76 resultater
Gikling ligger i Sunndalen i Møre og Romsdal. Dalen har VNV-ØSØ retning, bratte dalsider og U-form dannet av iserosjon. I Sunndalen har 11 historiske fjellskred forekommet og 5 nye potensielle fjellskred er identifisert (Figur 1, Saintot et al., 2008). Et av de nye potensielle fjellskredene er den ustabile gravitasjonsskråningen Gikling, som først ble kartlagt av Henderson & Saintot (2007) og senere mer detaljert kartlagt av Saintot et al. (2008, NGU rapport 2008.049).
Målet med rapporten er å foreta en analyse av norske interesser i forhold til mineralressurser. Analysen gir en kortfattet fremstilling av hvilke ressurser Norge har og verdensmarkedet (tilbuds- og etterspørselstrender). På dette grunnlag pekes det på noen norske interesser, både muligheter i Norge og trusler mot forsyninger som er viktige for norsk industri.
Kulemøllemetoden er gjeldende europeisk testmetode for bedømmelse av tilslagsmaterialets egnethet mht.piggdekkslitasje. Kulemøllemetoden utføres med testing av to parallelle prøver fra det samme materialet. Det stilles krav til størrelsen på avviklet mellom parallellene i forhold til gjennomsnittet for de to prøvene. I forbindelse med revisjon av metoden er det ønskelig å få vurdert om kravet til avviket er optimalt.
Rapporten gir en geologisk beskrivelse av kvartsforekomster langs sørsiden av Hardangerfjorden som på basis av tidligere utførte kvartsundersøkelser i de kystnære områdene i Hordaland fylke er valgt ut for videre oppfølgning grunnet deres innhold av høyren kvarts (HRK). Undersøkelsene er utført av NGU med økonomisk støtte fra Regional UtviklingsProgram for Hordaland (RUP). Feltundersøkelsene er gjort av hydrotermale og pegmatittisk kvartsforekomster i Ullensvang, Kvinnherad og Sveio kommuner.
På MAREANOs høsttokt med G.O. Sars i 2009 ble det tatt sedimentprøver for miljøundersøkelser på 5 prøvetakingsstasjoner på Eggakanten, vestlige del av Tromsøflaket og dyphavssletten i Nordland VII. Sedimentene ble analysert for innhold av følgende tungmetaller: bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn) og elementene arsen (As) og barium (Ba).
Rapporten oppsummerer feltarbeid og analyser fra kartlegging av ustabile fjellsider i Troms høsten 2010 under prosjekt ROS Fjellskred i Troms. Av 103 potensielt ustabile fjellsider ble 17 fjellsider besøkt eller rekognosert av geologer i 2010. Av disse var 12 ikke tidligere besøkt av geologer. Videre ble 12 fjellsider innmålt med differensiel GPS (dGPS) og 7 fjellsider ble skannet med bakkebasert laser (lidar).
I tidsrommet 1976-1978 ble store deler av Barentshavet mellom Norge og Svalbard prøvetatt i forbindelse med petroleumsprospektering. Prøvetakingen ble utført i regi av Oljedirektoratet. Det ble til sammen tatt 1065 kjerner med gravitasjonsprøvetaker. Førtifire kjerner (enten hele kjerner eller seksjoner av kjerner) er undersøkt og beskrevet i denne rapporten. Prøvene var tidligere lagret hos Oljedirektoratet i nesten 30 år før de ble transportert til NGUs lager på Løkken.
A very short background information and description of the soapstone deposits in the Linnajavri area are presented. The main focus is to present a catalogue for the soapstone types by photos and scanned slabs. The intension is to inform dimension stone companies of a possible future resource. The conclusion is: In the bodies of soapstone in the Linnajavri area several types of soapstone are located, with different texture and decorative structures.
For hele området som omfattes av MINN-prosjektet fantes det på lager prøver av mineraljord (morene) som opprinnelig ble samlet inn gjennom første halvdel av 1980-årene, med en gjennomsnittlig prøvetakingstetthet på 1/50 km2 gjennom prosjektene Nordkalotten og Nordland-Troms geokjemi. Disse prøvene har vært lagret på NGU i 25-30 år.
To områder er kartlagt i Kristansand området med hensyn på etablering av pukkuttak. Området ved Kjevik domineres av en rødlig granitt med antatt god til middels kvalitet. Pga. den homogene berggrunnsgeologien ansees området som tilfredsstillende kartlagt mht. omfang av antall materialtekniske prøver. Geologien innenfor Krogevann området er mer varierende, men domineres av ulike gneis varianter.
Fjellområdet ved Mannen og Børa har yore kjent som potensielt fjellskredområde sidan slutten av 1990-talet. Årlege målingar med GPS sidan 2006 viser at fjellsida ved Mannen er i rørsle med ca 5 cm/år. Dette blir understreka av tydeleg skredaktivitet i delar av fjellsida. Mannen vart karakterisert som eit høgrisikoobjekt i 2008 og arbeidet med å overvake fjellsida har kome godt i gang. Måleresultata vil vere med på å auke forståinga av det ustabile fjellpartiet.
This report describes a one-day field trip to observe relationships between brittle normal faults and landscape evolution on a post-glacial passive margin.
A shallow water area east of Trondheim harbour in the Trondheimsfjord has been used as test site to study the impact of towed bottom gear on seafloor sediments in the frame of the SOSS project (Safe Operations of Subsea Systems).
Rapporten presenterer program, deltagerliste og sammendrag av foredrag og postere for "Det 20. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi" ved NGU 14.-15. februar 2011. Rapporten inneholder sammendrag av 21 foredrag og 7 posterpresentasjoner.
Mannen is an unstable rock slope located in Romsdalen in Møre og Romsdal county. The most active part is located in the uppermost part of the slope and has an estimated volume of 2.5-3 Mm3 and moves with a velocity of approximately 4-5 cm/year. Since 2009, the unstable rock slope at Mannen is under continuous monitoring by the Åknes/Tafjord Beredskapssenter IKS. A 138 m deep, vertical cored borehole has been drilled in 2010 in the uppermost part of the Mannen rock slope.
Gravity and magnetic data were acquired in the area of Eidsøra, close to Tingvollfjorden, where different segments of the Møre-Trøndelag Fault Complex are proposed. The new data assist in identifying the fault segments and to gain a better understanding of its subsurface expression. In total 265 new gravity stations were established in an area of 4x4 km, and 14 magnetic profiles were measured.
Denne undersøkelsen inngår i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - marint, der skjellsand er en av naturtypene som kartlegges. Skjellsandressursene i Hordaland ble i stor grad kartlagt på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet, med unntak av Austrheim og Fitjar. Det ble derfor bestemt å kartlegge skjellsand i disse to kommunene etter samme metodikk som tidligere, med hovedfokus på skjellsand som en ressurs.
I samarbeid med Statens vegvesen, Region Nord har NGU (Norges geologiske undersøkelse) utført geofysisk kartlegging ved den planlagte tunneltraseen mellom Hunstad og Bodøelv langs riksveg 80 i Bodø. Det ble målt 4 profiler med en samlet lengde på 2,4 km med metoden 2D resistivitet, som er en elektrisk målemetode som angir den elektriske motstanden i fjellet.
In the framework of Rogfast undersea tunnel project, the Norwegian road authorities, western region, have cored four locations along the tunnel trace. The report contains the results of the geological logging of several of these cores from drilling at four locations. The first core comes from Alstein, an island between Randaberg and Kvitsøy, and displays the typical intrusive mainly gabbroic rocks of the Karmøy Ophiolite unit.
I samarbeidsprosjektet mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU) ble grus- og pukkforekomstene i kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal befart høsten 2009. I løpet av vinteren 2010 er Grus- og Pukkdatabasen for disse kommunene oppdatert og informasjonen lagt til rette for planlegging på samme måte som det er gjort i resten av fylket. Det er i dag liten aktivitet når det gjelder uttak av sand og grus i regionen.
Norsk kystkultur handler om mer enn skuter, sild og småbruk i fjæra. Stein har også spil en rolle. Både som byggemateriale i grunnmurer, moloer og kaier, men også som næringsvei.
Evenesområdet og deler av Ballangen inneholder forekomster av kalsiumkarbonat som kan tenkes å kunne bli attraktive som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter. Viktige faktorer i denne sammenheng er lavt innhold av karbonatbundet jern og mangan, fortrinnsvis under 250 ppm Fe+Mn; tilsvarende ønskes lavt innhold av magnesium, fortrinnsvis under 1 % MgO. I tillegg er det nødvendig at mineralogien er slik at det faktisk kan la seg gjøre å produsere høyverdige produkter.
Denne rapporten er en veileder som omhandler bruk av 2D resistivitetsmålinger for å kartlegge kvikkleireområder (også 1 D-målinger i sonderingshull er berørt). Veilederen tar for seg de eksisterende erfaringer knyttet til bruk av 2D resistivitetsmålinger for kvikkleirekartlegging, med eksempler fra prosjekter hvor metoden har vært brukt. Metoden er ikke en erstatning for tradisjonelle geotekniske undersøkelser som prøvetaking og sonderboringer, men kan være et verdifullt supplement.
I oppfølgende studier av tidligere arbeid har NGU utført geofysisk kartlegging med 2D resistivitet på tvers av tunnelløpet Holm-Holmestrand, nord for Holmestrand i Vestfold fylke. Det er samlet inn ca. 800 meter resistivitetsdata, som så er prosessert og tolket. Det er tatt hensyn til eksisterende geologiske data fra kartlegging i tolkningen av de geofysiske dataene. Hensikten med dette var å følge opp svakhetssoner som ble kartlagt under tidligere kartlegging i 2009.
The Møre-Trøndelag Fault Complex (MTFC) is a key structural element in mid-Norway. 2D resistivity profiling and shallow refraction seismics have been carried out to resolve the near surface structures of the fault in the area of Tingvollfjorden. Here two of the main segments of the MTFC are evidenced by the topography (Tjellefjorden Fault and Fannefjorden Fault). In total a series of seven resistivity profiles and one refraction profile will be presented in this report.
This report documents the hydrochemical analyses performed on water samples collected during field expedition during the summer of 2010 to the Martaiga gold mining province (Kemerovo Oblast'), the Goryachii Istochnik and Chazhemto spas (based on deep oil exploration wells) in the north of Tomsk Oblast' and various sites in and around the city of Tomsk - all in south-western Siberia.
Geometry and vertical extent of the late Weichselian ice sheet in northwestern Oppland County, NorwayBjørn Follestad, Ola FredinPage(s): 1-19
Aktsomhetskart for jordskred og steinsprang er utarbeid for Askøy kommune. Arbeidet er utført som metodeutprøving i samband med at NGU utarbeider aktsomhetskart med nasjonal dekning. For steinsprang er det benyttet samme formelverk og metodikk som ved utarbeidelsen av det nasjonalt dekkende datasettet ’Aktsomhetskart for steinsprang’ som nå er tilgjengelig på www.skrednett.no.
Jernbaneverket planlegger å bygge dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. Langs Mjøsa, i parsellen Minnesund – Kleverud, er det planlagt to tunneler. I den forbindelse har NGU gjort borehullslogging i åtte private grunnvannsbrønner på Morskogen-Korslund. Hensikten var å fremskaffe data om fjellkvalitet, grunnvann og geologi. Brønnene var i daglig bruk så pumpe og slanger måtte trekkes opp før logging kunne utføres.
I forbindelse med tunnelprosjektet Fv. 659 Nordøyvegen, fastlandsforbindelse med undersjøiske tunneler og broer mellom Brattvåg, Hestøya, Lepsøya, Haramsøya, Flemsøya/Skuløya, Fjørtoft og Harøya, har NGU utført bergrunnsgeologisk og strukturgeologisk kartlegging. Det er tidligere påpekt at fjellområdet nordvest for Nogva, Brandalsryggen, er ustabilt. Det ble derfor valgt å legge tunneltraseen utenfor dette ustabile fjellpartiet.
As a consequence of the Chernobyl accident, several areas in Norway received radioactive fallout. One of these areas is the eastern part of Jotunheimen in central Norway. Immediately after the accident in 1986, the Geological Survey of Norway (NGU) performed airborne gamma-ray spectroscopy in central Norway. At that time, it was not possible to calculate reliable radionuclide concentrations, and the data were presented as total counts per second.
NGU har utført geofysisk logging i et 300 m dypt borehull på øya Alstein som ligger midt mellom Randaberg og Kvitsøy nordvest for Stavanger. I prosjektet E-39 Rogfast planlegges undersjøisk tunnel under Boknafjorden/Kvitsøyfjorden og målingene var en del av forundersøkelsene. Hensikten med borehullet og loggingen var å lokalisere et tidligere indikert skyveplan samt kartlegge geologi og fjellkvalitet ned til tunnelnivå. Hullet ble filmet med optisk televiewer.
Årsrapporten gir en oversikt over den virksomheten Norges geologiske undersøkelse (NGU) har hatt innenfor Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN) i 2010.
Evaluation of quality control results of total C and S, total organic carbon (TOC), cation exchange capacity (CEC), XRF, pH, and particle size distribution (PSD) analysis. Rigorous quality control (QC) is one of the keystones to the success of any regional geochemical mapping programme.
Radon er et kjent problem i inneluft i Norge, som kan føre til lungekreft. Radon dannes kontinuerlig fra uran som forekommer naturlig i bergrunnen. Berggrunnen kan være en kilde for radongass til bolighus, men en mindre kjent kilde er tilslagsmaterialet som brukes i betong som pute under huset og dreneringsmasser rundt. Disse massene kan komme fra pukkbergarter med høye urankonsentrasjoner, som igjen kan gi høye konsentrasjoner av radongass innendørs.
TrønderEnergi har, i samarbeid med Oppdal og Sunndal komrnuner, gjennomført et prosjekt med sikte på å endre deler av manøvreringsreglementet for Driva kraftverk i Sunndalen. Gjevilvatnet er hovedmagasin for kraftverket og målet med endringene i reglementet er å bedre fyllingsforholdene i magasinet ved å minske pålagt slipping av magasinvann til Driva elv i sommerhalvåret. Regulanten ønsker gjennom dette å imøtekomme klager fra grunn-og hytteeiere angående påståtte ødeleggelser, bl.a.
I samarbeid med Statens Vegvesen Vegdirektoratet og Region Vest, har NGU (Norges geologiske undersøkelse) utført geofysisk kartlegging i Endelausskogen og ved Ulvvatn i forbindelse med ny E39 mellom Svegatjern og Rådal i Bergen og Os kommuner. Hensikten med dette var å kartlegge mulige svakhetssoner som kan skape problemer under tunneldrivinga.
Georadarmålingene i Kristiansand kommune er lokalisert til både Kristiansand by, Torridalen og Topdalen. Målingene er utført i tilknytning til den kvartærgeologiske kartleggingen som nå utføres i området av NGU, men det er lagt betydelig vekt på kommunens ønsker om å få bedre oversikt over grunnforholdene, spesielt løsmasseavsetningene langs elvene Otra og Topdalselva.
Fra 2008 er det innført krav om miljøsaneringsrapport og avfallsplan for alle rive- og rehabiliteringsarbeider, med innlevering til kommunene for godkjenning. En gjennomgang 14 rive- og rehabiliteringsprosjekter fra Bergen viste at få av rapportene kunne dokumentere med prøver og kjemiske analyser om rivemassene inneholdt PCB eller var rene. I gjennomsnitt ble det tatt én materialprøve per prosjekt.
For the past three years NGU has worked on 25 unstable and potentially unstable rock slopes in Sogn og Fjordane. In addition Fjærlandsfjord, Hyenfjord and Årdalsvatnet were systematically mapped for deposits of prehistoric and historic rock slope failures onshore and with help of a bathymetry. Mapping on land included structural mapping of ten sites by on-site field mapping and nine sites by remote structural mapping using terrestrial laser scanning technology (TLS).

Sider