25 resultater
I Elsjøfeltet kan tre typer kontakt-metasomatiske malmer skilles ut: 1) Sinkblende-magnetkis og sinkblende-magnetitt malmer, henholdsvis i hedenbergitt-granat og granat-epidot skarn i omvandlede 1-2 m tykke kalksteinslag 2) Sinkblende-magnetitt-blyglans-Bi-sulfosalter i granat-epidot skarn langs forkastninger i hornfelser. 3) Sinkblende-magnetkis i hedenbergitt-granat-skarn i omvandlede bitumenøse kalklinser.
Alunskiferen i Kongen og Røros gruve inneholder store skarnomvandlede marmorlinser som sannsynligvis er knyttet til spesielle stratigrafiske nivåer. Disse bergarter er lokalt gjennomsatt av små syenittganger. Skarnlinsene fører ofte rik sinkblendemineralisering. Alunskiferen er metamorfosert til biotitthornfels eller omdannet til granatgrafittskarn langs kanten av linsene. Begge bergartstyper er anriket på uran. Bergartene synes foldet om akser som stuper 20-30° mot vest.
Malmmineraliseringene inne Djupdalen og Abbortjern gruve er knyttet til tynne kalkhorisonter på henholdsvis 10 og 1-2 meters tykkelse. Disse er omvandlet til hedenbergitt-granat skarn som fører sinkblende og magnetkis. Innenfor Abbortjern gruvefelt opptrer også kvarts-breksjeganger i prekambriske gneiser, som fører sinkblende, magnetkis, kopperkis og blyglans. De to sistnevnte mineraler er kun sporadisk anriket i skarnet. Begge malmforekomster er kontrollert av store regionale forkastninger.
740 aktive bekkesedimenter ble prøvetatt med 250 meters avstand i alle bekker. De ble analyserte på Cd, Mo, Pb og Zn. Resultatkartene viser anomalier fra alle elementene som det er analysert på, og som bør følges opp.
Fra hvert prøvetakingssted er det samlet inn 4 prøver. To aktive bekkesedi- menter midt i bekken og to humusholdige prøver fra bekkekanten. Alle prøvene ble analysert på Mo, Ag, Cd, Pb, Zn, Cu, Ni, Co, Fe, Mn og V, midtprøvene etter oppslutning i varm HNO3. Sideprøvene ble både analysert ved direkte opp- slutning og etter forutgående forasking. Analyseresultatene er behandlet statistisk ved hjelp av frekvensfordelinger og korrelasjonsberegninger, resul- tatene for bly er også fremstilt på kart.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til serveringssted.
Forslag til drenering av for høy grunnvannstand, Drøbak kirkegård.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. 2 alternative bore- plasser ble tatt ut. Bergart sliregneis med hovedstrøk nord - nordvest - nordsydøst, nær loddrett fall.
Boreplass for brønnboring i fjell ble tatt ut. Bergart finkornet sliregneis.
Boreplass for brønnboring i fjell ble tatt ut. Bergarten er finkornet gneis og noen amfibolittlag.
Boreplass for brønnboring i fjell ble tatt ut. Bergart lys grå gneis med Amfibolittlag.
Grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Kvartsittisk gneis. Boreplass tatt ut.
Det var ønsket vann til 2 gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut til hver gård. Bergart begge steder sliregneis.
På tomten var det boret 2 brønner, begge uten vanninnslag av betydning. Det ble anbefalt visse tiltak, som siste alternativ ble det tatt ut bore- sted for en ny borebrønn. Bergarten er sliregneis.
I forbindelse med sprenging av en kloakkgrøft, ble det påstått skade på 2 borebrønner i fjell. En vurdering av mulig årsakssammenheng blir gitt.
Anvisning av borested for vannforsyning til boliger.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til hytte.
Uttak av borplass i varierende vulkanske bergarter for grunnvannsforsyning til 2 - 3 husstander.
Vurdering av muligheter for brønnboring i basalt og underliggende lagpakke av sedimenter og porfyrer. Mulighetene for å få vann før en har passert 125 - 150 m. basalt er meget små. Muligheter for vann i underliggende lag er gode.
Uttak av borplass i gneisbergart for vannforsyning til gårdsbruk.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til hytte.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til hytte.
Uttak av borplass i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til enebolig.