20 resultater
Aeromagnetic data from the Røst Basin (RAS-03) were acquired in 2003 and compiled with neighbouring data-sets. The new Ra 3 compilation (Røst Aeromagnetics 2003 consisting of LAS-89, NAS-94, VAS-98 and RAS-3) has been reprocessed and subsequently merged with the SPT-93, NGU-69, NGU-73 and NRL-73 surveys in addition to the mainland of Norway aeromagnetic grid data. A compilation of the existing gravity data in the area has also been carried out.
I forbindelse med prosperktering etter talk/kleberstein i Linnajavri-området i Indre Hamarøy i Nordland ble det sommeren 2002 gjort en kort rekognosering for å se om de ulike glimmerskifrene i området kunne ha noe økonomisk potensiale. Begrunnelsen for dette var blant annet at Foslie har beskrevet en garbenskifer fra Hurre som uvanlig vakker. Skiferområdet på Hurre (Sørområdet) ble besøkt og skiferen prøvetatt.
Forekomstene på Nonsfjellet og Vassheia har vært kjent i 125 år og har vært undersøkt i flere perioder. Det er drevet noen korte synker for å undersøke forekomstene. De er sink-bly (Zn-Pb) forekomster med et lavt kobberinnhold og lavt innhold av jernsulfider. Mineraliseringene som utgjør forekomstene sitter i opptil de-tykke bånd med massiv malm og i tillegg sulfidimpregnasjoner i tykkere bånd.
I 1996 ble det ved NGU utabeidet planer for et landsdekkende karbonatprogram: "to locate and characterise Norwegian carbonate deposits and provinces of economical interest". Evenes-området ble valgt ut som det første som skulle evalueres. Undersøkelsene har i hovedsak vært begrenset til geologisk nykartlegging og kjemostratigrafisk aldersdatering av de ulike typene av kalkspatmarmor og dolomittmarmor i området. Resultatene fra kartleggingen er oppsummert i NGU Rapport 2002.088.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, etter oppdrag fra Lødingen kommune, kartlagt mulightene for uttak av grunnvann fra fjell som alternativ vannkilde til Offersøy ofg Rinøy vannverk. Undersøkelsen ble, i samarbeid med oppdragsgiver, avgrenset til områder langs vannverkenes eksisterende ledningsnett. Generelt viser kartleggingen at fjellet i omårdene rundt vannverkene er godt oppsprukket og at det er gode muligheter for uttak av grunnvann fra fjell.
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer.
En hel rekke melangesoner og tulknyttede ultramafiske linser med klebersteinsforekomster er tidligere kartlagt innenfor det som er benevnt Linnajavri Nordområde, dvs. den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellgryggen Gaskavarre i SØ. Det er gjort magnetiske modellberegninger av den antatt største ultramafittkroppen , linsen Cohkul-1 (jfr.
Ved Nasafjell på Saltfjellet opptrer en større forekomst av hydrotermal kvarts like opp mot grunnfjellsvinduet inn mot svenskegrensa. NGU har kartlagt og prøvetatt forekomsten. Kjemiske analyser er blitt utført med bl.a. laserablasjon for å fastlegge nivået på gitterbundne forurensninger. Forekomsten inneholder 2-3 millioner tonn, tilgjengelig ved dagbruddsdrift. Større volumer er tilgjengelig i dypet.
Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein.
NGU har bistått Værøy kommune med utbedring av grunnvannsbrønnene på Sørlandet vannverk. Skred et al. 1999 (NGU Rapport 98.156) Og Hansen (1999) beskriver vannkvalitet og kapasitet før utbedringer, samt forslag til utbedringer. Gaut et al. (NGU Rapport 2001.052) tar for seg oppfølgingen av de foreslåtte utbedringene og forslag til arealrestriksjoner rundt brønnene på Sørlandet, Breivika og Nordlandet.
Sommeren 2002 urførte NGU refleksjonsseismisk kartlegging i Ternholmfjorden, Stabbfjorden og Valværfjorden i Meløy kommune, Nordland. Formålet med undersøkelsene var å foreta en videre kartlegging av forkastningsmønster og utbredelse av sedimentære bergarter påvist under en rekognoserende undersøkelse i 1998.
Plotteversjon 2006
Plotteversjon 2005
Plotteversjon 2005