Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

63 resultater
Timely identification of subsidence is important in order to ensure that remediation efforts are successful. Even if subsidence cannot be prevented or stopped, it must be accounted for in new construction planning. Identification and monitoring of ground deformation can be accomplished using a number of surveying techniques. Levelling and GPS are both expensive and the number of benchmarks that can be controlled is limited.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over parts of Krokskogen, Nordmarka, and northward into Hadeland. The sources of many prominent anomalies from the helicopter survey were not immediately evident. Ground visual and geophysical follow-up was necessary in order to identify them. The methods employed were magnetic profiling and magnetic susceptibility measurements, DC resistivity sounding, borehole resistivity logging, VLF profiling, and radiometric profiling.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Forkortet: I 2003 ble det tatt ut i overkant av 0.9 millioner tonn sand og grus og produsert ca. 2.7 millioner tonn pukk (knust fjell) i Akershus fylke. I Oslo ble det produsert 0.9 millioner tonn med pukk til ulike byggeformål. 86% av Oslo og Akershus' totale uttak av sand og grus foregikk i Ullensaker. Øvrige kommuner med sand- og grusuttak var Nannestad, Nes, Eidsvoll, Fet, Aurskog-Høland, Sørum og Hurdal. Størst pukkproduksjon var det i Oslo med nær 900.000 tonn.
Som et ledd i NGUs satsning på geologi i Oslo-regionen (GEOS) er det arbeidet med påvisning av dypforvitring. Arbeidet er støttet økonomisk av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Undersøkelsen har vist at dypforvitring finnes i Norge, og at denne kan skape store problemer vedanlegg i fjell. Studier foretatt av den svenske geografen Lidmar-Bergström viser at denne dypforvitringen finnes på Østlandet, langs Sørlandskysten opp til Jæren og i deler av Trøndelag.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
I delprosjekt A (Forundersøkelser) av FoU-prosjektet "Miljø- og samfunnstjenelige tunneler" (2001-2003) er det lagt vekt på forbedre forundersøkelsene gjennom å utvikle nye teknikker eller ta i bruk kjente teknikker på en ny måte.
Geology and structural evolution of the Precambrian rocks of the Oslofjord - Øyeren area, Southeast Norway.Ole GraversenPage(s): 1-50 + ka
The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrrane-linking successionR. Bøe, B.A. Sturt, D.M.
NGU har på oppdrag for Jernbaneverket Utbygning utført geologisk kartlegging og strukturgeologiske undersøkelser i området langs planlagt jernbanetrase fra Skøyen via Sandvika til Asker. På grunnlag av tilgjengelige data og feltarbeid er det satt sammen berggrunnsgeologiske kart i M 1:10000 med tverrprofil for omtrent hver kilometer.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen som ble gjennomført for å gjøre informasjonen bedre tilpasset dagens behov for grunnlagsdata i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. De kommunene som beskrives i rapporten er alle underskuddskommuner på sand og grus. I mange er det ikke registrert sand og grusforekomster i det hele tatt, mens andre har få og lite utnyttbare ressurser.
I Oslo og Akerhus ble det i 1988 registrert et uttak av sand, grus og pukk på totalt 3.76 mill m3. Av dette var 25% sand og grus og 75% pukk. Det er stor transport av masse mellom kommunene i regionen. Totalt ble 1.43 mill m3 av massene transportert ut av uttakskommunen, og dette utgjør 38% av det totale uttaket. Det ble importert 1.07 mill m3 sand, grus og pukk fra andre fylker. Dette utgjør 22% av forbruket i regionen.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Oslo, Asker, Bærum, Oppegård og Lørenskog kommuner. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er ikke registrert sand- og grusforekomster av betydning for forsyningssituasjonen. Flere store pukkverk driver innenfor regionen. Disse bryter på fjell- forekomster av til dels meget god kvalitet.
Rapporten er en oppsummering av resultatene fra oppdateringen av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. Dette ble gjennomført for å gjøre databasen bedre tilpasset dagens behov, og for å tilrettelegge informasjonen for bruk i arealplanlegging både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. De syv kommunene som beskrives i rapporten er alle underskuddskommuner på sand og grus. I mange er det ikke registrert sand og grusforekomster i det hele tatt, mens andre har få og lite utnyttbare ressurser.
På oppdrag fra Jernbaneverket Utbygging har NGU utført en oppgradering av det geologiske og geofysiske grunnlagsmaterialet langs planlagt jernbanetrasé Oslo - Ski og framstilt dette i digital form.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
Thermal response tests (TRT) are widely used to measure the effective thermal conductivity and borehole resistance in a well. The gained data serve as the basis for the dimensioning of larger ground-source heat-pump installations with closed loop systems. The influence of groundwater flow on a TRT in fractured aquifers is not well understood. An attempt to quantify the influence of groundwater was done by pumping of groundwater from a nearby well during the TRT.
Acoustic methods including GeoSwath 250 kHz interferometric sonar and TOPAS parametric sub-bottom profiler have been used to determine the volume of dredged sediments disposed in the natural submarine depression at Malmøykalven in the inner Oslofjord since the beginning of the Oslo harbor remediation project in 2006.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukk- registeret etablert i Oslo og Akershus fylker. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er totalt kartlagt 191 sand- og grusforekomster og 26 pukkverk i Oslo og Akershus. Det samlede volum sand og grus er beregnet til 450 mill.kubikkm.
Denne veilederen er ment å brukes ved forvaltning av forurensningsforskriftens kapittel 2: Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.
Som en del av prosjektet "Aktsomhetskart for grunnforurensning i Oslo" er det gjort en evaluering av dagens disponeringsløsninger for rene og forurensede gravemasser i Oslo/Akershus samt en estimering av fremtidige mengder gravemasser. I tillegg er det gjort en vurdering av hvorvidt Oslo/Akershus trenger et byjordsdeponi. Det finnes flere måter å beregne mengden gravemasser, men ingen av dem gir et absolutt svar.
På Sørlandsbanen ble det registrert 53 radioaktive anomalier, 25 av disse bør undersøkes nøyere. Fem anomalier er knyttet til breksjer og forkastninger, inkludert den store grunnfjells-breksjen. Undersøkelse av breksjer mellom Kongsberg og Kristiansand må vurderes. Et anomalieområde mellom Tyrivann og Langen (kartbl. 1613 I og 1613 II) bør undersøkes. I Hommegranittens nordgrense (kartbl. 1311 IV), ble det registrert flere anomalier. Hommegranitten vurderes målt med gammaspektrometer.
Bakgrunnsstrålingen på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo varierer stort sett mellom 10 og 25 i/s på den måleskala som brukes av NGU. Syv radioaktive anomalier med styrke 115-155 i/s ble registrert på denne banestrekningen. Omlag 10 km syd for Oppdal ble det registrert en anomali på 115 i/s. Den er sannsynligvis knyttet til skyveplanet for Trondheimsdekket. Denne anomali bør undersøkes nærmere. I Øvre Drivdal og ved Kongsvoll ble det funnet fire anomalier på 125-155 i/s.
Av kommunene Eidsvoll, Hurum, Nannestad, Nes og Ullensaker er Ullensaker den som har de største sand- og grusressursene. Med et totalt volum på ca. 150 millioner m3 er Gardermoavsetningen en av landets største forekomster. Etter detaljerte undersøkelser er ca.
Varmestrømmen i grunnfjelsområdet antas ut fra studier på 70-tallet å være rund 60 mW/m2. Varmeledningsevnen for vannmettede bergarter antas å være for: grunnfjellsbergartene 3,4 W/mK kambrosilurske overdekket 3,0 W/mK gang-og dypbergartene (syenittene) i Oslofeltet 2,2 W/mk (usikker) På grunn av lav varmeledningsevne antas temperaturgradienten å være betydelig høyere i gang- og dypbergartene i Oslofeltet enn i grunnfjellsområdet.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over part of Nordmarka, an area immediately northwest from Oslo. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. Approximately 3260 line-kilometers of VLF, radiometric, magnetometric, and electromagnetic data were acquired, covering an area of approximately 650 sq km, mostly over the area covered by NGUs Oppkuven mapsheet.
Det var ønsket ny vannforsyning til en forstmesterbolig og til et gårdsbruk. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
NGU har foretatt en undersøkelse av konsentrasjonen til noen utvalgte uorganiske og organiske mijøgifter i overflatejord rundt forbrenningsanlegget på Klemetsrud sør i Oslo kommune. Kartleggingen er første ledd i et forsøk på å overvåke miljøstanden i overflatejord rundt et stort forbrenningsanlegg. Det planlegges en tilsvarende undersøkelse etter en periode på ca. 10 år.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag,Cd,Co,Cu,Fe,Mn,Mo,Ni,Pb,V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert til A4 - format.
Undersøkelsen ble utført som et ledd i den generelle geokjemiske kartlegging av Norge. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Cd,Co,Cu,Fe,Mn,Mo,Ni,Pb,V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart, redusert til A4 - format.
NGU has been acquiring airborne data in the Oslofjord area from early eighties until 2011. Some of the airborne surveys were performed by NGU itself and some of them were contracted to surveying companies e.g. Fugro, SGU. These airborne data were presented in various reports and stored as separate grids and databases for individual surveys. Later, it seemed necessary to compile this data together and present them as a single grid data.
In connection with the detailed planning of new double track railway tunnel approx. 23.5 km long from Oslo to Ski, the Geological Survey of Norway (NGU) on request from the Norwegian Rail Road Authority (Jernbaneverket Utbyggingsdivisjonen) conducted an upgrade of the geological and geophysical background material at a regional scale and delivered it in a digital form in 2007 (Lutro et al. 2007).
Med kvartærgeologisk kart (løsmassekart) i M 1:25 000
Extra thin sections have been made of Ordovician black (alum-) shale samples collected at two different localities and one waste pile in the greater Oslo area.
Oslo og Akershus er en tett befolket region som opplever en stor befolkningsvekst og tilhørende behov for investeringer i bygg og anlegg. Prognoser viser at det er behov for stor tilgang på grus og pukk på kort og lang sikt. All bygging og infrastruktur er avhengig av grus og pukk og det er viktig at tilgangen på ressurser er god. Det betyr at det er i disse områdene tilgangen må være størst. Flere av de registrerte forekomstene i regionen er allerede båndlagt.
Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste kalksteinsprovinsene med tilhørende forekomster innenfor GEOS-området. Det er 4 områder med forekomst av kalksteiner der det har vært drift tidligere: Totenområdet, Lunnerområdet, Oslo-Drammen-Holmestrandområdet og Skien-Langesundområdet.
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.
Chemical analyses of main, minor and trace elements have been made of Ordovician black (alum-) shale samples collected at two different localities and one waste pile in the greater Oslo area. The study is aimed at identification of differences between black shales from different localities by using main and trace element concentrations in whole rock for "fingerprinting".

Sider