6 resultater
Det er utviklet et apparat for måling av varmeledningsevnen til bergartsprøver. Målinger på bergartsprøver fra Akershus viser en variasjon i varmeledningsevnen mellom 2,1 og 3,7 W/ m.K. Sandsteiner, gneiser og basalter har god varme- ledningsevne, mens gangbergarter og porfyrer har dårlig varmeledningsevne. Målingene viser også at prøver med høyt kvartsinnhold eller bånding- og ligna- mentstruktur har god varmeledningsevne.
Akershus fyulkeskommune planlegger nye sykehus på Lørenskog og på Ski. De vurderer å benytte grunnvarme. Den mest aktuelle grunnvarmeløsningen for begge de planlagte sykehusene er fjellanlegg med varmepumpe og med mange geunne brønner (ned til 300 m). Løsmasseoverdekningen i området rundt de planlagte sykehusene ble vurdert ut fra tilgjengelie data, og berggrunnen ble kartlagt ved feltbefaring. Varme- ledningsevnen ble målt på relevante bergartprøver.
Dette samarbeidsprosjektet mellom Norges geologisk undersøkelse (NGU) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har som hovedmål å utvikle en metodikk for kartlegging av energipotensialet fra fjellbrønner. NGU har gjort over 250 målinger av varmeledningsevne på 87 bergartsprøver fra et forsøksfelt i Asker og Bærum. Målingene er foretatt på et egenutviklet apparat og det er gjort sammenligninger med andre forskningsinstitusjoner som benytter andre måle- teknikker.
Geologiske undersøkelser samt energi og økonomiske beregninger viser at et borehullbasert energilager kombinert med varmepumper er et svært gunstig energialternativ for det planlagte sentralsykehuset ved Lørenskog. En testbrønn ble boret ned til 245 m. Borehullslogging viser at berggrunnen består av dioritt gjennomskåret av utallige pegmatittganger og enkelte mørke ganger. Sprekker forekommer hyppig, men ingen kritiske knusningssoner er observert. Grunnvannsstrømningen i området er moderat.
Varmestrømmen i grunnfjelsområdet antas ut fra studier på 70-tallet å være rund 60 mW/m2. Varmeledningsevnen for vannmettede bergarter antas å være for: grunnfjellsbergartene 3,4 W/mK kambrosilurske overdekket 3,0 W/mK gang-og dypbergartene (syenittene) i Oslofeltet 2,2 W/mk (usikker) På grunn av lav varmeledningsevne antas temperaturgradienten å være betydelig høyere i gang- og dypbergartene i Oslofeltet enn i grunnfjellsområdet.
NGU har gjort borehullsinspeksjon med Optisk Televiewer i en grunnvannsbrønn ved Sollihøgda Vannverk i Bærum kommune. Vannverket har i perioder hatt problemer med sandkjøring og høyt kimtall. Hensikten med inspeksjonen var å se om det var spesielle områder i borehullet som kunne forsårsake sandinnstrømning eller innstrømning av vann med andre egenskaper enn i brønnen for øvrig. Det ble også målt vanntemperatur, elektrisk ledningsevne i vannet og naturlig gammastråling langs hele hullet.