhengen.
Langtidsdrenering mot en kloakk-tunnel har senket grunnvannet slik at eksi- sterende borebrønn har sviktet. Plassering av ny brønn som skal bores nesten ned til nivå med tunnelsålen.
Det var ønsket vann til et landsted. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var planlagt å bygge ut et boligfelt. Steder for brønnboringer i fjell ble tatt ut.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
I delprosjekt A (Forundersøkelser) av FoU-prosjektet "Miljø- og samfunnstjenelige tunneler" (2001-2003) er det lagt vekt på forbedre forundersøkelsene gjennom å utvikle nye teknikker eller ta i bruk kjente teknikker på en ny måte.
Tre brønner var meldt skadet etter fremføring av kloakktunnel i området. En vurdering av mulig årsakssammenheng blir gitt.
Vannverket ønsket tilleggsvann fra borebrønner, heldst i nærheten av et planlagt vanntårn. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vurdering av grunnvannsforsyning til hytte, Feiring. Bergarten er steilt- stående kalkstein og skifer.
Det var ønsket ny vannforsyning til en bolig, etter at eksisterende brønn var blitt forurenset. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Anvisning av borested for vannforsyning til prosjektert enebolig.
Gjerdrum kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Gjerdrum kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende underslagsdata. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.
Iforbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler", her kalt Tunnelprosjektet, har NGU utført geofysiske målinger innenfor tre områder langs tunneltraseen Jong - Asker i Asker og Bærum kommuner. Hensikten med undersøkelsen var uttesting av nye teknikker i forbindelse med forundersøkelser for tunneler.
To boreplasser ble tatt ut.
Anvisning av borested for vannforsyning til 4 hytter.
Norges geologiske undersøkelse fikk i oktober 1990 i oppdrag fra FBT/HR å undersøke løsmasser og grunnvann ved Trandum militærleir for mulige forurens- ninger. De hydrogeologiske undersøkelsene viser store variasjoner i hydrau- lisk konduktivitet. Den gjennomsnittlige nettohastigheten i området mellom Trandum fyllplass og Forsvarets brønnområde er beregnet til 1,58 m/døgn.
Vannverket forsynes fra en borebrønn, men de må ha mer vann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.

Sider