14 resultater
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
Gravde brønner for 2 gårdsbruk vil etter all sannsynlighet bli ødelagt ved fremføringen av den nye E6 gjennom Eidsvoll.
Endresens borebrønn antas ødelagt av grave/sprengningsarbeider i nivå med kildehorisont under B1 -basalten.
Lillomarkskapellet ligger ved en sprekkesone med gode brønnboringsmuligheter, men har sitt kloakkutslipp nettopp på det stedet hvor det burde ha vært boret brønn. Avløpsanlegget bør legges om med tett tank for klosettavfall før boring foretas. Det er tatt ut 2 alternative borplasser.
I forbindelse med prosjektet "Geofysikk i vannprospektering fra sprekksoner i fjell" ble det utført IP, ledningsevne, SP, VLF og magnetiske målinger over sprekkesoner ved Torvet, Nesodden kommune og ved Vivestad, Ramnes kom- mune. Hensikten var å kartlegge sprekkesonenes beliggenhet samt finne de mest aktuelle borplassene med henblikk på vanngivingskapasitet. Målingene gav interessante VLF- og ledningsevneanomalier, og utfra måledata er det anvist borhull.
Geology and structural evolution of the Precambrian rocks of the Oslofjord - Øyeren area, Southeast Norway.Ole GraversenPage(s): 1-50 + ka
Asktjern/Blaker fellesvannverk kan av økonomiske årsaker på det nåværende tidspunkt ikke utføre boringer etter det alternativ som ble foreslått i NGUs tidligere rapport. Det er tatt ut 3 boreplasser vest for de eksisterende boringer. Dette alternativet er ikke så godt som det tidligere er foreslått, men også her er muligheter for gode resultater. Boringene er foreslått mot en del av reservoaret som ikke vil bli vesentlig belastet av eventuelle senere boringer etter NGUs første forslag.
Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.
Et område ved Kjensmotjern i Nes kommune er undersøkt m.h.p. mulighetene for uttak av grunnvann fra fjell. Ni aktuelle borpunkter er anvist på grunnlag av flyfototolkning og feltbefaring. Forekomstnavn og -koordinater: Kjensmotjern 360 560
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 191 lokaliteter i Akershus fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UMT-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:870 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.